PFKH1110 Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 1 Emneplan

Bestått/ikke bestått.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har inngående kunnskap om opplæringsloven, læreplaner og andre relevante styringsdokumenter, og kan knytte disse til undervisning i grunnskolen
• har kunnskap om fagområdet design, kunst og håndverks tradisjoner og ideologiske ståsted i et historisk og samtidig samfunnsperspektiv
• har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og aktuell forskning knyttet til undervisning, læring og vurdering innen fagområdet og læreplanverkets tverrfaglige temaer
• har kunnskap om ulike undervisnings-, vurderings- og veiledningsformer som egner seg i faget kunst og håndverk og andre praktiske design- og håndverksfag i grunnskolen
• har kunnskap om rammefaktorer og HMS-arbeid i skoleverkstedene, og kjenner til lover og forskrifter som regulerer dette

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner for grunnskolen, andre relevante styringsdokumenter, praksiserfaringer og forskning
• kan samarbeide om å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, og tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer
• kan analysere og vurdere læreplaner, og drøfte fagteori og innhold i faget kunst og håndverk og andre praktiske design- og håndverksfag i grunnskolen
• kan begrunne og drøfte fagområdets egenart og relevans i et historisk, nåtidig og fremtidig samfunnsperspektiv
• kan vurdere elevers praktisk skapende arbeid og faglige kompetanse, og legge til rette for at elevene reflekterer over egen læring og faglige utvikling

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan delta i, og aktivt bidra i utviklingen av et profesjonsfellesskap
• kan bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden, herunder også samisk håndverk og kunst- og kulturuttrykk
• kan formidle, reflektere over og vurdere egen faglig utøvelse både visuelt, muntlig og skriftlig

Emnet tar opp ulike tema som er relevant for utøvelsen av lærerrollen og læreres evne til profesjonsutvikling, både alene og sammen med andre. Det blir lagt særlig vekt på profesjonsetikk. Videre tar emnet opp spørsmål til knyttet til tverrfaglig undervisning, eksemplifisert gjennom ulike pedagogiske tilnærminger til tverrfaglighet der kroppsøving inngår.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen:

• Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• Gruppebesvarelse med presentasjon og faglig refleksjon. Undervisningsplanlegging med utgangspunkt i læreplan og konkretiseringsmateriale.

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke;betydninger;og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Ingen forkunnskapskrav.;

Gradert skala A-F.

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager.

Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student - og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.