Programplaner og emneplaner - Student
MUSK6200 Musikk 1, trinn 1-10, emne 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Music 1, Level 1-10, Subject 2
- Studieprogram
-
Musikk 1, trinn 1-10
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
VÅR 2026
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
I emne 2 videreutvikles studentens selvstendighet i ledelse av og veiledning i musikalske læringsprosesser bl.a. gjennom arbeid med arrangering av musikk, utarbeiding av egne undervisningsopplegg og opplæring i bandinstrumenter. Studentene vil få utforske ulike improvisasjons- og komposisjonsteknikker, både digitalt og med instrumenter, kropp og stemme. Studentene vil få innsikt i hvordan arbeid med musikk kan ha betydning for utvikling av gode fellesskap og den enkeltes identitetsutvikling, tråd med musikkfagets rolle i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap.
For studentene på 1.-7.trinn vil begynneropplæring i musikkfaget, samt musikk i den helhetlige begynneropplæringen, være sentralt i emne 2. Studentene vil lære å ta i bruk lek, kroppslig læring, utforsking av musikkens grunnelementer og varierte uttrykk for musikkopplevelse. Barnesanger og barnekultur for de minste vil også inngå.
For studentene på 5.-10.trinn vil arbeid med band, elevaktiv øving og oppsetninger på ungdomstrinnet få større plass i emne 2. Som del av kritisk tenkning i musikkfaget vil studentene bli kjent med ulike arbeidsmåter for å ruste ungdomsskoleelever til både å utforske, drøfte og skape musikalske uttrykk som tar opp i seg utfordringer i samtiden og problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer. Karaktersetting i ungdomsskolen, både knyttet til underveisvurdering og sluttvurdering vil også være noe 5-10-studentene får trening i i løpet av studiet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om skolens læreplan i musikk
- har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knyttet til begynneropplæring og progresjon i musikk
- har kunnskap om musikalsk barne- og ungdomskultur, media og teknologi og musikalsk utvikling
- har kunnskap om musikalsk klasseledelse
- har kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere disse kritisk
- har kunnskap om musikk fra ulike kulturer, sjangre og historiske epoker, og om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekster og medier
- har kunnskap om ulike begrep og fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk
Ferdigheter
Studenten
- kan synge og bruke stemmen på varierte måter, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrumenter
- mestrer et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser til bruk i musikkundervisning
- mestrer ulike innfallsvinkler til begynneropplæring og progresjon i musikkfaget
- kan lede prosesser i musisering, komponering og lytting for elever
- kan lytte aktivt til musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer og vise kunnskap om denne musikken
- kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
- kan planlegge, bruke og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og vurderingsformer som bidrar til tilpasset musikkopplæring
Generell kompetanse
Studenten
- kan gjennomføre helhetlige undervisningsforløp og reflektere over sammenhenger mellom mål, innhold og vurderingsformer i musikkfaget
- har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i samfunn preget av mangfold
- kan stimulere elevenes evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere
Innhold
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er en innføring i informasjons- og kommunikasjonsarbeid i offentlig og privat sektor og skal være en kvalifisering til profesjonsutøvelse. Emnet inneholder fire uker praksis.
Informasjons- og kommunikasjonsarbeid med praksis er et valgfritt emne i 5. semester.
Undervisningsspråket er norsk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).
Vurdering og eksamen
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kjenner informasjons- og kommunikasjonsmedarbeiderens plassering og oppgaver i en organisasjon
- kjenner de sentrale prinsippene for hensiktsmessig tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon til ulike formål, i offentlig og privat sektor
Ferdigheter
Studenten
- mestrer både muntlig og skriftlig formidling og presentasjonsteknikk og kan opptre profesjonelt i ulike mediekanaler
- kan vurdere informasjons- og kommunikasjonsstrategier internt og eksternt i lys av de utfordringene som organisasjoner møter i ulike sammenhenger, herunder kriser
- kan opptre profesjonelt i mediesammenheng, kan lage skriftlig informasjon og kommunisere denne i ulike formater og mediekanaler
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i arbeidslivet
- kan profilere egen kompetanse muntlig og skriftlig i ulike mediekanaler for å kunne bidra til utvikling av god praksis og godt samarbeid med arbeidslivet
Hjelpemidler ved eksamen
Emnet strekker seg over ett semester, og er i hovedsak lagt opp med forelesninger, selvstyrte kollokviegrupper, oppgaveløsninger, presentasjon av praktisk produksjon i grupper/plenum, selvstudium av pensum og en obligatorisk praksisperiode på fire uker (normalt uke 41-44). Det gis opplæring i å søke praksisplass. Praksisstedet skal godkjennes og kvalitetssikres av emneansvarlig.
Undervisningen foregår fysisk, på campus.
Emnet har 4 læringsmapper (mappeleveringer):
Mappe 1: Studentene skal utforme og presentere en SoMe-kampanje, samt levere et refleksjonsnotat på 1-2 sider. Hensikten med oppgaven er at studentene skal gjøre seg kjent med hvordan en SoMe-kampanje utformes og få erfaring med muntlig presentasjon. Oppgaven er beregnet å tilsvare ca en ukes arbeid.
Mappe 2: Studentene skal skrive en pressemelding med tilhørende talepunkter på 2-3 sider, samt levere et refleksjonsnotat på 1-2 sider (til sammen maks 5 sider). Hensikten med oppgaven er at studentene skal gjøre seg kjent med pressemelding og talepunkter som sjangere. Oppgaven er beregnet å tilsvare ca 3 dagers arbeid.
Mappe 3: Studentene skal levere og presentere et valgfritt medieprodukt fra praksisperioden, samt et refleksjonsnotat på ca 2. Hensikten med oppgaven er at studentene skal vise, reflektere rundt og få tilbakemelding på et arbeid fra praksisperioden. Arbeidets omfang vil variere siden studentene vil ha hatt ulike arbeidsoppgaver, men skal minst inkludere ett par dagers arbeid.
Mappe 4: Studentene skal velge en av to oppgaver:
a) Studenten skal formulere en kommunikasjonsstrategi på ca 3-5 sider, samt et tilhørende refleksjonsnotat på ca 2 sider (maks 8 sider). Hensikten med oppgaven er at studentene skal gjøre seg kjent med hvordan en kommunikasjonsstrategi utformes og hva slags innsiktsarbeid som ligger bak.
b) Studenten skal lage en kort informasjonsfilm som skal vare ca 20-60 sekunder, samt et tilhørende refleksjonsnotat med manus på ca 2 sider. Hensikten med oppgaven er at studentene skal gjøre seg kjent med en relevant sjanger for informasjons- og kommunikasjonsarbeid.
Mappe 4 er beregnet å tilsvare ca en ukes arbeid.
Frister og nærmere detaljer for innlevering av mappeoppgaver framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.
Studenter som ikke leverer i læringsmapper mister retten til å få tilbakemelding på oppgavene
Vurderingsuttrykk
Studentene skal gjennomføre en fire ukers praksisperiode (altså praksistid tilsvarende 20 normale arbeidsdager). Studentene finner relevante praksissteder i samråd med emneansvarlig som også må godkjenne valg av praksissted. Praksisperioden er obligatorisk. 80 prosent av praksisstiden må være gjennomført for at studentene skal kunne gå opp til eksamen.
Ved fravær over 20% grunnet sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan det gjøres en individuell vurdering.
Sensorordning
Til eksamen skal studentene levere en mappe. Mappen består av tre oppgaver fra læringsmappen samt et avsluttende refleksjonsnotat på 4-6 sider der studentene diskuterer egne arbeider i lys av fagbegreper og pensum. Mappeoppgavene skal være omarbeidet etter at de ble levert inn første gang. Emneansvarlig avgjør hvilke mappeoppgaver som skal leveres inn til eksamen. Omfang av mappeoppgavene beskrives nærmere under "arbeids- og undervisningsformer". Der eksamen er skriftlig skal følgede skrifttype og skriftstørrelse brukes: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.
Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur en gang.