Programplaner og emneplaner - Student
PINS9200 Research Methodology and Research Design for Sustainability Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Research Methodology and Research Design for Sustainability
- Studieprogram
-
PhD Programme in Innovation for Sustainability
- Omfang
- 5.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Studiets oppbygging fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studenten får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter, og utfordres på å arbeide med egne holdninger og forforståelser.
Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer korresponderer med læringsutbytteformuleringene. Faglig progresjon ivaretas ved at studenten bygger sin kompetanse fra generell mot spesialisert barnevernfaglig kompetanse. For å ivareta dette prinsippet er studiet bygd slik at hvert studieår har sine overordnede tema for undervisningen.
I det første studieåret står profesjonsutøveren og grunnlagsteoriene sentralt. Gjennomgående temaer er forholdet mellom egen selvforståelse som profesjonsutøver og forståelser av den andre, etikk og vitenskapsteori. I det andre studieåret står arbeidsarenaer for barnevernspedagogen sentralt. Kunnskapsforvaltning, brukermedvirkning, kritisk refleksjon og praktiske ferdigheter i felt preget av makt og kontroll er gjennomgående temaer. I det tredje studieåret står praksis og kritisk refleksjon sentralt. Studentene velger områder for fordypning, og får øvelse i kritisk og analytisk refleksjon over praksis- og profesjonsrelevate temaer. Emnene i utdanningen er sentrert omkring fire faglige områder som er gjennomgående i hele studiet:
· barnevern i velferdsstaten
· psykososiale perspektiver
· juss
· praksisstudier
I det siste semesteret har arbeidet med bacheloroppgaven som mål å integrere alle de fire faglige områdene.
Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT
Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:
INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.
Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.
INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv.
INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.
INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.
Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike studieårene. Les mer om arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter i emneplanene for BV1500, BV2500 og BV3900.
For nærmere beskrivelse av INTERACT les her.
Forkunnskapskrav
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan gjøre rede for pasientforløp ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og behandling
- kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester uavhengig av pasienter kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
- kan forklare betydningen av ernæring ved sykdom og utfordringer med fedme, feilernæring og underernæring
- kan vurdere faktorer som er forbundet med økt risiko for pasientskade eller uønskede hendelser og bidra i arbeidsprosesser for å fremme kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
- kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer
- kan forklare sentrale begreper innen sykepleiers pedagogiske ansvar; veiledning, rådgivning, helseveiledning og samvalg
- kan gjøre rede for informasjonssikkerhet i sykepleie
- kan gjøre rede for pakkeforløp i helsetjenesten
Ferdigheter
Studenten
- kan utføre og begrunne sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, tilstander og tidlig identifisere tegn til endringer/forverringer
- kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
- kan anvende ulike metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
- kan anvende pedagogiske prinsipper ved informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende og kommunisere på tvers av språkbarrierer ved hjelp av profesjonell tolk
Generell kompetanse
Studenten
- kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
- kan reflektere over egen faglig utøvelse og progresjon
- kan reflektere over hvordan uønskede hendelser kan oppstå og kan diskutere dette opp mot faglig forsvarlighet i sykepleieutøvelse
- kan ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi
Læringsutbytte
Praksisstudier: i spesialisthelsetjenesten (medisin/kirurgi) (7 uker), her inngår simulering- og ferdighetstrening og seminar.
Arbeids- og undervisningsformer
Work and teaching methods include lectures, digital resources, seminars with oral student presentations and discussions, group work and self-study.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
None.
Vurdering og eksamen
Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene.
Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen tilsvarende minimum 20 studiepoeng fra høstsemesteret 1. studieår.
Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.
Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.
Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.
Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.
Reglement for praksis
Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.
Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.
Arbeidsoppgaver
Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).
Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.
Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet
Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.
Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.
Emnet SOS3110 Fordypning i sosialt arbeid og praksisstudium må være fullført og bestått for å få ta emnet SOS3910 Bacheloroppgave.
Veiledning
Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.
Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.
Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.
Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.
Praksisveileders vurderinger
Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har
oppfylt krav til nærvær på praksisstedet
fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet
fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid
Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.
Vurdering av praksisstudiet
Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.
Tvil om godkjenning / ikke godkjenning
Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til emneansvarlig.
Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varselet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger.
Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.
Dersom universitetet kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.
Klage
Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Klagenemnda ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.
Ny praksisperiode
Se Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.
Utestenging
En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.
Saksbehandlingskrav
Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Hjelpemidler ved eksamen
Written master’s thesis, individually or in groups of two students, followed by an individual oral exam including a presentation of the thesis, with a duration of up to 1.5 hours.
The master’s thesis can be written as a monograph of up to 80 pages or an article manuscript with a supplementary introductory chapter of up to 45 pages.
The written thesis must be awarded a grade of A-E (preliminary grade) in order for a student to take the oral exam. The final grade is set after the oral exam. The grade can be adjusted up or down by one grade based on the oral exam.
The thesis can be written in English or a Scandinavian language. The oral exam can be taken in English or a Scandinavian language, regardless of which language the thesis was written in.
Resit exam: If the master’s thesis is awarded an F (Fail), the student(s) will be given one (1) opportunity to submit a reworked version.
Students can appeal against the grade set for the written part of the exam. If the grade is changed after an appeal against the grade, and the oral exam has already been held, the oral exam must be retaken.
Vurderingsuttrykk
Kontaktlærer godkjenner etter innstilling fra praksisveileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.
Sensorordning
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.
Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.
Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.
Det vises til generell informasjon om eksamen.
Vurderingsformer
I løpet av studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsform og eventuelt tillatte hjelpemidler er presisert i de enkelte emneplanene.
Vurderingsuttrykk
Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått.
Eksamensspråk
Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger å gjennomføre deler av studiet i utlandet må skrive arbeidskrav og eksamen på engelsk. Unntak her er studenter som har vært i Sverige eller Danmark.
Sensorordninger
Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.
Begrunnelse og klageadgang
Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.
Vitnemål
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.
Opptakskrav
The requirement for admission to the course is confirmation of admission to a PhD programme or documentation that you are in the process of being admitted to one of the faculty's two PhD programmes (Engineering Science or Innovation for Sustainability).
Emneansvarlig
All theses will be assessed by two examiners, one of whom must be external.
The student’s supervisor cannot be one of the examiners.