Programplaner og emneplaner - Student
PPUHPRA3 Teaching practice, 3rd period Course description
- Course name in Norwegian
- 3. praksisperiode
- Study programme
-
Postgraduate Certificate in Education
- Weight
- 0.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Ingen hjelpemidler tillatt.
Learning outcomes
Gradert karakter A-F.
Vurderingskriterier
A, Fremragende: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
B, Meget god: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
C, God: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
D, Nokså god: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
F, Ikke bestått: Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.
Content
SSe mer utfyllende informasjon om praksis i programplanen og i praksisguiden for PPU-Y
Teaching and learning methods
Målgruppe
Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.
Forkunnskapskrav og opptakskrav
Ved utlysning for eksterne søkere kreves det bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Naturfag 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.
Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.
Course requirements
Studentmedvirkning - temautvalg
Studiet i naturfag er organisert i hovedtemaer (se under). Fagdidaktikk inngår i alle hovedtemaene. Ved studiets start inndeles studentene i temautvalg knyttet til hovedtemaene i studiet. Arbeidsoppgavene til temautvalget avtales med faglærer.
Kjemi 2
Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.
- Organiske stoffer i hverdagen.
- Næringsstoffer.
- Beregninger og tillaging av løsninger.
- Mer om syrer og baser.
- Mer om redoksreaksjoner.
Fysikk 2
Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.
- Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
- Undervisning og læring av begreper som brukes om
- elektrisitet, magnetisme og elektronikk
- energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
- atom- og kjernefysikk
- solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning
- Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi.
- Om praktisk arbeid i fysikk.
Teknologi i skolen 2
Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.
- Teknologi og teknologididaktikk.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen byggkonstruksjoner og bærende strukturer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.
Kropp og helse 2
Temaet gir mer kunnskap om kroppens organsystemer og en innføring i cellenes biologi og hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet. Temaet går videre på didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.
- Cellebiologi.
- DNA-molekylet og genetikk.
- Litt om bioteknologi.
- Organsystemer:
- Nervesystemet.
- Hormoner.
- Immunforsvaret.
- Urinveissystemet.
- Rusmidler og skader fra rusmidler.
Det miljøbevisste mennesket
Temaet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Hovedtemaet er delvis prosjektorganisert.
- Jordas klima.
- Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og global oppvarming, årsaker, konsekvenser og tiltak.
- Effekten av ozonlaget, endring av ozonlaget, årsaker, konsekvenser og tiltak.
- Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.
Jorda, planeten som ble levende 2
I fjerde studieår omfatter temaet evolusjonsteorien og hvordan planter og dyr tilpasser seg miljøet.
- Darwins evolusjonsteori, tidlige teorier om utvikling og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi.
- Biologiske mekanismer bak evolusjon; naturlig seleksjon og hvordan populasjoner og arter endres over tid.
- Tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.
Å være lærer i naturfag 2
- Naturfagdidaktiske forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, f.eks. TIMSS, PISA og ROSE.
- Ulike arbeidsformer i naturfag.
- Om rollen som fagansvarlig i naturfag.
- Vurdering i naturfag.
- Studietur til ASE-konferansen i England.
Assessment
Se mer utfyllende informasjon om praksis i programplanen og i praksisguiden for PPU-Y
Permitted exam materials and equipment
Se mer utfyllende informasjon om praksis i programplanen og i praksisguiden for PPU-Y
Grading scale
Bestått/ikke bestått
Examiners
Se mer utfyllende informasjon om praksis i programplanen og i praksisguiden for PPU-Y