PROS6200 Programmering for lærere for trinn 1-7 Emneplan

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om utvikling og oppbygging av blokkbaserte program
• Har kunnskap om prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike verktøy for visuell programmering
• Har kunnskap om ulike blokkprogrammeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner i ulike blokkprogrammeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av blokkprogrammering
• Kan programmere fysiske enheter
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og blokkbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i profesjonsfellesskapet
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, estetiske arbeidsformer, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Emnet har hovedfokus på visuell programmering, men også enkel tekstbasert programmering. Emnet tar også opp dokumentasjon av kode, testing og feilsøking av programmer. Det blir lagt vekt på didaktiske tilnærminger til programmering og hvordan programmering kan støtte læring. Først og fremst blir det fokusert på praktisk arbeid med blokkbasert programmering, men også sammenhengen mellom blokkbasert og tekstbaserte løsninger. Følgende tema vil bli vektlagt:

• Problemløsing og algoritmisk tenkning.
• Blokkbasert programmering og programmeringsprinsipper.
• Utprøving og vurdering av enheter og læringsressurser for opplæring i programmering.
• Tilrettelegging, veiledning og vurdering av elevers programmeringsaktiviteter i skolen.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Det er to arbeidskrav i emnet. Retten til å avlegge eksamen forutsetter at begge arbeidskravene er godkjent.

• Arbeidskrav 1:

1. Del 1: Individuell programmeringskode, med dokumentasjon.
2. Del 2: Gruppearbeid: Refleksjonsnotat med vurdering av programmeringskodene fra del 1 (om lag 400 ord per gruppemedlem + 400 ord felles).

• Arbeidskrav 2:

1. Individuelt eller i gruppe sammen: utvikle, gjennomføre og reflektere over undervisningsopplegg i blokkbasert programmering med kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap på egen arbeidsplass (om lag 1000 ord).

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og simulering kan f.eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelse-/kommunehelsetjenesten.

Praksisstudier

Praksisstudiene er en integrert del av studiet, og kvaliteten i utdanningen sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.

Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 10 uker i MAJOPRA10/B, 10 uker i MAJOPRA20/B, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4, til sammen 40 uker. Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges og ha et omfang med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere, og praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet. Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Ferdighetstrening og simulering kan foregå både i regi av utdanningsinstitusjonen og praksisarenaen.

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, som innebærer å være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger, bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Studenten får veiledning og tilbakemelding underveis, slik at studenten hele tiden er orientert om nivået er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Praksisstudiet i MAJOPRA4 vil primært foregå i spesialisthelsetjenesten, men kan også foregå i andre praksisarenaer som for eksempel kommunehelsetjeneste, hjemmefødselsarenaer eller utlandsopphold. Det forutsetter progresjon i henhold til emneplanen i MAJOPRA3 og at kvantitetskravene blir oppnådd.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Vurderingsresultat av praksisemnene og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for jordmorprofesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i faget. Studiet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Det bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Internasjonal litteratur brukes i stor grad i pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og retningslinjer. Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier. OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom for eksempel programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden. Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp

• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp
• MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp
• Etter individuell avtale kan det åpnes for innreisende utvekslingsstudenter i MAJORPRA- emnene (10, 20, 3 og 4), etter krav definert fra egen utdanningsinstitusjon

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil foregå på engelsk når det er engelskspråklige studenter i emnet.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

• Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt
• Emnene MAJOPRA20/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms– og kvinnehelse, 15 stp kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.
• MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag, 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne er beskrevet i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap på et akademisk nivå.

Aktuelle EØS-direktiver setter krav til et visst antall læresituasjoner (kvantitetskrav) i løpet av studiet. Disse er beskrevet i eget skriv -Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag - der er kvantitetskravene spesifisert for hvert enkelt emne, men må sees som dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går frem i beskrivelsen av emnet og årsplanen. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må studenten gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider fraværsgrenser gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I praksis gjelder egne krav til og bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivaretar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgendevurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier vurderes i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Vurderingsuttrykk og sensur

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Sensur kan påklages i samsvar med universitets- og høgskoleloven.

Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Organisering av sensurering av den enkelte eksamen varierer, vennligst se beskrivelse i den enkelte emneplan.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Det gis anledning til en ny/utsatt eksamen for å opprettholde normal progresjon i studieløpet. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt. Ved forbedring av karakter er det normalt bare anledning til dette ved ny ordinær eksamen.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.