PVES6100 Pedagogisk veiledning i skolen, emne 1 Emneplan

Emne 1 i Pedagogisk veiledning i skolen skal gi faglig og didaktisk kunnskap om veiledning. Sentrale temaer er teorier om veiledning, veiledningsmetoder og læreres profesjonelle utvikling. Dialogiske prosesser og refleksjon er sentralt i veiledning og emnet legger opp til at studentene foruten å tilegne seg teoretisk kunnskap skal gjennomføre og delta i veiledningsøvelser. Emnet er særlig rettet inn mot veiledning av lærerstudenter og nyutdannede i skolen. Studiet bygger på nasjonale rammer for veiledning av studenter og nyutdannede, nytilsatte lærere i skolen og kan sees i sammenheng med Kunnskapsdepartementets strategi for lærerutdanning 2025.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har: 

• inngående kunnskaper om veiledningsfeltets tradisjoner, teorier og strategier 

• fordypet kunnskap om veilederrollen i pedagogisk veiledning individuelt og i grupper 

• inngående kunnskap om dialog, kommunikasjon og refleksjon i veiledning 

• inngående kunnskap om profesjonsetiske problemstillinger, dilemmaer, vurdering og maktforhold i veiledning 
• bred kunnskap om kommunikasjon og samspill

Ferdigheter

Studenten kan: 

• anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for å analysere og kritisk reflektere over dilemmaer i pedagogisk veiledning
• anvende kunnskap om veilederrollen og ulike veiledningsstrategier til å utvikle egen praksis som veileder 

• planlegge, gjennomføre og analysere pedagogisk veiledning individuelt og i grupper 

• analysere relevant forskning, teorier og metoder innenfor veiledning som fagfelt 

• gjennomføre veiledningssamtaler med fokus på kommunikasjon og refleksjon

Generell kompetanse

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og kritisk analysere veiledningsprosesser 

• reflektere kritisk over veileders rolle overfor lærerstudenter og nyutdannede lærere
• kan bidra med kritiske og profesjonsetiske vurderinger knyttet til veiledning i skolen

• Teorier og metoder i veiledning 

• Kommunikasjon og samspill 

• Veiledning av lærerstudenter og nyutdannede lærere 
• Profesjonsetiske dilemmaer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk i barneskolen
• har kunnskap om hvordan en kan drive begynneropplæring i naturfag
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever i barneskolen
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare grunnleggende fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har grunnleggende kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå med fokus på syre- og base-, fellings- og redoksreaksjoner
• har kunnskap om noen av menneskets organsystemer, pubertet, seksualitet og helse og hvordan en kan undervise temaene for de yngste elevene og elever i begynnende pubertet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler
• har kunnskap om den biologiske systematikken, og hvordan grupper av organismer og arter er tilpasset norsk natur, samt hvorfor det er viktig med dette fokuset
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og hvordan en kan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, bergartssyklusen, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elever i barneskolen ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har grunnleggende kunnskap om krefter og mekanikk, inkludert kinetisk og potensiell energi
• har grunnleggende kunnskap om elektrisitet og magnetisme
• har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener og kan knytte dette til syn og hørsel
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om programmering og algoritmisk tenking og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre begynneropplæring i naturfag og tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi, fysikk, geologi og kjemi, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan gjennomføre tverrfaglig undervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag
• kan uttrykke naturfaglige fenomener ved hjelp av ulike estetiske uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter ved å fokusere på undring og utforskning
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i faglige aktiviteter. To arbeidskrav krever at studentene gjennomfører praktiske veiledningsoppgaver. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter. 

En vesentlig del av læringen er knyttet til utvikling av praktisk veiledningskompetanse og erfaringsdeling. Dette kan ikke tilegnes bare ved selvstudium, men må opparbeides gjennom dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om obligatorisk deltakelse på alle samlinger samt i basisgruppearbeid mellom samlingene. Fravær utover 20% kan unntaksvis kompenseres etter avtale med emneansvarlig. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. 

Arbeidskrav:

• Individuelt skriftlig tekst på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd, omfang 1300 ord + /- 10%.  Formålet med arbeidskravet er at studentene skal trenes i å dokumentere og reflektere over gjennomførte veiledningsøvelser.

• Individuelt skriftlig tekst med analyse av veiledningssamtale. Studenten gjennomfører veiledningssamtale med medstudenter eller kolleger, med lydopptak. 10 minutter av samtalen velges ut for transkripsjon og analyse. Omfang: 1300 ord +/-10%.  Formålet med arbeidskravet er at studentene skal analyserer en veiledningssamtale.

• Arbeidskravet gjennomføres i studentenes basisgruppe. Basisgruppa holder et framlegg for medstudenter over et selvvalgt tema knyttet til emnets innhold. Varighet ca. 20-30 minutter. Basisgruppa leverer en felles tekst med en faglig begrunnelse av fremlegget, omfang ca. 350 ord. Formålet med arbeidskravet er å formidle et faglig tema og belyse dette med teoretiske perspektiver.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å få avlegge eksamen. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte undervisningsplan. 

Eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen omfang 4500 ord (+/- 10 %).

Ved ikke bestått karakter, kan hjemmeeksamen omarbeides til ny eksamen én gang.

Eksamen består av en 4-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Kalkulator - ikke programmerbar.

Formelhefte vil være tilgjengelig på eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.