PARA1410 Farmakologi og legemiddelhåndtering Emneplan

Farmakologi er læren om legemidler og deres virkemåte og anvendelse. Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i farmakologi, som er en forutsetning for å kunne gi sikker og riktig pasientbehandling. I emnet inngår også administrasjon av legemidler samt indikasjonen for bruk av legemidler.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget.

Utveksling

Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet i 4. 5. eller 6. semester.

I 4. semester kan du reise ut et helt semester for både praksis- og teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du kan også reise ut for kun teoriemner, etter en komprimert praksisperiode i Norge. Du har også muligheten til å reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da emnet SYK2900 Folkehelse i et globalt perspektiv, https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST

I 5. semester kan du reise ut et helt semester, til et av våre partneruniversiteter for å ta deres praksisemner. I 6. semester kan du reise ut i 3 måneders praksis før eller etter bacheloroppgaveskriving, eller et helt semester hvor du i tillegg til en praksisperiode i utlandet skriver bacheloroppgaven mens du er ute.

Kriterier for studentutveksling og informasjon om hvert sted du kan søke deg til, og hva opplegget er akkurat der, finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling

Internasjonalisering hjemme

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.

Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i fjerde semester, hvor emnet SYKK/SYKP2200, Folkehelsearbeid 20 stp. gjennomføres. I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Du vil også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, på OsloMet eller i utlandet. Dette kan for eksempel være i form av COIL, BIP eller internasjonale uker i forskjellige emner.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendig læringsutbytter for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert skriftlig oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, simulerings- og ferdighetstrening, seminar og selvstudier.

Praksis

Studentene har ferdighetstrening i administrasjon av legemidler, herunder

• sikker arbeidsmetode for etablering av perifert venekateter og intravenøs injeksjon og infusjon, inhalasjonsbehandling, samt bruk av peroral, subcutan, intramuskulær, nasal og sublingual administrasjonsmåte
• sikker håndtering av risikomateriell (sprøytespisser)
• sikker arbeidsmetode for klargjøring og administrasjon av legemidler

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening.
• Minimum 80 prosent deltakelse på seminar.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, fire timer.

Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen.

Pensumliste

Med forbehold om endringer.

Totalt antall sider: 448.

Aas, V., Lund, J., Kase, E. T., Feng, Y. Z., Rustan, A. C. & Thoresen, H. (2015). Blodglukosesenkende legemidler ved type 2-diabetes. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 123(5), 20-24. Hentet frahttps://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/2697/1/1250070.pdf (5 s.)

Amundsen, S., Poole, A. C. B., Spigset, O. & Nordeng, H. (2015). Farmakologisk behandling av migrene. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 123(11), 30-35. Hentet fra http://admin.farmatid.no/sites/default/files/nft_11-2015_oversiktsartikkel.pdf (6 s.)

Andersen, S., Refsum, H. & Tanum, L. (2004). Bruk av psykofarmaka: Bør serumkonsentrasjonen kontrolleres? Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(18), 2362-2364. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1070677 (3 s.)

Bernard, J. P., Opdal, M. S. & Khiabani, H. (2006). Generelle farmakodynamiske prinsipper. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(16), 2107¿-¿2109. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1412597/ (3 s.)

Bielecki, T. & Børdahl, B. (2013). Legemiddelhåndtering (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 - 3] (56 s.) Forskrift om legemiddelhåndtering (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Hentet fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20080403-0320.html

Ghanima, W., Atar, D. & Sandset, P. M. (2013). Nye perorale antikoagulasjonsmidler: En oversikt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 133(18), 1940-1945. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/3067660/ (6 s.)

Giverhaug, T. (2016). Farmakologisk behandling av hjertesvikt. Norsk farmaceutisk tidsskrift, 124(1), 26-30. (5 s.)

Helsedirektoratet. (2015). Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet. [Side 4, 17-36] Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/942/Rundskriv%20Legemiddelh%C3%A5ndteringsforskriften%20IS-7%202015.pdf (50 s.)

Landmark, C. J., Baftiu, A., Burns, M. L., Mevåg, M. A., Feet, S. A., Reiter, L. & Johannessen, S. I. (2015). Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 123(2), 15-20. Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/2522 (6 s.)

Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (Red.). (2013). Legemidler og bruken av dem (2 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-6, 7 (Glukokortikoider s. 97-99), 8, 10, 12-13, 14 (Urinveisinfeksjoner s. 196-197) 15-16, 19, 22, 24-28 og 31-32] (242 s.)

Slørdal, L. & Spigset, O. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Absorpsjon. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(7), 886-887. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1170904 (2 s.)

Slørdal, L. & Spigset, O. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Distribusjon. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(8), 1007-1008. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1176438 (2 s.)

Spigset, O. & Molden, E. (2008). Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(24), 2832-2835. Hentet fra tidsskriftet.no/pdf/pdf2008/2832-5.pdf (4 s.)

Spigset, O. & Slørdal, L. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Eliminasjon. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(9), 1181-1182. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1183954 (2 s.)

Spigset, O. & Slørdal, L. (2005). Grunnleggende farmakokinetikk: Likevekt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(10), 1344-1345. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1192071 (2 s.)

(Pensumliste ajour: 09.09.16 v/MN)