EPN

PHDPR9600 Utdanning, likhet og rettferdighet Emneplan

Engelsk emnenavn
Education, equality and justice
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2021/2022
Emnehistorikk

Innledning

Et grunnleggende spørsmål i politisk filosofi er hvordan samfunnets sentrale institusjoner fordeler goder og byrder, rettigheter og plikter. Utdanningssystemet er en av disse institusjonene. De aller fleste er enige om at utdanning er et gode, men av ulike grunner. Utdanning kan regnes som verdifullt fordi det å utvikle sine evner er en verdi i seg selv eller fordi det gir jobbmuligheter, bedre lønn og mer allment bedre muligheter til å leve livet slik man ønsker. Ut fra begge typene av grunner melder det seg et likhetshensyn. Bør ikke alle ha samme adgang til et så sentralt gode?

Like muligheter er et rettferdighetsprinsipp som står sentralt i norsk skolepolitikk. Det omfavnes både av venstresiden og høyresiden, om enn de gjerne mener ulike ting med det. Begrepet kan framstå som uproblematisk og selvinnlysende, men bare så lenge man ikke spør nærmere hva det innebærer.

Dette kurset tar opp diskusjoner i senere tids filosofi om utdanning og rettferdighet, og knytter disse til noen aktuelle utdanningspolitiske spørsmål. Utgangspunkt tas i John Rawls’ innflytelsesrike teori om rettferdighet og særlig det prinsippet han kaller «fair equality of opportunity» (FEO). Dette prinsippet krever at sosiale forskjellers innvirkning på individers muligheter i samfunnet skal motvirkes. De som har samme evner og motivasjon, skal ha like muligheter til å nå fordelaktige sosiale posisjoner. Forskjeller som skyldes evner og innsats er akseptable, men ikke slike som skyldes sosial bakgrunn. Imidlertid er det omstridt hvordan dette prinsippet skal fortolkes og hva slags tiltak det impliserer. Dette gjelder ikke minst på utdanningsområdet. Hva betyr egentlig like muligheter? Hva betyr det å «level the playing field»? Hva med forskjeller i medfødte evner? Hva med innsats og egne valg? Hvordan henger disse sammen med familiebakgrunn? Kan streben etter like muligheter komme i konflikt med familien som institusjon og foreldres rettigheter?

Spørsmål av denne typen har fått noen til å til orde for en såkalt terskelteori som alternativ til sjanselikhet. Det avgjørende for slike teorier er at alle, som navnet sier, kommer over en viss terskel, at alle får nok kunnskaper og ferdigheter. Men hva gjelder som tilstrekkelig, og for hva? En terskelteori kan være mer eller mindre ambisiøs avhengig av hvor den legger lista, men hva med ulikheter over terskelen?

I dette kurset vil slike teoretiske spørsmål om rettferdighet knyttes direkte til skole og utdanning, både på et mer allment nivå og på et mer konkret skolepolitisk nivå. Blant aktuelle skolepolitiske spørsmål som vil bli tatt opp, er inntakssystem til videregående skole, ressursfordelingsmodeller og kravet om tilpasset opplæring.

Forkunnskapskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred og oppdatert oversikt over teorier om utdanning og rettferdighet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende rettferdighetsteori innen utdanningsfeltet

  • kan bidra til prinsipielle skolepolitiske diskusjoner

  • kan vurdere ulike skolepolitiske tiltak i et rettferdighetsperspektiv

Innhold

Følgende temaer vil bli tatt opp:

  • Begrepet rettferdighet og ulike rettferdighetskonsepsjoner

  • Forholdet mellom likhet og rettferdighet

  • Rawls’ rettferdighetsteori

  • Prinsippet om “fair equality of opportunity”

  • Implikasjoner av prinsippet om like muligheter

  • Kritikk av like muligheter og terskelteori

  • Skolepolitiske spørsmål i rettferdighetsteoretisk lys, f eks. inntakssystem, fordelingsmodeller og tilpasset opplæring.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig(e) kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Vurdering og eksamen

Vurderings-/eksamensform og sensorordning.

Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 5 studiepoeng. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på sa. ti sider med dobbelt linjeavstand og leveres innen innleveringsfristen.

Essayet vurderes av emneansvarlig(e). Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist.

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Opptakskrav

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.