MOK1601 Medier, makt og samfunn Emneplan

Emnet Medier, makt og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres vårsemesteret første studieår. Emnet er en introduksjon til medievitenskapen som fagfeltet. Studentene vil lære om mediemakt, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning og medierepresentasjon. Emnet legger også vekt på teorier og innsikter om medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer, samt perspektiver på publikum og mediebruk.

Emnet består av forelesninger og seminarer. Det legges opp til mye studentaktivitet gjennom gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. Det er til sammen tre arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende skoleeksamen.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss
• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi
• har innsikt i mediebruk og perspektiver på publikum

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av medievitenskapelige problemstillinger
• Studenten har kompetanse i å presentere og diskutere faglige spørsmål
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og studentpresentasjoner.

Emnet består av tre arbeidskrav som blir vurdert til bestått/ikke bestått. Alle arbeidskravene må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav 1 er gruppeoppgave der studentene skal holde en presentasjon over et gitt medievitenskapelig tema. Formålet med oppgaven er å sette seg inn i en faglig problemstilling og bruke pensum og relevante eksempler for å besvare denne på en pedagog. Presentasjonen skal være på ca. 20 minutter. Alle medlemmene i gruppen vil få samme vurdering. Grupper som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, vil få mulighet til å holde presentasjonen på nytt 1 gang.

Arbeidskrav 2 er et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet består av aktiv deltakelse i en fagsamtale om et medievitenskapelig tema som vil bli gitt i forkant. Fagsamtalen gjennomføres i grupper og vil bli ledet av faglærer. Formålet med vurderingen er praktisk trening i kritisk refleksjon og diskusjon. Fagsamtalen vil ha varighet på et sted mellom 30-60 minutter. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, vil få mulighet til å delta i en ny fagsamtale med faglærer.

Arbeidskrav 3 er et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell medievitenskapelig problemstilling med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravet er praktisk trening i akademisk skriving. Alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon 2 ganger. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Avsluttende individuell skoleeksamen (6 timer).

Følgende hjelpemidler er tillatt: Pensumlitteratur, notater og forelesningspresentasjoner. Bruk av disse hjelpemidlene er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Eksamenssvarene blir vurdert av intern eller ekstern sensor. Et utdrag på 25 prosent av svarene blir sensurerte av to sensorer. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Karoline Andrea Ihlebæk