PEDD1210 Educational Theory 1 Course description

Emnet handler om faglig og personlig læring og utvikling, om oppdragelse, undervisning og sosialisering. Temaene som helhet skal bidra til utvikling av faglærerens profesjonelle skjønn og handlekraft. Emnet skal danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder:

• læreren, eleven og opplæringen
• læreren og eleven i organisasjonen
• læreren, eleven og skolen i samfunnet

Emnet skal gjøre studentene fortrolige med de formelle rammer som faglæreren må forholde seg til. Hovedtema er forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt.

Opptak til studiet.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• sentrale styringsdokumenter for opplæring
• yrkesetiske prinsipper og dilemmaer som kan oppstå i skolehverdagen
• teori om barn og unges læring og utvikling
• klasseledelse og lov og prinsipp om likeverdig og tilpasset opplæring
• skolen som læringsarena og flerkulturell møteplass
• likheter og forskjeller i elevers oppvekstbetingelser
• sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge, og vold og seksuelle overgrep
• barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og kjennskap til forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen

Ferdigheter

Studenten kan:

• reflektere over og begrunne egne pedagogiske valg i lys av læreplanverk, yrkesetikk, relevant teori og praksiserfaring
• reflektere over noen etiske dilemmaer knyttet til egen profesjonsutøvelse
• legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers læringsbehov, og begrunne valg av ulike perspektiver og strategier for læring

Generell kompetanse

Studenten:

• har evne til analytisk refleksjon over egen undervisningspraksis ut fra skolens verdigrunnlag og overordnede mål
• er bevisst sin rolle som leder av læringsprosesser og er i stand til å legge til rette for et trygt og stimulerende læringsmiljø
• kan vurdere ulike lærings- og undervisningsopplegg relatert til elevers ulike behov og læringsbetingelser

Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk (se egen plan for praksis). Alle aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid samt selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent før eksamen i pedagogikk kan avlegges:

• Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• En skriftlige individuell oppgave (1500-2000 ord).

Skriftlig skoleeksamen på fem timer.

Eksamen kan påklages. Eksamen gjennomføres i andre semester.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen og praksisopplæring. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst.

Følgende temaer fra fagplanen gjenspeiles i praksisopplæringen:

• Mangfoldperspektiv står sentralt i profesjonsutdanningen. Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon omkring bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.
• Profesjonsetisk perspektiv : I praksisopplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.
• Språk- og læringsperspektiv : Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. Praksisopplæringen skal trene studentene i arbeid med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlig ferdigheter vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på høgskolen og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Første semester:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle i den norske skolen
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om hvordan styringsdokumenter påvirker skolehverdagen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan observere undervisning, utøvende klasseledelse og elevers læringsmiljø, og drøfte hvordan ulike faktorer påvirker elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over profesjonsetiske dilemmaer
• kan reflektere over overgangen mellom trinn

Andre semester:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til ulike lesestrategier
• har kunnskap og hvordan å integrere de grunnleggende ferdighetene muntlig, skriving og lesing i fagopplæringen
• har kunnskap om flerspråklig utvikling og spesielle språklige utfordringer andrespråklige elever kan ha i norsk skole

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende styringsdokumenter i planlegging av undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5. - 10. trinn
• kan bruke elevaktive læringsmåter som er språk- og læringsfremmende
• kan planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer oppslutning om bærekraftig utvikling
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte i sin yrkesutøvelse som lærer

Tredje semester:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs i undervisningen
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres

Ferdigheter

Studenten

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold i klasserommet og i skolen
• kan legge til rette for demokratisk praksis i klasserommet

Profesjonstemaer

• Vurdering og læring.
• Klasseledelse.

Tilpasset opplæring i det mangfoldige klasserommet.

I de første tre semestrene er det 70 dager obligatorisk praksis. Av disse er 50 dager veiledet praksis og 20 dager er veiledet observasjon. Praksis er organisert på følgende måte:

• Første semester: 20 dager veiledet observasjon.
• Andre semester: 30 dager veiledet praksis.
• Tredje semester: 20 dager veiledet praksis.

Praksisopplæringen legges til 5.-10. trinn og skal foregå i klasser/grupper som er ledet av lærere som er utdannet i Norge. Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. Arbeidsoppgavene i praksis vil være observasjon, tolæreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og hele klasser. Studentenes erfaringer fra praksisperioden, og praksis fra et annet land skal knyttes til fagstudiene. Praksisen kan foregå på skoler i ulike deler av landet. Høgskolen i Oslo og Akershus inngår praksisavtaler med den enkelte skole. Praksisen kan ikke foregå på studentens arbeidssted.

Studentene skal gjennom studiet få mulighet til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. Dette innebærer observasjon av praksislærers undervisning og øvrig arbeid, og etter hvert studentens egen planlegging og gjennomføring av undervisning i tett samspill med praksislærer. Studenten skal gradvis få mer selvstendig undervisningsoppgaver og dermed også utvikle sin lærerkompetanse.

Gjennom praksisperioden og arbeid med profesjonstemaene skal studenten bli i stand til å nå forventet læringsutbytte. I den daglige veiledningen på praksisskolen har praksislærer en særskilt rolle mens kontaktlærer fra Høgskolen har ansvaret for å følge opp den fagspesifikke kompetansen til studenten. Veiledning av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor. Praksislærer har det overordna og koordinerende ansvaret for praksisopplæringen, og er studentenes kontaktperson i praksisperioden.

Studenten skal planlegge og lede undervisningsøkter i ulike fag, og det ønskelig at studenten særlig får prøve seg i de fag hun eller han har utdanning i og erfaring med fra tidligere lærerbakgrunn.