ORIPRA1 Praksis i transtibial- og transfemoralproteser Emneplan

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i paramedisin følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om menneskets anatomi, fysiologi og patofysiologiske prosesser, samt respons på sykdom og skade
• har bred kunnskap om klinisk undersøkelse, tentativ diagnostikk og medikamentell og ikke-medikamentell behandling av fødende, akutt syke og skadde pasienter, personer med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk
• har bred kunnskap om farmakologi relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
• har bred kunnskap om relevante lover, forskrifter og etiske perspektiver og kan reflektere over disse i sin yrkesutøvelse
• har kunnskap om skademekanikk, operativ organisering, ledelse og risikoanalyse i forbindelse med arbeid i ambulansetjenesten og totalforsvaret
• kjenner til ambulansetjenestens plass i rednings- og helsetjenesten, fagområdets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsansvar
• har kunnskap om pasientsikkerhet, kommunikasjon med pasient og pårørende og samhandling tverrfaglig, tverrkulturelt, med minoritetsspråklige og på tvers av virksomheter og nivåer i helsetjenesten
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og har grunnleggende forståelse for kunnskapsbasert praksis, herunder forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer
• har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere, observere og vurdere symptomer og tegn på sykdom og skade, psykiske lidelser og rusavhengighet samt gjennomføre medikamentell og ikke- medikamentell behandling på en forsvarlig måte
• kan, basert på egne undersøkelser og vurderinger, henvise pasienten til beste effektive omsorgsnivå
• kan føre et utrykningskjøretøy i henhold til gjeldende lovverk
• kan utføre og lede skadestedsarbeid i samarbeid med eget personell og andre nødetater
• kan gjenkjenne, dokumentere og rapportere tegn på omsorgssvikt og overgrep, med særlig fokus på barn, eldre og sårbare individer
• kan utføre selvstendig arbeid i tråd med prinsipper for helsefremmende og forebyggende arbeid og i tråd med generelle hygiene- og smittevernsrutiner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og brukermedvirkning samt søke og ta imot veiledning på egen væremåte og kunnskapsutøvelse
• kan håndtere fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta mor og den nyfødte
• kan håndtere akuttmedisinsk utstyr og kommunikasjonsutstyr og vurdere nytteverdien av digitale verktøy
• kan beherske dokumentasjon av egen praksis med fokus på sammenhengende helsetjenester, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kjenner til helsetjenestenes rolle i samfunnsberedskapen og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser som er relevante for paramedisinfaget og kan bidra aktivt i utviklingen av faget og paramedisinerens rolle i samfunnet
• kan anvende digitale verktøy og teknologi, inkludert kunstig intelligens, på en trygg, kritisk og ansvarlig måte i profesjonsutøvelsen
• kan anvende og reflektere over sammenhengen mellom folkehelse, sosial ulikhet, arbeidsinkludering, godt arbeidsmiljø og likeverdige helsetjenester, samt se dette i sammenheng med etiske og faglige problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, arbeide selvstendig, i team og tverrfaglig, for å utvikle kompetanse og bidra til økt pasientsikkerhet og utøvelse av helhetlige helsetjenester
• kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, tilrettelegge for læring gjennom simulering og ferdighetstrening, og gjennom dette bidra til god praksis

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (§ 3):

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
• Helse, sykdom og skade
• Operativt ambulansearbeid og beredskap
• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 11 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og praksis i helsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i paramedisin er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås. Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap for å oppnå tilfredsstillende kompetanse og selvstendighet.

Første studieår er delt i fire emner. I første semester introduseres studentene for paramedisinyrket, blant annet med fokus på temaene pasientsikkerhet, kultur, jus og etikk. Studentene får videre en grunnleggende innføring i de medisinske basalfagene. Andre semester inneholder emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 1), med fokus på innledende kunnskap om akuttmedisin og traumatologi.

Andre studieår inneholder tre emner. I tredje semester har studentene sin første periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten. I fjerde semester er det fokus på operativ samhandling på skadestedet samt psykisk helse, krevende kommunikasjon, avhengighetsproblematikk og forebygging av konflikteskalering.

Tredje studieår inneholder fire emner. Femte semester begynner med praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten, før studentene begynner arbeidet med sin bacheloroppgave. Arbeidet med bacheloroppgave fortsetter i begynnelsen av sjette semester. Etter bacheloroppgaven kommer emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 2) med fokus på sammensatte, behandlingsmessig utfordrende akuttmedisinske problemstillinger og pasientgrupper med særskilte behov. I det siste emnet i studiet har studentene sin andre periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning slik den fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. For mer informasjon, se:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Første og andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

* Unntak fra progresjonskravet:

• Deleksamen 2 legemiddelregning i emnet PMED1300 Farmakologi og legemiddelregning er unntatt fra progresjonskravet, men må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Paramedisinutdanningen har som mål å utdanne selvstendige, proaktive og dynamiske kandidater som kan håndtere samfunnsmessig endring og kulturelt mangfold. Av samme grunn vektlegges ikke bare innholdet, men også selve læringsprosessen, der studentene utvikler evne til å foreta selvstendige vurderinger basert på kritisk refleksjon og samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer – som er sentrale ferdigheter. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

En paramedisiner må kunne stå for selvstendige vurderinger og beslutninger basert på samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer. En del temaområder vil ikke være gjenstand for organisert undervisning. Det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium, alene eller i samarbeid med medstudenter i kollokviegrupper.

Studiegrupper

I den teoretiske delen av studiet deles studentene inn i grupper på inntil syv studenter. Gruppene har en lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Veiledning i gruppe benyttes også for å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidens yrke og skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppens læringsprosess. Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.

Simulering- og ferdighetstrening

Simulerings- og ferdighetstrening er integrert i nesten alle emner og utgjør en sentral del av utdanningen. Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening med akuttmedisinsk utstyr, på attrapper, dukker og på hverandre. Ferdighetene settes i kontekst gjennom konstruerte situasjoner som skal håndteres enten ved enkle rollespill eller gjennom komplekse simuleringer. De utvikler observatør- og paramedisinrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Praksisfeltet er nært knyttet til simulerings- og ferdighetslæringen ved at en rekke klinisk aktive paramedisinere bidrar som lærere. Dette skaper en nær sammenheng mellom læringen og den kliniske hverdagen.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering og presentasjon. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

Praksisstudier utgjør omtrent en tredjedel av studiet og fordeles mellom praksis i ambulansetjenesten og ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksis.

Praksisplassene til paramedisinutdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted.

Klinisk praksis

Praksisstudiene er på til sammen 37 uker. Hovedvekten av disse, 24 uker, er veiledet praksis i ambulansetjenesten. De øvrige 13 ukene fordeler seg på ulike plasser i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Klinisk praksis i ambulansetjenesten

Praksisen fordeles over to emner i henholdsvis andre studieår (16 uker) og tredje studieår (8 uker). Denne praksisen er veiledet. Det betyr at en veileder fra ambulansetjenesten følger opp studenten gjennom praksisavviklingen. Dette gjøres i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Det er utviklet egne praksisdokumenter for praksisperiodene. Her konkretiseres læringsutbyttene fra emneplanene. Dokumentet skal være et verktøy for student og veileder for å aktivt skape en sammenheng mellom praksis og læringsutbyttene, samt å dokumentere studentenes progresjon. Dette benyttes som vurderingsgrunnlag i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet.

Praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten

Denne praksisen er fordelt på cirka 13 uker i femte semester. Formålet er at studenten skal få økt forståelse og erfaring med pasientforløpene i øvrige deler av den akuttmedisinske kjeden i primær- og spesialisthelsetjenesten. Aktuelle praksisarenaer kan være kommunal helsetjeneste, somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger, spesialiserte sykehusavdelinger, rusomsorg, ambulerende team og private aktører. I tillegg til selve praksisen består emnet av seminarer, simulering- og ferdighetstrening, undervisning, skriving av refleksjonsnotat og arbeid i studie- og refleksjonsgrupper. Deler av praksisen kan erstattes av simulerings- og ferdighetstrening ved OsloMet, dersom dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.

Studenten vil bli ivaretatt og veiledet av forskjellig helsepersonell ved de ulike praksisstedene. For å sikre kontinuitet vil studentene ha jevnlig kontakt med lærer fra universitetet gjennom hele praksis. Sluttkompetansen blir vurdert i et avsluttende eksamensseminar med praktisk-muntlig gruppeeksamen.

Krevende hendelser

Ved paramedisinutdanningen er det en relativt høy sannsynlighet for at studenten vil oppleve særlig krevende og alvorlige hendelser i praksisperiodene. Det er derfor lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte systemer med kollegastøtteordninger. Studenten må derfor ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte. Det er studentens selvstendige ansvar å ta kontakt med kollegastøtteordningen ved behov for bearbeiding av alvorlige hendelser. Hvis nødvendig blir studenten henvist videre til studentsamskipnadens helsetjeneste (SiO).

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedisiner. Studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Det betyr at studenten blant annet må a) dokumentere med helseattest at helsekrav for førerrett i førerkortgruppe 3 er oppfylt, b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av andre- og tredje studieår. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PMEDPRA30 i sjette semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. Teoretisk og praktisk prøve må være bestått senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet, for at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet. For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften).

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å bestå praksis:

• minimum 90 % tilstedeværelse i praksis
• fire refleksjonsnotat á 700-1400 ord. Refleksjonsnotatene sendes ukentlig til utdanningen

Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden.

For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.

Ny vurdering: «Ikke bestått» praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis i ambulansetjenesten

Praksis i ambulansetjenesten vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytte og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet kap. 5.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedisiner, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven kap. 7.

Informasjon om programplan

Godkjent av: Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 09.12.2020.

Gjeldende fra: Høst 2021

Siste endringer godkjent av instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA), Fakultet for helsevitenskap 04.12.2025

Gjelder for studentkull 2026

Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved OsloMet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksis fattes av universitetet.

• 10 studiepoeng overlapp ORTOPRA1 - Transtibial- og transfemoralproteser.