EPN-V2

PHDPR9140 Fordypning i profesjonsteori Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialization in theory of professions
Studieprogram
Doktorgradsprogram i profesjonsstudier, enkeltemner
Ph.d.-program i profesjonsstudier
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Profesjonsteori handler om kjennetegnene, utviklingen og den samfunnsmessige betydningen til profesjoner: en type yrker som skal bruke sertifisert kunnskap for å utføre samfunnsnyttige tjenester (f.eks. leger, sykepleiere, lærere, politi, advokater og sosionomer). Dette emnet byr på fordypning i sentrale profesjonsteoretiske temaer og posisjoner, og er tilpasset studenter som allerede har grunnleggende kunnskap om profesjonsteori.

Emnet har både en allmenn og en individuell komponent. Den allmenne fokuserer på utvalgte profesjonsteoretiske grunnlagsspørsmål, knyttet til profesjonsbegrepets innhold, endring og relevans. Den individuelle komponenten innebærer at deltakerne får fordype seg i en selvvalgt gren av profesjonsteorien, slik at de blir bedre i stand til å gjøre bruk av profesjonsteori i egen forskning.

Anbefalte forkunnskaper

Fordypningsemnet bygger videre på «Innføring i profesjonsteori PHDPR9130». Det er ikke et krav å ha tatt PHDPR9130 før man søker, men utbyttet av fordypningsemnet vil være høyere om man allerede har kjennskap til profesjonsteori.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har viderekommen kunnskap innenfor feltet profesjonsteori
  • har avansert kunnskap om et avgrenset profesjonsteoretisk område av særlig relevans for egen avhandling
  • har bred kunnskap om nyere utviklingstrekk og utfordringer i profesjonsteori

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre bruk av profesjonsteori i egen forskning
  • kan kritisk vurdere teorier om profesjoner
  • kan lage koblinger mellom profesjonsteori og annen relevant litteratur

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan delta i debatter om profesjonsteori i internasjonale fora
  • kan reflektere kritisk om profesjoners rolle i nye samfunnsutfordringer

Innhold

Emnet består dels av en allmenn komponent med vekt på utvalgte profesjonsteoretiske grunnlagsspørsmål som:

  • Hva er profesjonsteoriens mest sentrale blindflekker og slagsider?
  • Hvilke yrkesgrupper privilegeres i rådende forståelser av profesjonsbegrepet?
  • Hvordan har forståelsen av profesjoner endret seg gjennom tidene?
  • Hvilken rolle har profesjonsteori spilt for profesjonene selv?
  • Er profesjonsbegrepet fortsatt relevant i dagens samfunn?

Emnet har også en individuell komponent der deltakerne får fordype seg i en selvvalgt gren av profesjonsteori gjennom skriving av et vitenskapelig essay (beskrevet nærmere nedenfor).

Undervisningsspråk

Norsk

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og studentpresentasjoner. Deltakere er forventet å lese oppgitt pensum i forkant av samlingene og bidra aktivt til diskusjoner underveis.

Deltagere vil bli informert om undervisningsplanen i god tid før emnestart, på læringsplattformen Canvas.

Deltagelse i emnet krever fysisk tilstedeværelse i klasserommet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent.

Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved ekstra aktiviteter eller oppgaver, etter avtale med emneansvarlig.

Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurdering og eksamen

Deltakere skal skrive et avsluttende vitenskapelig essay om et selvvalgt profesjonsteoretisk tema. Essayet skal ha en lengde på 3000 ord, +/- 10 % (referanselisten teller ikke med i ordtellingen).

Essayet skal til dels basere seg på en egenvalgt pensumliste på 250 sider (+/- 10 %.). Det skal også forholde seg aktivt til emnets fellespensum.

Vurderingen av essayet gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Essayet skal formatteres med dobbel linjeavstand, ha skriftstørrelse 12, og leveres som pdf-fil i Insperia.

Essayet må inkludere en redegjørelse for om og eventuelt hvordan KI-verktøy som ChatGPT er blitt brukt. Dersom man ikke har brukt slike verktøy kan man oppgi dette; dersom man har brukt slike verktøy forventer vi en spesifikk redegjørelse for hvordan.

Essayet må leveres senest 6 uker etter siste undervisningsdag. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt, men bruk av KI-verktøy må redegjøres for (se eget punkt under «vurderings-/eksamensform).

Vurderingsuttrykk

Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan det leveres inn i bearbeidet form én gang innen en nærmere angitt frist.

Sensorordning

Essayet vurderes av emneansvarlig(e).

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Opptakskrav

The course focuses on fundamental chemistry and the content will be presented in the context of biomedical laboratory science. An introduction is also given to chemical analysis principles that are relevant for biomedical analyses and that are seen in conjunction with quality assurance of analysis results. Laboratory-practical aspects, including safety, will be elucidated in the laboratory sessions. Knowledge of chemistry is also an important basis for understanding subjects such as physiology, biochemistry, cell biology and molecular genetics later in the programme.