PDD3000 Learning with Digital Technologies Emneplan

No prerequisites required.

At the end of the course the student has obtained the following learning outcomes:

Knowledge

The candidate

• has knowledge of key topics, theories, issues, processes, tools and methods within the field of learning and designing with digital and social media
• is familiar with research and development within the field on both national and international levels
• can identify pedagogical opportunities and can update his or her knowledge in the field of learning and designing with digital and social media
• is familiar with the history of digital and social media in learning environments and its societal implications

Skills

The candidate

• can design, use and critically evaluate particular digital and social technologies and tools for individual and collaborative learning
• can design learning activities using digital and social media and can apply academic knowledge to practical and theoretical issues within this field for learning
• can find, assess and refer to information and academic texts and relate it to the teaching profession

General competence

The candidate

• has insight into relevant ethical issues related to the use and design of digital and social media
• can plan, design and carry out tasks and projects alone or as part of a group and in accordance with ethical requirements and principles
• can present academic material such as theories, problems and solutions related to the pedagogical design of learning activities with digital and social media, both in writing and orally, as well as making use of current and emerging technologies for communication
• can articulate, exchange opinions and participate in online networks and communities of professional teaching practices to enhance and enrich both own and others' professional development
• is familiar with new ideas and innovation processes and can seek insight from leading edge practice and research relevant to his/her professional interests and concerns in the field of learning and designing learning activities with digital and social media
• can reflect on his/her own practice and relate it to national and international teaching practices

Se emneplanene som er tilknyttet studiet for nærmere informasjon om eksamen.

Samlet vurdering

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av f orskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

Seminar activities will be conducted in class, and students are expected to participate actively. Activities alternate between lectures, student seminars and practical sessions. A major part of the course is focused around students' pedagogical project work.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal stimulere til allsidig og livslang aktivitet og bevegelsesglede. Det er derfor viktig at skolen og kroppsøvingsfaget evner å skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer mestring for alle elever. Bevegelse er grunnleggende for mennesket og bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er en del av denne felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen, og det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingsfaget til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.Gjennom undervisningen skal elevene også få forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse.

Studiet skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og til å kunne tilrettelegge elevenes læring slik at faget blir en positiv opplevelse, der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring.  

Det legges også stor vekt på at studentene skal utvikle sin nysgjerrighet, og evne til refleksjon og kritisk tenkning omkring sin egen profesjon som lærer. Gjennom studiet vil studentene også utfordres til å reflektere over kroppsøvingsfagets betydning i et danningsrelatert perspektiv, og den rolle og betydning fysisk aktivitet spiller og bør spille i samfunnet for øvrig.

Studentene skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer som vil fremme deres evne til å imøtekomme barn og unge med ulike behov.  I dette inngår også bruk av digitale verktøy i kroppsøvingsfaget.

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet.

Årsstudiet i kroppsøving er et heltidsstudium over ett studieår, og gir 60 studiepoeng. Årsstudiet består av emnene Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2, og hvert av disse emnene er på 30 studiepoeng. Det er to deleksamener i hvert emne. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1.

Studiet omfatter tre fagområder. Hvert fagområde består av flere temaer som er gjennomgående i hele studiet. Alle fagområdene vil derfor være en del av flere eksamener og dermed være representert i begge emneplaner.

Fagområdene

Kropp, læring og undervisning

Kroppslig læring og motorisk utvikling er sentrale temaer i dette fagemnet. I tillegg blir kroppen som erfaringsmedium belyst. Fagemnet tar også sikte på å gi studentene faglige og didaktiske kunnskaper om kroppsøving som fag i skolen; fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer, som gjør dem i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere kroppslig læring og undervisning i kroppsøvingsfaget.

Aktivitetslæring og -undervisning

Kroppsøving er et praktisk fag, og det er derfor nødvendig for studentene å tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter, idrett, friluftsliv, leik og dans for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte. Studentene skal også kunne reflektere over hvilken plass disse aktivitetene har og bør ha i skolen, og hvilken verdi aktivitetene utgjør som sosialt og kulturelt fenomen.

Kropp, funksjon, trening

Gjennom dette fagområdet skal studentene få kunnskap og forståelse omkring kroppens oppbygning og funksjon, dens fysiologiske utviklingsprosesser og organiske og mekaniske forhold som påvirker kroppslige og motoriske bevegelser. Temaet vektlegger også kunnskap om hvordan man på best måte kan legge til rette for aktivitet/trening for barn og unge som bidrar til å styrke deres fysiske ressurser.

En grundigere oversikt over konkret innhold med læringsutbytter gis i den enkelte emneplan.

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.  

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.  

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

I årsstudiet foreligger det flere arbeidskrav både i Kroppsøving 1 (1. semester) og i Kroppsøving 2 (2. semester). Nærmere informasjon om disse arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er), og vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før-». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

På grunn av studiets egenart stilles det krav om minimum 80 prosent deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.