EPN-V2

PEDD1210 Pedagogikk 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Educational Theory 1
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk
  • Innledning

    Emnet handler om faglig og personlig læring og utvikling, om oppdragelse, undervisning og sosialisering. Temaene som helhet skal bidra til utvikling av faglærerens profesjonelle skjønn og handlekraft. Emnet skal danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder:

    • læreren, eleven og opplæringen
    • læreren og eleven i organisasjonen
    • læreren, eleven og skolen i samfunnet

    Emnet skal gjøre studentene fortrolige med de formelle rammer som faglæreren må forholde seg til. Hovedtema er forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt.

  • Forkunnskapskrav

    Opptak til studiet.

  • Læringsutbytte

    Kunnskap

    Studenten har kunnskap om:

    • sentrale styringsdokumenter for opplæring
    • yrkesetiske prinsipper og dilemmaer som kan oppstå i skolehverdagen
    • teori om barn og unges læring og utvikling
    • klasseledelse og lov og prinsipp om likeverdig og tilpasset opplæring
    • skolen som læringsarena og flerkulturell møteplass
    • likheter og forskjeller i elevers oppvekstbetingelser
    • sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge, og vold og seksuelle overgrep
    • barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og kjennskap til forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen

    Ferdigheter

    Studenten kan:

    • reflektere over og begrunne egne pedagogiske valg i lys av læreplanverk, yrkesetikk, relevant teori og praksiserfaring
    • reflektere over noen etiske dilemmaer knyttet til egen profesjonsutøvelse
    • legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers læringsbehov, og begrunne valg av ulike perspektiver og strategier for læring

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • har evne til analytisk refleksjon over egen undervisningspraksis ut fra skolens verdigrunnlag og overordnede mål
    • er bevisst sin rolle som leder av læringsprosesser og er i stand til å legge til rette for et trygt og stimulerende læringsmiljø
    • kan vurdere ulike lærings- og undervisningsopplegg relatert til elevers ulike behov og læringsbetingelser
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk (se egen emneplan for praksis). Alle aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

    Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid samt selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent før eksamen i pedagogikk kan avlegges:

    • Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
    • En skriftlige individuell oppgave (1500-2000 ord).
  • Vurdering og eksamen

    Denne fagplanen i Naturfag 1 bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 1.-7. trinn.

    Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    KUNNSKAP

    Studenten

    • har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
    • har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
    • har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
    • har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
    • har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
    • har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
    • har kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen
    • har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
    • har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
    • har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff

    FERDIGHETER

    Studenten

    • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
    • kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
    • kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
    • kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
    • kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
    • kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
    • kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
    • har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
    • kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
    • kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
    • kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

    GENERELL KOMPETANSE

    Studenten

    • har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
    • har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
    • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
    • kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
  • Vurderingsuttrykk

    Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i Emne 2 avlegges:

    I hovedtemaet "Fysikk 1":

    • Gruppepresentasjon (ca. 30 minutter) med individuell skriftlig rapport (ca. 1500 ord)

    I hovedtemaet "Teknologi i skolen 1":

    • Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. 30 minutters presentasjon og prosjektrapport i gruppe (ca. 1000 ord)

    I hovedtemaet "Kropp og helse 1":

    • Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organsystemer, fremlegg i gruppe og individuell skriftlig rapport (30 minutters presentasjon og rapport ca. 1500 ord)

    I hovedtemaet "Naturfagdidaktikk 1":

    • Et individuelt "over-tid"-prosjekt med framlegg (5 minutter) Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
    • Presentasjon av "naturfagnyhet" (5 minutter)
    • Individuell skriftlig rapport fra praksis (ca. 1500 ord)

    Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

    Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 100 % deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor. Fravær medfører alternativt arbeidskrav.

    I hovedemnene «Fysikk I»:

    • Deltakelse på presentasjonsdag i fysikk I

    I hovedtemaet "Teknologi i skolen 1":

    • Deltakelse på presentasjonsdag

    I hovedemnet "Kropp og helse ":

    • Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse

    I hovedemnet "Naturfagdidaktikk ":

    • Deltakelse på presentasjonsdag av «over-tid prosjekt»

    Deltakelse på presentasjonsdag er obligatorisk fordi det gir erfaring med framlegg, respons, diskusjon og vurdering.

  • Sensorordning

    Eksamen i Emne II består av en 4-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

    Karakterskala

    Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

    Ny/utsatt eksamen

    Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

    Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp.

    Pensum

    Totalt antall sider: ca. 640

    Erlien, W. & Mork, S. M. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag , Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)

    Dahlin, L. K., Svorkmo, A. -G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. (100 s.)

    Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 17-21 (ca. 70 s.)

    Pople, S. (2001). Complete Physics . Oxford University Press. Kapittel 1 - 7 (100 s.) Det er også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen.

    Kompendier:

    Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i «Kropp og helse» (ca. 50 s.)

    Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium «Naturfagdidaktikk» (ca.150 s.).

    Norges forskningsråd (2003): Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Til utdeling. (20 s.)

    Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

  • Emneoverlapp

    Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7 trinn.

    Opptakskrav

    Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.