MLEST2300 Design, arkitektur og bærekraft Emneplan

Emnet tar opp formproblematikk, materialer og prosessarbeid slik det fremkommer i gjeldende læreplaner. Miljø og bærekraft knyttes til emnet og belyses gjennom tema som forbrukskultur og materialkunnskap i en nasjonal og internasjonal kontekst. Gjenbruk og redesign så vel som teknologiske nyvinninger og innovasjon belyses i et fagdidaktisk og samfunnsetisk perspektiv. Praktisk, utforskende arbeid med materialer, konstruksjon og form er vektlagt. Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis skal være en arena for systematisk læring og gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Emnet inngår i internasjonalt semester. 

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike materialers egenskaper, samt teknikker og redskaper for bearbeiding av form, funksjon og uttrykk.
• har kunnskap om materielle uttrykk og teknologisk innovasjon i et historisk og nåtidig perspektiv, nasjonalt og internasjonalt.
• har kunnskap om forbrukskultur, materialer, helse og miljø i et fagdidaktisk perspektiv.

Undervisningspraksis:

Studenten

• har kunnskap om læreplaner innen fagområdet og grunnopplæringens tverrfaglige tema.
• har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler.

Ferdigheter

Studenten

• behersker arbeid med formproblematikk og kan bearbeide ulike materialer og overflater.
• kan ta i bruk både innovative, kreative og stegvise prosesser i arbeid med design, redesign og gjenbruk.
• kan vurdere ulike materialers egenskaper og reflektere over forbruksmønster og -kultur i en internasjonal kontekst.
• kan analysere og drøfte nyere forskning innen fagområdet.

Undervisningspraksis:

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, rettet mot en bestemt målgruppe.
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen og på ulike læringsarenaer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere om bærekraft, ut fra kunnskap om fagets egenart
• kan drøfte undervisning, læring og fag ut fra samfunnsaktuelle problemstillinger,relevant forskning og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere og kritisk reflektere over egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet innen eget fagområde

I emnet vektlegges praktisk erfaring fra verkstedsarbeid, teoretiske studier individuelt og i gruppe. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper og arbeidsformer. HMS relateres til praktiske erfaringer i verkstedet. Fagdidaktikk inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere eget praktisk arbeid og teoristudier, samt reise sentrale spørsmål om skolens oppgave og fagets egenart. 

Emnet må sees i sammenheng med øvrige emner. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving er gjennomgående i studiet. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid. 

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis gjennomføres ved alternative praksisarenaer. Etter godkjenning av instituttet kan praksis gjennomføres ved en utenlandsk institusjon. Praksis omfatter planlegging, gjennomføring av undervisning, tilpasset praksisarenaens behov. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Veiledning og vurdering gjøres fra instituttet. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Dokumentasjon av et praktisk/teoretisk arbeid, presentert og faglig drøftet i plenum
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager.
• En tverrprofesjonell oppgave, Inter1200, i samarbeid med studenter ved andre studieretninger
• Et muntlig praksisfremlegg.
• Minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning. 

Emnet retter seg mot undervisning i medier, kommunikasjon og medieproduksjon for grunn- og videregående skole, slik det fremkommer i gjeldende læreplaner.

Sentralt i emnet er kunnskaper og ferdigheter om hvordan medieuttrykk skapes og hvordan de påvirker oss. Historiefortelling handler om hvordan du formidler et budskap og hvordan du bruker dramaturgi og virkemidler aktivt for å nå en målgruppe. Emnet gir en introduksjon til relevante digitale verktøy for produksjon av ulike medieuttrykk. I emnet inngår også bevissthet om teknikk, metode, idéutvikling og arbeidsprosess.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om historiefortelling rettet mot en målgruppe, og hvordan dramaturgi og bruken av virkemidler kan tydeliggjøre budskapet
• har inngående kjennskap til ulike medieuttrykk og sjangre
• har kjennskap til den samfunnsmessige betydningen av ulike medieuttrykk og hvordan de kan påvirke oss
• har kjennskap til profesjonsfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagdidaktisk teori
• har kjennskap til den historiske utviklingen av ulike medieuttrykk og hvordan medieteknologi endres
• har innsikt i opphavsrett, personvern og etiske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten:

• kan bruke relevant teori i eget arbeid
• kan velge og bruke relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for å formidle budskap i forskjellige medier og sjangre
• kan reflektere kritisk over egen faglig utøvelse, samt oppdatere egen kompetanse innen medieuttrykk og historiefortelling
• kan anvende fagrelevante metoder og dokumentere egen kreative arbeidsprosess fra idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten:

• kan planlegge for undervisning i faget
• kan vise og formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom praktisk arbeid

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdene, og det forutsettes at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide praktisk med faglige og metodiske problemstillinger gjennom obligatoriske arbeidskrav. De skal videre analysere, reflektere over, og vurdere eget og hverandres arbeid. Praksis er veiledet og vurdert, foregår over 15 dager i grunn- eller videregående skole og foregår i grupper på fortrinnsvis fire til fem studenter.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen brukes mappa på ulike måter: til videreutvikling/forbedring av utvalgte arbeider til kvalitetsbedømmelse og som en del av en presentasjon der den kan inngå i dokumentasjon av prosess, fagdidaktiske refleksjoner og som eksempler for drøfting.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan gå opp til eksamen.

• Mappearbeid med fem forskjellige praktiske medieproduksjoner med prosessdokumentasjon, presentert og faglig drøftet i grupper eller plenum. Omfanget i lengde og antall vil variere avhengig av medieuttrykk.
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager
• Muntlig praksisfremlegg
• Minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning.