SKUT4361 Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk 1 Emneplan

Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, og Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner.

Emnet skal gi faglig og didaktisk kunnskap om norsk litteratur, men også om nordiske og andre kulturers fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av hermeneutiske tenkemåter og tilnærminger til tekst. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglige begrunnelser for bruk av litteratur i opplæringen, og didaktisk forståelse av litteraturens plass i et tekstsamfunn. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• utvidet kunnskap om norskdidaktiske utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
• fordypet forskningsbasert kunnskap om litteraturens potensial til å utvide elevenes forståelse av seg selv og andre
• fordypet kunnskap om literacy som dannelsesbegrep og som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst
• inngående kunnskap om og forståelse av litteraturens danningsmuligheter og estetikk
• inngående kunnskap om forholdet mellom barn og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om bruk av skjønnlitteratur i begynneropplæringen
• utvidet kunnskap om tekster som kan engasjere barn og unge

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
• analysere og formidle litterære tekster som kan engasjere barn og unge og utvikle bredde- og dybdelesing
• analysere og formidle barne- og ungdomslitteratur i ulike medier for å fremme leselyst og lesemotivasjon hos både gutter og jenter
• problematisere faglig relevante sammenhenger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Bestått emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• inngående kunnskap om forholdet mellom barns og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om nyere forskning om skrivingens form og funksjon i ulike tekstkulturer, både i og utenfor skolen
• inngående kunnskap om hvordan skriveopplæringen kan tilpasses elevenes forutsetninger og behov
• fordypet kunnskap om språk og kommunikasjon i et globalt og språktypologisk perspektiv
• har inngående kunnskap om begynneropplæring i lesing og skriving

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
• tilrettelegge for elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv
• reflektere faglig over problemstillinger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte
• anvende prinsipper for vurdering i norskfaget på avansert nivå
• vurdere digitale læringsressurser kritisk og bruke disse på måter som bidrar til å utvikle norskfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helse og teknologi dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.;

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap innen fagområder tilknyttet egen spesialisering og spesialisert innsikt i masteroppgavens temahar innsikt i den teknologiske utviklingen i fagområder tilknyttet egen spesialisering og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalthar inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og grunnlaget for forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og eget fagområdekan anvende kunnskap på nye områder innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid med andre fagfeltkan analysere helsevitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets;historie, tradisjoner, kultur, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter;

Kandidaten

kan analysere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder og anvende disse på en strukturert måte i faglige resonnementerkan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen eget fagområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsningkan skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagområdekan arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forsknings- eller utviklingsarbeidkan analysere og håndtere helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevant lovverkkan bidra til forskning, fagutvikling og innovasjon som bygger på erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukermedvirkning

Generell kompetanse;

Kandidaten

kan analysere relevante problemstillinger innen eget fagområde og vurdere egnet forskningsdesign og valg av metoderkan analysere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i helsetjenester, både på individ- og systemnivåkan anvende sine kunnskaper på nye områder og i tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver, prosesser og prosjekterkan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske vitenskapelige uttrykksformer innen fagområdet både skriftlig og muntligkan delta i diskusjon om faglige problemstillinger og formidle eget fagområde både vitenskapelig og;populærvitenskapeligkan bidra til nytenking og innovasjon innen eget fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid innen teknologiske og helsefaglige områderkan bidra i implementering av ny teknologi i eget fagfelt og utforske hvordan teknologi kan bidra til løsninger som understøtter bærekraftige samfunn

Utfyllende læringsutbytte for spesialiseringene

Spesialisering i assisterende teknologi i helse

Kandidater med spesialisering i assisterende teknologi i helse (ATH) har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

kan kritisk vurdere hensikt og anvendelse av forskjellige typer assisterende teknologier gjennom livsløpet på individ- og systemnivå i helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeidkan utvikle, anvende og formidle komplekse intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid og i eget fagfelt med utgangspunkt i behovsanalyser og brukerinvolveringkan kritisk vurdere etiske problemstillinger ved implementering og i formidling av assisterende teknologierkan kritisk vurdere hva som fremmer og hemmer vellykket bærekraftig implementering av assisterende teknologier

Spesialisering i biomedisin

Kandidater med spesialisering i biomedisin har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

har spesialisert kunnskap;om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektivhar inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismerkan;kritisk vurdere og anvende biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning;og har avansert kunnskap om statistiske metoder, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i laboratorietkan drøfte og formidle faglige problemstillinger og forskning knyttet til biomedisin

Spesialisering i radiografi

Kandidater med spesialisering i radiografi har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

har avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevernkan anvende, analysere og kritisk vurdere metoder for diagnostikk/behandling innenfor aktuell modalitethar inngående forståelse for radiografens rolle som aktiv bidragsyter i utviklingen av fagfeltet og bruk av teknologiske metoder i spesialisthelsetjenesten innenfor aktuell modalitet

;

Alle hjelpemidler er tillatt.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.