EPN

PVUS7000 Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Supervision and Mentoring for Schools and Early Childhood Education an Care Institutions, module 2
Studieprogram
Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 2
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Studiet er en påbyggende modul til studiet Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 1 (15 studiepoeng).

Profesjonsyrker kombinerer teoretisk og praktisk kunnskap, og preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til læreres profesjonsutvikling under utdanning, det første året etter endt utdanning og til mer generelle veiledningsoppgaver i barnehage og skole.

I St.meld. 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen vises det til at praksislærere har en viktig rolle i grunnutdanningen. I rammeplanen for lærerutdanning og i strategien "Lærerutdanning 2025" fremsettes kravet at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i praksisveiledning for å sikre kvalitet i utdanning. 

Strategien "Lærerutdanning 2025" er også bakgrunn for at nasjonale rammer for veiledning med nyutdannede lærere er utarbeidet, og en kvalifisert veileder defineres der som «en lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for rollen som veileder:

 

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om profesjonell utvikling og om utfordringer knyttet til innhold og progresjon i praksisopplæring i grunnutdanning og til overgang fra utdanning til yrke

  • kunnskap om veiledning som redskap for læring i utvikling av profesjonelle lærerfellesskap og lærende kulturer

  • kunnskap om betydningen av didaktisk og fagdidaktiske perspektiver i veiledning

Ferdigheter

Studenten

  • har innsikt i hvordan kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike kontekster danner fundamentet for veiledning i skole og barnehage

  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser

  • har ferdigheter i å støtte og utfordre den veiledede på de sakene, temaene eller utfordringene den veiledede ber om veiledning på

Generell kompetanse

Studenten

  • reflekterer kritisk over veiledningens bidrag til studentens og læreres profesjonelle utvikling

  • kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform

  • kan reflektere kritisk over veiledningens plass i organisasjonen og kan bidra til utvikling og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet

Innhold

Veiledning bidrar med en profesjonell støtte i profesjonsutvikling i et krevende og komplekst yrke. Evnen til analyse og utvikling av egen veiledningspraksis står sentralt, samt kompetanse i veiledning i en flerkulturell barnehage og skole.

Innholdet fra pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 1 videreføres og utdypes i modul 2, og det legges større vekt på arbeids­plassen som organisasjon og institusjon. I tillegg skal det arbeides med teorier og begreper som belyser og gir grunnlag for å analysere og reflektere over følgende innholdskomponenter:

Lærerarbeid og pedagogisk virksomhet:

  • Observasjon, analyse og vurdering av pedagogisk virksomhet

  • Didaktiske og fagdidaktiske problemstillinger

Veiledning i et profesjonsperspektiv:

  • Perspektiver på profesjon

  • Utvikling av profesjonsidentitet og deltakelse i profesjonelle læringsfellesskap

  • Forholdet mellom teori og praksis 

  • Ulike modeller for kollega- og gruppeveiledning

Veiledning i organisasjoner:

  • Organisasjonsforståelse

  • Ulike perspektiver på læring på individ- og organisasjonsnivå

Veiledning og etikk:

  • Profesjonsetiske problemstillinger

  • Kritisk analyse og refleksjon i veiledning

  • Tillit og kontroll

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet organiseres slik at deltakerne får erfaringer i å utøve veiledningsfunksjonen både med og uten observasjon og med og uten veiledning av andre. Refleksjon over egen praksis og øvelse i etisk analyse av ulike aspekter ved veiledning står sentralt.

Studiet forutsetter at deltakerne arbeider med pensumlitteraturen på egenhånd og i grupper. Undervisningen omfatter forelesninger over utvalgte temaer, øvelser og drøftinger. Deltakernes egne erfaringer med veiledning under studieforløpet danner utgangspunkt for undervisning, studentveiledning i grupper og refleksjon. Nettbaserte læringsaktiviteter brukes aktivt i studiet.

Det organiseres faste grupper som møtes regelmessig gjennom studiet, noen ganger med veileder. Gruppene arbeider med oppgaver, erfaringsutveksling, studentveiledning i grupper og veiledningsøvelser. Det innebærer også at studentene veileder hverandre i gruppe på hver samling.

Studiet er nett- og samlingsbasert deltidsstudium med inntil åtte samlingsdager. 

Praksis

Hver deltager skal gjennomføre et veiledningsforløp på egen arbeidsplass over minst fire ganger, primært med student(er) eller nyutdannede.

Veiledning er en praktisk virksomhet. Egen utvikling som veileder, ved øvelse og refleksjon over egen erfaring, står derfor sentralt i studietilbudet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres (se oversikt over arbeidskrav). I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å knytte sammen teori og praksis. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1.  Studenten utarbeider et fagnotat knyttet til et læringsforløp / et veiledningsforløp for en enkelt person eller en gruppe. Omfang 2 500 ord, pluss/minus 10 prosent. Notatet skal beskrive og begrunne en plan for opplæring/veiledning av student(er)/nyutdannede(e) eller kollega over minst fire ganger. Nærmere informasjon ved studiestart. Veiledningssamtalene i fagnotat 1 dokumenteres i individuell logg.    

2.  En individuell skriftlig refleksjonslogg som bygger på transkripsjon av deler av en veiledningssamtale, omfang 1200 ord.

3.  Gruppene har ansvar for ett muntlig fremlegg gjennom studiet.

4.   De individuelle loggene (se arbeidskrav 1) danner grunnlag for et refleksjonsnotat over veiledningserfaringer gjort i studiet, fokus er kontinuitet og sammenheng i veiledningsforløpet. Omfang om lag 2500 ord .

I samarbeid med studentgruppen blir det for arbeidskravene utarbeidet nærmere retningslinjer.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk.

 

Undervisning med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene også utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Vurdering og eksamen

Individuell muntlig eksamen, omfang inntil 20 minutter.

Vurderingskriterier:

Bestått  - Har vist et tilstrekkelig kunnskapsnivå for å kunne praktisere som veileder, og har vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.

Ikke bestått - Har ikke tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne praktisere som veileder, og har ikke vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens retter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt

Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikke bestått

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Opptakskrav

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger. 

Opptakskrav/forkunnskapskrav

Opptakskrav er bestått lærerutdanning/førskolelærerutdanning eller tilsvarende fra universitet eller høgskole, og pedagogisk veiledning for praksislærere og nyutdannede i barnehage og skole, emne 1 1 (15 studiepoeng), eller tilsvarende. I tillegg kreves minst tre års yrkeserfaring fra skole- eller barnehagesektor etter fullført utdanning. Lærere ved barnehager og skoler som har samarbeidsavtale med Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og veiledere for nyutdannede oppnevnt av barnehage- og skoleeier, blir prioritert ved opptak. Søkere som er aktive praksislærere for studenter ved LUI kan tas opp ved studiet, selv om praksiskravet ikke er oppfylt.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.