Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4441 Specialisation in Educational Leadership 1 Course description
- Course name in Norwegian
- Fagfordypning i utdanningsledelse 1
- Study programme
-
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Curriculum
-
FALL 2024
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Ingen ut over opptakskrav
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
- avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
- dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
- dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
- inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap
Ferdigheter
Studenten kan
- gjennomføre en læreplananalyse
- lede analyseprosesser i personalet
- utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
- lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
- lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap
Generell kompetanse
Studenten kan
- identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
- ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
- se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
- kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring
Content
Emnet har fire temaer:
Tema 1: Tolke og forstå læreplanverket
Gjennom temaet vil studentene utvikle sine ferdigheter i analytisk kompetanse gjennom arbeid med styringsdokumenter, forskning og egne fortolkningsrammer gjennom studier av:
- hvilke ideer som ligger til grunn (ideenes læreplan)
- hvordan teksten skrives fram og hvilke begreper som anvendes i det skriftlige dokumentet (den formelle læreplanen)
- hvordan læreplanverket settes inn i en utdanningspolitisk sammenheng uttrykt i ulike styringsdokumenter (den oppfattede læreplan)
- hvordan læreplanverket kan tilpasses og implementeres i skolens praksis (den operasjonaliserte læreplan)
- hvordan den nye praksisen kan evalueres og utvikles gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring (den erfarte læreplan)
Tema 2: Skape en felles forståelse på skolen av sentrale begreper og prinsipper i læreplanverket
Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å lede læreplananalysen i personalet på en slik måte at:
- lærerne får innsikt i hva som er de sentrale prinsippene i læreplanverket
- lærerne får innsikt i hvordan de samsvarer/ikke samsvarer med skolens praksis
- ledere og lærere kan skape en felles retning i det videre læreplanarbeidet
Tema 3: Bruke læreplanverket til å lede ansattes lærings- og utviklingsarbeid
Formålet med dette temaet er å møte den utfordring som tidligere evaluering av læreplaner har vist, at aktørene i skolesektoren omtolker reformer i sitt eget bilde og i hovedsak fortsetter en praksis som de utførte tidligere. En ansvarliggjøring kan skje gjennom at læreres kompetanseutvikling bygges på følgende forutsetninger:
- lærere må sikres en bedre forståelse av sammenhengen mellom skolereformer og samfunnsutvikling
- lærerne må ha kunnskap i betydningen innsikt i og forståelse av hva de ønskede endringene dreier seg om
- lærerne må videreutvikle sitt pedagogiske grunnsyn
- lærerne må ønske å endre gammel praksis
- lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter
Tema 4: Utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen
Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kompetanse i å utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen i prosessen med læreplanarbeidet. I dette emnet legges derfor vekt på praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i personalet, og metoder for observasjon av praksis. Faglig og metodisk trekker temaet veksler på gruppeforskning og teamforskning, og det legges vekt på praktisk utprøving i et eget organisasjonsområde. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:
- øke kjennskapet til medarbeidere
- bygge gjensidige relasjoner til interessentene
- etablere sterkere verdier
- autentisk ledelsespraksis
- mestringsorientert ledelse
Teaching and learning methods
Forelesninger og øvinger
Course requirements
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Arbeidskravet omfatter tre komponenter og skal gjennomføres individuelt:
- Velge ut og definere et utprøvingstiltak knyttet til et tema i emnet som forankres i skoleeiers planverk.
- Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltaket i egen praksis.
- Produsere en rapport som inneholder beskrivelse, analyse og vurdering av utviklingstiltaket (omfang 2000 ord +/-10 %).
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 % deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene i undervisningsøktene. Ved fravær utover 20 % vil det gis kompensatorisk arbeid. Form og omfang bestemmes av faglærer. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 % samlet undervisningstid.
Assessment
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på tre timer.
Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Eksamensresultat kan påklages.
Hjelpemidler til eksamen
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Pensumliste
Tipler, Paul A. & Mosca, Gene. (2008). Physics for scientists and engineers . New York: Freeman
Forelesningsnotat.
Permitted exam materials and equipment
Hjelpemidler er tillatt i forberedelsesfasen.
Grading scale
Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.
Examiners
En intern og en ekstern sensor.