MLEST4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Emnet gir oversikt over vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for det praktiskestetiske feltet og for fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid. Vitenskapsteori skal gi innsikt i ulike tradisjoner og paradigmer, herunder også praksisbasert og praksisledet forskning. Emnet presenterer en bredde av forskningsmetoder og vitenskapelige posisjoner. Forskningsetikk inngår i emnet. Emnet skal gi grunnlag for arbeid med masteroppgaven.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, tradisjoner og paradigmer, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktisk-estetiske fagene.
• har inngående kunnskap om ulike forskningsmetodiske perspektiv som grunnlag for analyse og refleksjon over fagområdets tradisjoner, egenart, innhold og praksis. har bred kunnskap om forskningsetikk, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktiskestetiske fagene.
• har kjennskap til ulike former for kunnskapsinnhenting og kildekritikk i vitenskapelig publisering.

Ferdigheter Studenten

• kan drøfte og sammenstille ulike, relevante vitenskapelige tradisjoner og paradigmer.
• kan anvende forskningsmetoder som er relevant for fagdidaktisk forskning og det praktiskestetiske feltet, på en selvstendig måte.
• kan foreta forskningsmetodiske valg og anvende egen innsikt for å formulere faglige resonnementer.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder som grunnlag for forskningsprosessen.
• kan vurdere ulike etiske perspektiv knyttet til forskningsprosessen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide selvstendig med eget fagfelt og beherske ulike relevante, forskningsmetoder.
• kan kommunisere med ulike målgrupper om faglige problemstillinger og drøftingsperspektiv innen utdanning og praktisk-estetiske fag.
• kan kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops samt selvstudium. Dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, drøfting i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

For å kunne påbegynne emnet må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for pre- og postoperativ sykepleie ved kirurgi
• har bred kunnskap om sykdomsprosesser, behandling og forebygging av kirurgiske lidelser
• kan begrunne relevante sykepleietiltak og observasjoner til pasienter ved kirurgi
• kan beskrive hva de ulike profesjoner legger vekt på i tverrprofesjonelt samarbeid*
• har en generell forståelse av barndom, av barn og unge og av oppvekstprosesser i et samfunn preget av sosialt, kulturelt og økonomisk mangfold*

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen til pasienter ved kirurgisk sykdom og behandling
• kan anvende kunnskap om akutte kriser og kan reflektere over pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon
• kan anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere*
• kan anvende grunnleggende kunnskap om smertelindring og smertescoringsverktøy
• kan koordinere pasientforløp til pasienter ved kirurgisk sykdom og behandling
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan anvende kunnskap om forskriftsmessig legemiddelhåndtering
• kan utføre og begrunne relevante sykepleiefaglige prosedyrer

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende yrkesetiske retningslinjer
• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på kunnskapsbasert praksis og kritisk refleksjon
• kan ta ansvar for egen læring og studiesituasjon, tar initiativ og i stigende grad viser progresjon og selvstendighet
• kan vise evne til å engasjere seg i fagutviklende oppgaver
• kan utøve sykepleie i samsvar med egen kompetanse og er mottagelig for veiledning

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, praktisk trening i øvingspost, praktiske studier, gruppearbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Egenpresentasjon og vaktplan
• Egenvurdering til midtvurdering og/eller avsluttende vurdering
• Tilstedeværelse ved forventningsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering
• Deltakelse i to veiledninger
• Refleksjonsoppgave fra praksis, ca. 1000 ord
• Deltakelse på seminar over to dager tilknyttet INTER1100*
• Gruppeoppgave tilknyttet INTER1000*

Studenten gis tre muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Vurderingsform: Vurdering av praksis inklusive arbeidskrav

Alle