SFV4900 Dømmekraft, makt og etikk i sosialfaglig praksis Emneplan

Gjennom begrepene dømmekraft, makt og etikk vil vi i dette emnet tematisere profesjonell skjønnsutøvelse og dømmekraft i konkrete praksissituasjoner hvor organisasjonen som system og rammer er sentralt. Her vil ikke minst den makten profesjonsutøveren er gjenstand for være sentralt å utforske.

Har de profesjonelle et handlingsrom for å kunne gjøre gode skjønnsmessige beslutninger? På hvilke måter styrer samfunnets diskurser og organisatoriske logikker, rammer og retningslinjer de ulike praksiser? Hvordan er forholdet mellom fakta og verdier når man skal gjøre gode vurderinger og beslutninger? Hva gjør at praksis blir som den blir, og hva virker bestemmende for våre beslutninger når vi som profesjonsutøvere skal vurdere, beslutte og handle på vegne av en tjeneste?

Emnet tematiserer profesjonell skjønnsutøvelse og dømmekraft i konkrete praksissituasjoner, med særskilt oppmerksomhet rettet mot maktutøvelse og fagetisk praksis. Sosialarbeideren i spenningsfeltene mellom teori og praksis, mellom system og individ og mellom kontroll og hjelp vil representere et utgangspunkt. Sammenhengen mellom den profesjonelles faglige identitet og profesjonell praksis i møte med klienter vil stå sentralt.

Emnet legger opp til at studentene skal reflektere over egne praksiserfaringer i lys av teori i oppgaver og annen aktivitet i undervisningen.

Bachelor i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Emnet omfatter prosjektarbeid i forhold til profesjon og yrkesutøvelse, analyse av læreplaner og helhetlige yrkesoppgaver samt dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse.

Før eksamen kan avlegges må emne YLBA1000 være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan analysere læreplanene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov
• kan beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til helhetlige yrkesoppgaver
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv

Ferdighet

Studenten

• kan identifisere sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet og kunne velge felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
• kan benytte prosjektarbeid som virkemiddel i profesjons- og yrkesopplæringen

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere programområdets ulike yrkes særtrekk og behov for basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk breddekompetanse i basisfag som inngår i ulike yrkesutøvelser, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
• kan analysere hvilke støttefag det er behov for i yrkesutøvelsen, og ha praktisk og teoretisk kompetanse i støttefag som er relatert til utøvelsen av sitt opprinnelige yrke, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
• kan stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell 3-dagers (72 timer) hjemmeeksamen. Besvarelsen skal ha et omfang på 2200 ord (+/-10 %).

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager i form av refleksjonsnotat med henvisning til arbeidskrav og beskrivelse av virkemidler i forhold til læringsutbytte. Omfang tilsvarende 2000 til 2500 ord + eventuelle vedlegg.

Eksamen vurderes til Bestått/ Ikke bestått.

Det benyttes to interne sensor. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.

Ny og utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle tilgjengelige hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Pensumliste

Forslag til litteratur

Andersen, E. S. & Schwencke, E. (2012). Prosjektarbeid: en veiledning for studenter . Bekkestua: NKI forlagt.

Grendstad, N. M. (1986). Å lære er å oppdage . Oslo: Didakta forlag.

Hartviksen, M. & Kversøy, K. S: (2008) Samarbeid og konflikt: to sider av samme sak . Bergen: Fagbokforlaget.

Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere . Oslo: Gyldendal akademisk.

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning - hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv . Oslo: Gyldendal akademisk.

Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi . Oslo: Universitetsforlaget.

Johnsen, B. (2013). "Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Johnsen, B. (1998). Instruksjon og veiledning ved læring av praktiske oppgaver på arbeidsplassen . Bekkestua: Høgskolen i Akershus.

Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori . Oslo: Cappelen akademisk.

Nilsen, S. E. & Sund, G. H. (2013). Læring gjennom praksis: innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen . Oslo: PEDLEX norsk skoleinformasjon.

Sylte, A. L. (2013). Profesjonspedagogikk- profesjonsretting / yrkesretting av pedagogikk og didaktikk . Oslo: Gyldendal Akademisk.

Antall sider litteraturhenvisning i emne totalt ca. 2000 sider tilsammen i PF og YF.

Avklar med faglærer før innkjøp av litteratur.

Yrkesfag (YF) og profesjonsfag (PF):

• Produksjon (YF).
• Tekniske tjenester (YF).
• Dokumentasjon og kvalitet (YF).
• Grunnleggende ferdigheter (PF/YF).
• Prosjekt som metode (PF/YF).
• Pedagogisk entreprenørskap (PF/YF).
• Analyse og refleksjon av helhetlige yrkesoppgaver (PF/YF).
• Yrkeskvalifikasjoner og yrkeskompetanse (YF).

Praksis

• Gjennomført og bestått 20 dagers pedagogisk praksis på VG1 eller VG2 i videregående skole.
• Gjennomført og bestått 10 dagers breddepraksis innen programområdet.

Praksis må være gjennomført før eksamen kan avlegges.

Det benyttes en intern sensor og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Hilde Aamodt