MLEST2300 Design, innovasjon og bærekraft Emneplan

Emnet tar opp formproblematikk, materialer og prosessarbeid slik det fremkommer i gjeldende læreplaner. Miljø og bærekraft knyttes til emnet og belyses gjennom tema som forbrukskultur og materialkunnskap i en nasjonal og internasjonal kontekst. Gjenbruk og redesign så vel som teknologiske nyvinninger og innovasjon belyses i et fagdidaktisk og samfunnsetisk perspektiv. Praktisk, utforskende arbeid med materialer, konstruksjon og form er vektlagt. Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis skal være en arena for systematisk læring og gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Emnet inngår i internasjonalt semester. 

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike materialers egenskaper, samt teknikker og redskaper for bearbeiding av form, funksjon og uttrykk.

• har kunnskap om materielle uttrykk og teknologisk innovasjon i et historisk og nåtidig perspektiv, nasjonalt og internasjonalt.

• har kunnskap om forbrukskultur, materialer, helse og miljø i et fagdidaktisk perspektiv.

Undervisningspraksis:

Studenten

• har kunnskap om læreplaner innen fagområdet og grunnopplæringens tverrfaglige tema.

• har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler.

Ferdigheter

Studenten

• behersker arbeid med formproblematikk og kan bearbeide ulike materialer og overflater.

• kan ta i bruk både innovative, kreative og stegvise prosesser i arbeid med design, redesign og gjenbruk.

• kan vurdere ulike materialers egenskaper og reflektere over forbruksmønster og -kultur i en internasjonal kontekst.

• kan analysere og drøfte nyere forskning innen fagområdet.

Undervisningspraksis:

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, rettet mot en bestemt målgruppe.

• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen og på ulike læringsarenaer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere om bærekraft, ut fra kunnskap om fagets egenart

• kan drøfte undervisning, læring og fag ut fra samfunnsaktuelle problemstillinger,relevant forskning og profesjonsetiske perspektiver

• kan vurdere og kritisk reflektere over egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

• kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet innen eget fagområde

I emnet vektlegges praktisk erfaring fra verkstedsarbeid, teoretiske studier individuelt og i gruppe. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper og arbeidsformer. HMS relateres til praktiske erfaringer i verkstedet. Fagdidaktikk inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere eget praktisk arbeid og teoristudier, samt reise sentrale spørsmål om skolens oppgave og fagets egenart. 

Emnet må sees i sammenheng med øvrige emner. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving er gjennomgående i studiet. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid. 

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis gjennomføres ved alternative praksisarenaer. Etter godkjenning av instituttet kan praksis gjennomføres ved en utenlandsk institusjon. Praksis omfatter planlegging, gjennomføring av undervisning, tilpasset praksisarenaens behov. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Veiledning og vurdering gjøres fra instituttet. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Dokumentasjon av et praktisk/teoretisk arbeid, presentert og faglig drøftet i plenum
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager.
• En tverrprofesjonell oppgave, Inter1200, i samarbeid med studenter ved andre studieretninger
• Et muntlig praksisfremlegg.
• Minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning. 

Eksamen er et praktisk, skapende prosjekt som gjennomføres i gruppe, med tilhørende prosjektdokumentasjon. Skriftlig refleksjon gjennomføres individuelt.

1. Praktisk skapende arbeid og prosjektdokumentasjon

Et ferdigstilt praktisk skapende arbeid og dokumentasjon av prosjektarbeidet. Omfang på 2000-4000 ord.

Gruppearbeidet vurderes og utgjør 40 % av sluttkarakteren.

2. Skriftlig individuell oppgave

Refleksjon over egen læring der fagteori og praksiserfaringer inngår. Om lag 1000 ord.

Individuell oppgave vurderes og utgjør 60 % av sluttkarakteren.

Begge deleksamener må bestås for å bestå emnet.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen Ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor brukes jevnlig.