PROS6200 Programmering for lærere for trinn 1-7 Emneplan

Emnet tar for seg mer avansert programmering og har fokus på didaktisk tilnærming til programmering i skolen.

Innføring i programmering for lærere for trinn 1-7, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om utvikling og oppbygging av blokkbaserte program
• Har kunnskap om prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike verktøy for visuell programmering
• Har kunnskap om ulike blokkprogrammeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner i ulike blokkprogrammeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av blokkprogrammering
• Kan programmere fysiske enheter
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og blokkbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i profesjonsfellesskapet
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, estetiske arbeidsformer, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Emnet har fokus på pedagogisk veiledning og kommunikasjon, relasjonsbygging, læring, og utvikling. Studiet skal kvalifisere for veiledning individuelt og i grupper i skolen. Emnet gir formell og praktisk kompetanse. Studentene skal utvikle ferdigheter i å legge til rette for læring og utvikling gjennom ulike tilnærminger til veiledning, utvikle kompetanse til kritisk analyse og til å håndtere etiske utfordringer i veiledning. Studentene utfordres til å videreutvikle egen kompetanse gjennom aktivt utviklingsarbeid i egen praksis. Egenutvikling, refleksjon og vurdering av egen veiledning står sentralt. Det å forstå veiledning opp mot relevante veiledningsteorier samt vitenskapsteori og forskning- og utviklingsarbeid på masternivå er en del av emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• inngående forskningsbasert kunnskap om lærerprofesjonens kvalifisering
• inngående kunnskap om veiledningsfeltets tradisjoner, teorier og strategier
• inngående kunnskap om veilederrollen i pedagogisk veiledning individuelt og i grupper
• inngående kunnskap om dialog, kommunikasjon og refleksjon i veiledning
• kunnskap om veiledningens plass i organisasjonen
• spesialisert kunnskap om læreplaner og undervisningsfag som rammer for og innhold i veiledning
• inngående kunnskap om profesjonsetiske problemstillinger og maktforhold i veiledning

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om veiledning og profesjonsutøvelse for å analysere og kritisk reflektere over pedagogisk veiledning i utdanning og yrke
• anvende kunnskap om veilederrollen og ulike veiledningsstrategier til å utvikle egen praksis som veileder
• planlegge, gjennomføre og analysere pedagogisk veiledning individuelt og i grupper
• bruke veiledning i profesjonsfellesskap i organisasjoner
• analysere relevant forskning, teorier og metoder innenfor veiledning som fagfelt
• gjennomføre veiledningssamtaler med fokus på organisasjonsmessige, didaktiske og etiske spørsmål

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og kritisk analysere veiledningsprosesser
• bidra til verdsetting av det mangfoldige klasserommet i pedagogisk veiledning
• reflektere kritisk over hvordan veiledning kan bidra til profesjonell utvikling i skolen

Se informasjon i programplanen.

Praksis

Studentene må gjennomføre veiledning på egen arbeidsplass som del av studiet.

Arbeidskrav

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver på egen arbeidsplass og i basisgruppa som skal dokumenteres etter gitte kriterier. Dokumentasjonen danner utgangspunkt for arbeidskrav gjennom studiet. Arbeidskrav skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet.

Individuelle arbeidskrav

• Skriftlig arbeidskrav på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser på første samling der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd, omfang 1300 ord + /- 10%. Notatet skal også legges fram muntlig på andre samling etter nærmere anvisninger.
• Skriftlig arbeidskrav med analyse av veiledningssamtale. Studenten gjennomfører veiledningssamtale med medstudenter eller kolleger, med lydopptak. 10 minutter av samtalen velges ut for transkripsjon og analyse. Omfang: 1300 ord +/-10%. Notatet skal også legges fram muntlig på tredje samling etter nærmere anvisninger.
• Presentasjon av et emne fra studiet for kolleger på egen arbeidsplass på minimum 15 minutter. Presentasjonen planlegges og utvikles i basisgruppene, og dokumenteres etter nærmere avtalte kriterier.

Gruppearbeidskrav

• Basisgruppa holder et framlegg for medstudenter over et selvvalgt tema knyttet til emnets innhold. Varighet 20-30 minutter. Basisgruppa leverer et fellesnotat som grunnlag for fremlegget, omfang om lag 350 ord. Temaet belyses med pensumlitteratur.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

I tråd med studiets arbeids- og undervisningsformer er det obligatorisk deltakelse på samlinger. I tillegg er det to obligatoriske møter (fysisk eller digitalt) mellom hver samling i basisgruppene. Disse møtene dokumenteres med logg etter nærmere kriterier/anvisninger.

For utfyllende informasjon om faglig aktivitet med krav om deltakelse, se programplanen.

Eksamen er en individuell semesteroppgave. Med utgangspunkt i arbeidskrav gjennomført i emnet velger studenten en problemstilling som godkjennes av emneansvarlig. Oppgaven skal vektlegge drøfting av studentens veiledningspraksis i forhold til teori og nyere forskning. Det vil foreligge nærmere kriterier for eksamen i tillegg til vurderingskriterier ved studiestart. Omfang 3200 ord +/- 20%.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan omarbeidet versjon av semesteroppgaven leveres. Ved senere forsøk må det utarbeides ny problemstilling og leveres ny oppgave. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.