OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler Emneplan

Emnet omhandler ulike perspektiver på beslutningsprosesser i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak.

Følgende spørsmål er sentrale: Hvordan kommer saker på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Det legges vekt på hvordan flernivåsystemer påvirker beslutningsprosesser innenfor ulike politikkområder. Hvilken betydning mediepåvirkning har for innretning og innhold i dagsordensetting, politikkutforming og iverksetting blir også vektlagt.

Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas gjennom presentasjon av praksisnære eksempler.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til studiet av offentlig politikk
• inngående kunnskap om ulike styringsvirkemidler, iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• innsikt i hvordan politikkens innhold og kompleksitet, og sektorspesifikke forhold påvirker politiske prosesser
• innsikt i hvordan beslutningsprosesser i offentlig forvaltning påvirkes av medias rolle

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere sterke og svake sider ved ulike styringsvirkemidler i offentlig sektor
• vurdere iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• anvende kunnskapen for å analysere ulike styringsutfordringer i offentlig sektor

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og allmennheten
• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, seminarer med gruppearbeid og presentasjoner, og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere inn ett skriftlig arbeidskrav på 300-400 ord, og gi kommentar til en medstudents innleveringer på 100-200 ord
• Arbeidskrav 2: Studentene skal presentere tema og problemstilling for semesteroppgaven (jfr. Vurdering/eksamen), og opponere på én medstudents presentasjon. Den muntlige presentasjonen på maksimalt 10 minutter tar utgangspunkt i et skriftlig notat på 1-3 sider. Den muntlige opposisjonen baserer seg på medstudentens notat og presentasjon.

Formålet med arbeidskrav 1 er å oppøve ferdigheter i å innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder. Formålet med arbeidskrav 2 er å oppøve ferdigheter i å anvende kunnskap for å analysere utfordringer i offentlig sektor, og i å kommunisere faglige problemstillinger.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til ny, eller alternativ, levering innen angitt frist.

Eksamen i emnet består av en individuell semesteroppgave. I semesteroppgaven velger studentene selv tema og problemstilling. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 4000 ord (+/- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste telles ikke med når antall sider beregnes.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Sissel Hovik