NORC6110 Grunnleggende lese-og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om barns språkutvikling
• har brei kunnskap om metodar og læremiddel i den første lese- og skriveopplæringa
• har kunnskap om grammatikk
• har kunnskap om språket i bruk, både i skrift og tale
• har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis
• har kunnskap om litteratur for vaksne som tematiserer språkleg og kulturell identitet
• har kunnskap om lyrikk for barn og unge og om didaktisk bruk av lyrikk.

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar på trinn 1-4.
• kan bruke ulike metodar i den første lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel for elevar på 1.-4. trinn
• kan bruke og grunngje ulike didaktiske og metodiske tilnærmingar i undervisning i og om grammatikk
• meistrar munnleg norsk, skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av skriftlege elevtekstar for å fremje læring

Generell kompetanse

Studenten

• kan finne fram til - og i - fagleg oppdaterte digitale og trykte språkressursar, til dømes ordbøker og relevante nettstader, og bruke dei som ressursar i det faglege arbeidet
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale språklege emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter

I emne 1 er hovudområda grunnleggande skrive- og leseopplæring, språket som system og mogelegheit. Sentrale emne er barns språkutvikling, ordforråds- og omgrepslæring, grammatikken i bruk og andrespråklæring. I tillegg lærer studenten om praktisk arbeid med lyrikk i skolen og får auka kompetanse i å vurdere elevtekstar og elevars skriveutvikling. I undervisninga vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheiter som rustar å bruke kreative og utforskande arbeidsmåtar i norskfaget. Dette blir vidareutvikla og utdjupa i emne 2. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter i begynnaropplæringa blir òg vektlagt.

Arbeidet med norskstudiet er eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. I emne 1 er det lagt vekt på å lære å bruke nettbaserte forum som verktøy for oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar, men også til kommunikasjon studentane imellom. Individuelt arbeid i form av sjølvstudium og oppgåveskriving  vekslar med medstudentrespons i gruppe og undervisning på samlingane.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff og didaktisk refleksjon. Utgangspunktet for oppgåvene er mellom anna observasjon av begynnaropplæring på eigen skule og elevtekstar henta frå klasser på barnetrinnet.

I tillegg til lærarstyrte undervisningsopplegg blir samlingane brukte til at studentane deler erfaringar frå eiga undervisning. 

Følgjande individuelle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen i emne 1:

• Fagartikkel om begynnaropplæring etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. (1500 ord +/- 10%). Målform: bokmål.
• Skriftleg oppgåve (1800 ord +/-10%) Elevtekstanalyse på mikro- og makronivå med tilbakemelding til eleven. I tillegg skal studenten levere ei kort eigenvurdering (100-150 ord) og gje respons til medstudentar på delar av fagartikkelen. Denne oppgåva er grunnlag for førebudd innlegg på munnleg eksamen. Målform: nynorsk.
• Digital prøve om utvalde emne om utvalte grammatiske emne. Målform: bokmål. Viss kandidaten etter to forsøk ikkje får godkjent den digitale prøva, vil kandidaten likevel kunne gå opp til eksamen, men vil bli høyrt spesifikt i dette kunnskapsemnet på munnleg eksamen.

For meir informasjon om innhaldet i arbeidskrava, sjå informasjon på universitetets læringsplattform ved studiestart.

Avsluttande vurdering vert gjennomført i haustsemesteret. Eksamen er ein individuell munnleg eksamen med førebudd innlegg. Omfang inntil 30 minutt. Munnleg eksamen blir halden på OsloMet.

Ny/utsett eksamen

Ny og utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av  Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 

Det blir nytta to interne sensorar. I tillegg blir det nytta ekstern tilsynssensor kvart tredje år, etter retningslinjer for oppnemning og bruk av sensorar ved OsloMet. 

Sjå programplanen.