MOKVPRAK Practical Training Course description

Praksis er et valgfritt emne i 6. semester.

Som en forberedelse til arbeidslivet skal studenten i emnet gjennomføre praksis i en virksomhet/institusjon innenfor medieproduksjon/formidlingsarbeid, informasjon/kommunikasjon eller opplæring/ utviklingsarbeid for å gjøre seg kjent med og få praktisk erfaring i et mediefaglig yrke. Praksisen skal gi studenten mulighet til å bygge opp et kontaktnett innen bransjen. Studenten skaffer selv praksisplass. Praksisstedet skal godkjennes og kvalitetssikres av fagstaben. Praksis skal ikke være lønnet.;

Studenten skal utføre selvstendige arbeidsoppgaver som det er vanlig at mediearbeidere har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte og ligge innenfor det mediefaglige arbeidsområdet. Studenten skal produsere et eget (egne) mediefaglig arbeid eller ta del i produksjonsprosessen av et slikt arbeid i løpet av praksisoppholdet.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Veileder skal følge studenten i hennes/hans læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Student og praksisveileder har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Veileder skal skrive en kommentar med helhetsvurdering av studentens praksisopphold etter avsluttet praksis.

Praksisen skal normalt være 9 uker fulltidsarbeid.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Kunnskaper

Studenten

·;;;;;;;; kjenner de viktigste aktører i norsk arbeidsliv

·;;;;;;;; kjenner de grunnleggende lover og regler som gjelder i norsk arbeidsliv

·;;;;;;;; har oversikt over medie- og kommunikasjonsbransjen

Ferdigheter

Studenten

·;;;;;;;; kan utføre mediefaglige arbeider og ta del i produksjonsprosesser i samarbeid med andre

·;;;;;;;; kan opptre profesjonelt i jobbsammenheng som arbeidstaker og profesjonsutøver

·;;;;;;;; kan kommunisere godt muntlig og skriftlig;og samarbeide effektivt på arbeidsplassen

;

Generell kompetanse

Studenten

·;;;;;;;; har innsikt i faglige og profesjonsetiske problemstillinger i arbeidslivet og i medie- og kommunikasjonsbransjen

·;;;;;;;; kan ta initiativ og bidra med kreativitet i jobbsammenheng

·;;;;;;;; kan bidra til utvikling av god praksis og godt samarbeid med arbeidslivet

Studentens arbeidstid fastsettes ut fra den arbeidstid som gjelder på det aktuelle arbeidssted. Det gjøres i samråd med praksissted.

For hver student oppnevnes en praksisveileder på praksisstedet. Veiledningen er ikke lønnet.

Det oppnevnes en fagansvarlig i emnet som studenten kan kontakte ved behov.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen.

Undervisningen i faget er forskningsbasert, profesjonsrettet og er knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving 1-7 skal gi studentene pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelseskulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre, og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede for jenter og gutter. Studiet skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier.

Praksisrapport bestående av fire deler:

• En egen vurdering av praksisperioden.
• Et mediefaglig arbeid fra praksisperioden, alternativt et dokument på inntil 2 sider som viser hva studenten har arbeidet med når studenten ikke har laget et eget mediefaglig arbeid i praksisen.;
• Et refleksjonsnotat til det mediefaglige arbeidet/dokumentet.
• En signert kommentar og helhetsvurdering av veileder.

Praksisrapportens punkt 1 og 3 skal totalt utgjøre 5-10 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle eksamensdeler må være bestått for å få bestått karakter

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær fra ordinær eksamen kan levere en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under).

Formålet med kravene er å gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere læringsutbytteoppnåelse og å sikre at studenten får tilstrekkelig faglig oppfølging i emnets innhold.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges:

• Livredningsprøve (høst).
• Prøve i orientering (høst).
• Semesteroppgave i kroppsøvingsdidaktikk (høst) (20-30s.).
• Forestilling (vår).
• Studentinstruksjon (vår).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse aktiviteter med krav om deltakelse

• Kurs i friluftsliv og ski.
• Praktiske aktiviteter (se nærmere informasjon i avsnittet under).

Utgifter knyttet til obligatoriske faglige aktiviteter dekkes av studentene, ca. 2500 kr.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som av ulike årsaker ikke kan delta på en eller flere aktiviteter utenfor campus, må gjennomføre alternative arbeidskrav. Slike arbeidskrav vil være av både praktisk og teoretisk art, slik at studentene skal kunne dokumentere at de har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som gjennomgås på de enkelte tiltakene.

Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at de ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis.
• Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter - for eksempel i ballspill.
• Antall deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene må være med for å sikre og motta.

Vurderingen består av to eksamener á 15 studiepoeng som gjennomføres i vårsemesteret:

• Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.
• Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.

Karakterskala

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Samlet karakter

Resultatet fra de to eksamenene vektes likt og slås sammen til én samlet karakter. For at samlet karakter skal kunne beregnes, må begge eksamener i studieenheten være vurdert til bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Oppdatert 22. mai 2017

Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen, s. 11 - 213 (203 s)

Eik, L. G., Karlsen, L. og Solstad, T. (2011): Lekende læring og lærende lek i en endret skole - en lekende lærer? S 40 -45. Oslo: Pedlex, 6 s

Gjerset, A., Holmstad, P. m fl (2012): Treningslære. Gyldendal undervisning, s 353 - 362 (10 s)

Hallås, O. (2009): Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget, s. 259 - 275 (16 s)

HiOA-LUI - kroppsøvingsseksjonen: Utarbeidede kompendier 100 s

Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2011): Mestring og glede. Gyldendal, s 7-290 (282 s)

Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Gyldendal s 7 - 236 (230 s)

Loland, S (2002): Idrett og etikk - en innføring. Akilles forlag, s 11 - 18 (9 s)

Norges bandyforbund (2010) Velkommen til innebandy, Oslo 28 s

Norges idrettsforbund (2007): Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s

www.idrett.no (barneidrett)

Tonkonogi, M og Bellardini, H (2013). Fysisk trening for barn og ungdom, Akilles forlag s 45 - 64, 115 - 122 (28 s)

Vingdal, I. M. (red) (2014): Fysisk aktiv læring. Gyldendal akademisk, s 11 - 200 (190 s)

Vingdal, I. M.: Introduksjon Fysisk aktiv læring s 11 - 21

Birch, J.: Jøss. Lærte jeg å snakke før jeg kunne lese? s 22-36

Vingdal, I.M.: Fysisk aktiv læring, et helhetlig læringssyn s 37 -59

Vingdal, I. M.: Fysisk aktiv læring i grupper s 60 -80

Whitehead, M.: Physical literacy, kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslæreren s 81 -95

Ommundsen, Y.: Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget s 96 - 113

Jenssen, A. R.: Fag i uterom s 114 - 133

Rønning, F.: Matematikk gjennom fysisk aktivitet s 134 -151

Esser-Noethlichs, M.: Svømmingens fysikk s 152 - 176

Schjerven, H.: Tenke det, ville det, gjøre det! s 177 - 200

Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2010): Barn i naturen. Gyldendal, s 8-319 (312 s)

Walseth, K. (2013). Muslim girls experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport, Education and Society, DOI:10.180/13573322.2013.769946, 19 s

Winter, H (2014). Kropsbasis. Bevegelsesundervisningens fællesfaglige og flerdimensionelle fundament. I: B. Peitersen & H. Rønholt (Red), idrætsundervisning. En grundbok I idrætsdidaktik. (s. 227-240). København: Institut for Idræt (13 s)

Winter, H (2015). Performanceguide til unge. I: Winther m.fl Fodfæste og himmelkys. Undervisningsbog I bevægelse, rytmisk gymnastikk og dans. 2. utgave. (s 214- 222) Værløse Billesø & Baltzer, 9 s

http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/

om ankel, balansetrening, fallhopptest, taping, kne, hode, hjernerystelse

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Totalt 1471 s