SKUT4411 Specialisation in Early Literacy and Mathematics 1 Course description

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn. ¿

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

Å være lærer i naturfag 1

Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger.

• Begrunnelser for naturfag som skolefag.
• Læreplanen i naturfag for Kunnskapsløftet (LK06).
• Om naturvitenskapens metoder og tenkemåter.
• Rapportskriving i naturfag.

Fysikk 1

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
  • vann, luft, lyd og lys
  • kraft, arbeid, effekt og energi
  • vårt solsystem
• Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
• Om praktisk arbeid i fysikk

Jorda, planeten som ble levende I (biologi og geofag)

Emnet omfatter emner fra geofag og biologi, med vekt på økologi, artskunnskap og bærekraftig utvikling. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid i biologi og geofag.

• Samspillet mellom de levende organismene og miljøet - økosystemer og påvirkning på økosystemer.
• Suksesjon og menneskeskapte påvirkninger på økosystemer og biologisk mangfold.
• Det biologiske mangfoldet, artskunnskap.
• -Bærekraftig utvikling- og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold.
• Feltarbeid i naturfag.
• Kretsløp i naturen.
• Livets og jordas opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
• Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
• Vær og klima.

Kjemi I

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Kjemi i skolen og kjemididaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer.
• Om praktisk arbeid i kjemi.
• Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer.
• Grunnstoffene og periodesystemet.
• Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller.
• Generelt om kjemisk reaksjoner.
• Hovedtyper av kjemiske reaksjoner.

Teknologi i skolen I

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

• Teknologi og teknologididaktikk
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 1

Emnet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Oversikt over organsystemene.
• Sanser - med vekt på syn og hørsel.
• Nervesystemet.
• Blodets kretsløp og respirasjon.
• Fordøyelsessystemet.
• Skjelett og muskler.
• Fra befruktning til voksen. Pubertet.
• Helse og livsstil.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
• har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
• har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov

Ferdigheter

Studenten

• kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser
• kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
• kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
• kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Se de to emneplanene for hvilke arbeidskrav som må være godkjent før eksamen i emnene kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenter skal gjennomføre minst to dagers observasjon på småskoletrinnet, fortrinnsvis i første klasse. Observasjonen skal gjennomføres på bakgrunn av en godkjent problemstilling (nærmere retningslinjer gis ved semesterstart). Studenter som gjennomfører totalt 10 dagers praksis første året på masterstudiet, kan gjøre observasjonen i forbindelse med denne praksisen. Etter gjennomført observasjon leveres et individuelt skriftlig notat på 1000 ord +/- ti prosent. Notatet er en sammenfatning av resultater som skal presenteres og drøftes i et seminarinnlegg på ca. 15 minutter på høgskolen. Studentene skal gi hverandre muntlig respons på innleggene og det er derfor obligatorisk deltakelse på seminaret, og både notat og seminarinnlegg må godkjennes. Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.

Eksamen består av:

• Et individuelt, skriftlig arbeid (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 6000 ord +/- ti prosent. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt).

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern(e) og ekstern sensor. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.