EPN

PEVC6000 Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen Emneplan

Engelsk emnenavn
Supervision and Mentoring for Cooperating Teachers in Early Childhood Teacher Education
Studieprogram
Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Studiet «Veilederutdanning for praksislærere i barnehage» gir formell og praktisk kompetanse i ulike veiledningsfunksjoner.  Studiet har fokus på læringsprosesser, ulike tilnærminger til veiledning, på kritisk analyse og etiske utfordringer i veiledningsprosesser. Egenutvikling og refleksjon over veiledning og vurdering knyttet til praksislærerfunksjonen står sentralt. I studiet vektlegges dessuten barnehagen som læringsarena.

Målgruppe

Målgruppe er barnehagelærere i ulike veiledningsfunksjoner med særlig vekt på praksislærerfunksjonen.   

Opptakskrav

Opptakskrav er bachelor barnehagelærerutdanning eller annen utdanning som er godkjent for stillingen som pedagogisk leder i barnehage. I tillegg kreves minst to års yrkeserfaring fra barnehage etter fullført utdanning.

Barnehagelærere i barnehager som har samarbeidsavtale om praksisopplæring med Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus blir prioritert ved opptak.

Videre utdanningsmuligheter

Veilederutdanning for praksislærere i barnehage kan inngå som et emne i følgende masterstudier som tilbys Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier:

  • masterstudium i barnehagekunnskap.

Interesserte som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et av disse eller andre masterstudier må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av det aktuelle masterstudiet på grunnlag av det gjennomførte og beståtte emnet. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om 

Forkunnskapskrav

Ingen

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • Har inngående kunnskap om barnehagelæreres profesjonskompetanse som grunnlag for utøvelse av praksislærerfunksjonen i møte med barnehagelærerstudenter
  • Har avansert kunnskap om teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning som fagområde
  • Har avansert kunnskap om profesjonsetiske problemstillinger og spesialisert innsikt i maktforhold og etiske utfordringer og dilemmaer i praksislærerfunksjonen
  • Har avansert kunnskap om barnehagen som læringsarena for profesjonsutdanning og om individuelle og kollektive læringsprosesser i møte med barnehagen

Ferdigheter

Studenten 

  • Kan på en selvstendig måte analysere, planlegge, begrunne og gjennomføre veiledningssamtaler og et veiledningsforløp for å fremme studenters individuelle og kollektive læringsprosesser
  • Kan analysere eksisterende teorier og metoder innenfor pedagogisk veiledning
  • Kan gjennomføre formativ og summativ vurdering av studenters oppnåelse av læringsutbytte i praksisperioder og kritisk analysere og vurdere studenters utvikling av profesjonskompetanse
  • Kan kritisk analysere barnehagen som læringsarena for studenters læringsprosesser og bidra til utvikling av et profesjonelt læringsfellesskap i barnehagen med høy etisk standard i det pedagogiske arbeidet

Generell kompetanse

Studenten 

  • Kan selvstendig planlegge, gjennomføre og evaluere studenten læringsprosesser med utgangspunkt i barnehagelærerutdanningens mandat
  • Kan reflektere kritisk over veiledningens bidrag til studentens og barnehagelæreres profesjonelle utvikling
  • Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om veiledning tilknyttet praksislærerfunksjon på nye områder i barnehagen som grunnlag for å utvikle kvalitet i den pedagogiske praksisen
  • Kan bidra til utvikling og kritisk refleksjon om praksislæreren som en viktig aktør i barnehagelærerutdanning og praksisfelt

Innhold

Studiet består av et emne (30 stp.), med følgende tema

Praksislærerfunksjon

  • Praksislæreren som barnehagelærerutdanner    
  • Teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning, kommunikasjon og relasjoner
  • Vurdering for læring: summativ og formativ evaluering, ulike former for feedback
  • Skikkethetsvurdering
  • Forskrift for barnehagelærerutdanning, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, relevante deler av kunnskapsløftet; lokale styringsdokumenter for praksisopplæringen og barnehagelærerutdanningen ved HiOA
  • Profesjonsetiske perspektiver og dilemma 

Profesjon og læring

  • Individuelle og kollektive læringsprosesser 
  • Refleksjon
  • Ulike kunnskapsformer i profesjonsutdanning
  • Danningsaspektet i veiledning
  • Barnehagen som læringsarena - Kvalifisering og identitetsutvikling i profesjonelle læringsfellesskap

Praksislærerens handlingsrepertoar 

  • Teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning, kommunikasjon og relasjoner
  • Observasjon  
  • Didaktisk analyse som grunnlag for veiledning
  • Redskaper til refleksjon
  • Den vanskelige samtalen i forbindelse med vurdering av studenter

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er et samlings- og nettbasert deltidsstudium over to semester. Det er tre samlinger på to dager per semester på OsloMet og undervisningen foregår på dagtid.

Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning både på egen arbeidsplass og deltakelser i øvelser, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer, gruppedrøftinger, erfaringsdeling og veiledningsøvelser.

Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i grupper. Det forutsettes at den enkelte student deltar aktivt i nettbaserte læringsaktiviteter mellom samlingene og har nett-tilgang og pc/mac.

Det organiseres grupper der studenter arbeider med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt med ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell pensumlitteratur og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Formålet med arbeidskrav og krav om deltakelse i bestemte faglige aktiviteter som beskrives i emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å måle læringsutbytteoppnåelse og å sikre at studenten får tilstrekkelig faglig oppfølging i emnets innhold.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på egen arbeidsplass og i basisgruppen.

Veiledningssamtalene dokumenteres i loggbok etter gitte kriterier. Loggboken danner utgangspunkt for skriftlige arbeidskrav gjennom studiet.

  1. semester:
  • Studenten presenterer refleksjoner over to veiledningssamtaler muntlig, omfang 15 minutter
  • En refleksjonslogg som bygger på transkripsjon av et 10 minutters utdrag av en samtale. Omfang: 1200 ord +/-10%.

       2. semester:

  • Studenten skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere et lengre veiledningsforløp på egen arbeidsplass. Planen dokumenteres i en fagtekst: 2000 ord +/- 10%
  • Det utarbeides en individuell veiledningsfaglig tekst hvor egne erfaringer med pedagogisk veiledning drøftes i lys av teorier og relevant forskning om veiledning. Omfang: 2000 ord +/- 10 %

Gjennom hele studiet:

  • Deltakelse i basisgruppens aktiviteter (80 % deltakelse). Et av møtene i basisgruppe skal gjennomføres som nettmøte.
  • Basisgruppa skal planlegge og presentere et selvvalgt tema knyttet til praksislærerfunksjonen. Presentasjonen skal være for medstudenter og lærere.

Nærmere informasjon om arbeidskravene utleveres i løpet av studiet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i kunnskapsområdet.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

I tråd med studiets arbeids- og undervisningsformer er det obligatorisk deltakelse på samlinger. Fravær utover 20% må kompenseres etter avtale med faglærer.

Vurdering og eksamen

Skriftlig individuell hjemmeeksamen på 3000 ord +/- 10 % over 72 timer.

Det vil foreligge retningslinjer for hjemmeeksamen i tillegg til vurderingskriterier.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt

Vurderingsuttrykk

Karakterskala: A - F

Vurderingskriterier/karaktergradering

A: Fremragende: Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god: Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har liten oversikt oIver viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold. Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Sensorordning

Det benyttes ekstern og intern sensor.