PARA1410 Farmakologi og legemiddelhåndtering Emneplan

Farmakologi er læren om legemidler og deres virkemåte og anvendelse. Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i farmakologi, som er en forutsetning for å kunne gi sikker og riktig pasientbehandling. I emnet inngår også administrasjon av legemidler samt indikasjonen for bruk av legemidler.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lover og forskrifter relatert til legemiddelhåndtering
• har bred kunnskap om grunnleggende farmakologi og legemiddelhåndtering
• har kjennskap til begrepene farmakodynamikk, farmakokinetikk, bivirkninger og interaksjoner av legemidler
• har kunnskap om legemidler ved sykdommer i respirasjonsorganene, hjerte og kar, fordøyelsessystemet, nyrer og urinveier, endokrine organer, bevegelsesapparatet, ved nevrologiske sykdommer og psykiske sykdommer
• har kunnskap om legemiddelbruk hos barn, gravide, ammende og eldre
• har kunnskap om bruk av legemidler ved smerter og kvalme
• har kunnskap om bruk av legemidler ved infeksjonssykdommer
• har kunnskap om misbruk av legemidler og rusmidler
• har kunnskap om bruk av avviksmelding

Ferdigheter

Studenten

• behersker sikkerhetskontroll av legemidler
• behersker korrekt dokumentasjon av legemidler gitt i pasientbehandling

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, simulerings- og ferdighetstrening, seminar og selvstudier.

Praksis

Studentene har ferdighetstrening i administrasjon av legemidler, herunder

• sikker arbeidsmetode for etablering av perifert venekateter og intravenøs injeksjon og infusjon, inhalasjonsbehandling, samt bruk av peroral, subcutan, intramuskulær, nasal og sublingual administrasjonsmåte
• sikker håndtering av risikomateriell (sprøytespisser)
• sikker arbeidsmetode for klargjøring og administrasjon av legemidler

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening.
• Minimum 80 prosent deltakelse på seminar.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, fire timer.

Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen.

Pensumliste

Med forbehold om endringer.

Totalt antall sider: 448.

Aas, V., Lund, J., Kase, E. T., Feng, Y. Z., Rustan, A. C. & Thoresen, H. (2015). Blodglukosesenkende legemidler ved type 2-diabetes. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 123(5), 20-24. Hentet frahttps://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/2697/1/1250070.pdf (5 s.)

Amundsen, S., Poole, A. C. B., Spigset, O. & Nordeng, H. (2015). Farmakologisk behandling av migrene. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 123(11), 30-35. Hentet fra http://admin.farmatid.no/sites/default/files/nft_11-2015_oversiktsartikkel.pdf (6 s.)

Andersen, S., Refsum, H. & Tanum, L. (2004). Bruk av psykofarmaka: Bør serumkonsentrasjonen kontrolleres? Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(18), 2362-2364. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1070677 (3 s.)

Bernard, J. P., Opdal, M. S. & Khiabani, H. (2006). Generelle farmakodynamiske prinsipper. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(16), 2107¿-¿2109. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1412597/ (3 s.)

Bielecki, T. & Børdahl, B. (2013). Legemiddelhåndtering (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 - 3] (56 s.) Forskrift om legemiddelhåndtering (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Hentet fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20080403-0320.html

Ghanima, W., Atar, D. & Sandset, P. M. (2013). Nye perorale antikoagulasjonsmidler: En oversikt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 133(18), 1940-1945. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/3067660/ (6 s.)

Giverhaug, T. (2016). Farmakologisk behandling av hjertesvikt. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 124(1), 26-30. (5 s.)

Helsedirektoratet. (2015). Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet. [Side 4, 17-36] Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/942/Rundskriv%20Legemiddelh%C3%A5ndteringsforskriften%20IS-7%202015.pdf (50 s.)

Landmark, C. J., Baftiu, A., Burns, M. L., Mevåg, M. A., Feet, S. A., Reiter, L. & Johannessen, S. I. (2015). Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 123(2), 15-20. Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/2522 (6 s.)

Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (Red.). (2013). Legemidler og bruken av dem (2 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-6, 7 (Glukokortikoider s. 97-99), 8, 10, 12-13, 14 (Urinveisinfeksjoner s. 196-197) 15-16, 19, 22, 24-28 og 31-32] (242 s.)

Slørdal, L. & Spigset, O. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Absorpsjon. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(7), 886-887. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1170904 (2 s.)

Slørdal, L. & Spigset, O. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Distribusjon. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(8), 1007-1008. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1176438 (2 s.)

Spigset, O. & Molden, E. (2008). Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(24), 2832-2835. Hentet fra tidsskriftet.no/pdf/pdf2008/2832-5.pdf (4 s.)

Spigset, O. & Slørdal, L. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Eliminasjon. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(9), 1181-1182. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1183954 (2 s.)

Spigset, O. & Slørdal, L. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Likevekt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(10), 1344-1345. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1192071 (2 s.)

(Pensumliste ajour: 09.09.16 v/MN)