EPN-V2

SKUT4441 Specialisation in Educational Leadership 1 Course description

Course name in Norwegian
Fagfordypning i utdanningsledelse 1
Study programme
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Ingen ut over opptakskrav

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
  • avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
  • dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
  • dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
  • inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjennomføre en læreplananalyse
  • lede analyseprosesser i personalet
  • utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
  • lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
  • lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

  • identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
  • ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
  • se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
  • kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Content

Emnet har fire temaer:

Tema 1: Tolke og forstå læreplanverket

Gjennom temaet vil studentene utvikle sine ferdigheter i analytisk kompetanse gjennom arbeid med styringsdokumenter, forskning og egne fortolkningsrammer gjennom studier av:

  • hvilke ideer som ligger til grunn (ideenes læreplan)
  • hvordan teksten skrives fram og hvilke begreper som anvendes i det skriftlige dokumentet (den formelle læreplanen)
  • hvordan læreplanverket settes inn i en utdanningspolitisk sammenheng uttrykt i ulike styringsdokumenter (den oppfattede læreplan)
  • hvordan læreplanverket kan tilpasses og implementeres i skolens praksis (den operasjonaliserte læreplan)
  • hvordan den nye praksisen kan evalueres og utvikles gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring (den erfarte læreplan)

Tema 2: Skape en felles forståelse på skolen av sentrale begreper og prinsipper i læreplanverket

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å lede læreplananalysen i personalet på en slik måte at:

  • lærerne får innsikt i hva som er de sentrale prinsippene i læreplanverket
  • lærerne får innsikt i hvordan de samsvarer/ikke samsvarer med skolens praksis
  • ledere og lærere kan skape en felles retning i det videre læreplanarbeidet

Tema 3: Bruke læreplanverket til å lede ansattes lærings- og utviklingsarbeid

Formålet med dette temaet er å møte den utfordring som tidligere evaluering av læreplaner har vist, at aktørene i skolesektoren omtolker reformer i sitt eget bilde og i hovedsak fortsetter en praksis som de utførte tidligere. En ansvarliggjøring kan skje gjennom at læreres kompetanseutvikling bygges på følgende forutsetninger:

  • lærere må sikres en bedre forståelse av sammenhengen mellom skolereformer og samfunnsutvikling
  • lærerne må ha kunnskap i betydningen innsikt i og forståelse av hva de ønskede endringene dreier seg om
  • lærerne må videreutvikle sitt pedagogiske grunnsyn
  • lærerne må ønske å endre gammel praksis
  • lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter

Tema 4: Utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen

Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kompetanse i å utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen i prosessen med læreplanarbeidet. I dette emnet legges derfor vekt på praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i personalet, og metoder for observasjon av praksis. Faglig og metodisk trekker temaet veksler på gruppeforskning og teamforskning, og det legges vekt på praktisk utprøving i et eget organisasjonsområde. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:

  • øke kjennskapet til medarbeidere
  • bygge gjensidige relasjoner til interessentene
  • etablere sterkere verdier
  • autentisk ledelsespraksis
  • mestringsorientert ledelse

Teaching and learning methods

Forelesninger og øvinger

Course requirements

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravet omfatter tre komponenter og skal gjennomføres individuelt:

  • Velge ut og definere et utprøvingstiltak knyttet til et tema i emnet som forankres i skoleeiers planverk.
  • Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltaket i egen praksis.
  • Produsere en rapport som inneholder beskrivelse, analyse og vurdering av utviklingstiltaket (omfang 2000 ord +/-10 %).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 % deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene i undervisningsøktene. Ved fravær utover 20 % vil det gis kompensatorisk arbeid. Form og omfang bestemmes av faglærer. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 % samlet undervisningstid.

Assessment

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på tre timer.

Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Eksamensresultat kan påklages.

Hjelpemidler til eksamen

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Tipler, Paul A. & Mosca, Gene. (2008). Physics for scientists and engineers . New York: Freeman

Forelesningsnotat.

Permitted exam materials and equipment

Hjelpemidler er tillatt i forberedelsesfasen.

Grading scale

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Examiners

En intern og en ekstern sensor.