EPN-V2

MLEST1100 Digital tools and media Course description

Course name in Norwegian
Digitale verktøy og medier
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2022/2023
Course history
Curriculum
FALL 2022
Schedule
  • Introduction

    Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til digitale medier slik det kommer til uttrykk i læreplanverket. Dette omfatter kunnskap om og erfaring med ulike digitale verktøy og medier. Grunnleggende programmering, bildebehandling, digital formidling og - prosessarbeid inngår. Det legges vekt på bruk av fagspråk i eget arbeid og kommunikasjon om faglige problemstillinger. Fagets egenart og det digitale samfunnet drøftes i et fagdidaktisk perspektiv.;

  • Learning outcomes

    Fagplan for matematikk 1, trinn 5-10 (30 studiepoeng) - oppdrag bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 og 1-7 av 2010.

    Studietilbudet består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1. Studietilbudet er et studietilbud i regi av lærerutdanningens etterutdannings- og oppdragsvirksomhet, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere. Undervisningen i studiet går over to semestre.

    Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter.

    Formålet med matematikkfaget i lærerutdanningen er at studentene skal ha en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og at de skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte. Overganger mellom hovedtrinnene får særlig oppmerksomhet under undervisningen. Det er viktig å gi studentene et grunnlag for å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. De skal kunne forstå, vurdere og beskrive elevenes læringsprosesser og kunnskapsutvikling i matematikk.

    Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Vi har ulike typer kunnskaper: Faktakunnskap, ferdigheter, holdning til faget, hvordan begreper utvikles og bygger på hverandre, og hvordan utforskning og eksperimentering kan være et redskap for å utvikle bevisst kunnskap. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

  • Teaching and learning methods

    Studietilbudet er beregnet for personer som ønsker å kvalifisere seg som matematikklærere på mellom- og ungdomstrinnet.

  • Course requirements

    Opptakskrav til studiet er bestått lærerutdanning. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å aktivt ta del i matematikkundervisning.[1] Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.

    [1] Redaksjonell endring 6. november 2017.

  • Assessment

    Læringsutbyttet er beskrevet i emneplanene.

  • Permitted exam materials and equipment

    Matematikk 1, trinn 5 - 10 - oppdrag er bygd opp av to emner à 15 studiepoeng. I disse delene gjengis sentrale innholdskomponenter. Gjennom faglig og fagdidaktisk arbeid med dette innholdet søker vi å nå målene nedenfor.

    Emne 1

    Tall og algebra

    • Tall, tallsymboler, regning med tall, ulike tallsystemer i vår og andres kultur
    • Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
    • Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
    • Ulike algoritmer og strategier knyttet til tallregning
    • Arbeid med brøk, desimaltall og prosent
    • Arbeid med overgangen fra tallregning til algebra, herunder generalisering og algebraisk tenkning
    • Grunnleggende algebraiske lover for tall, behandling av algebraiske uttrykk, bl.a. i tilknytning til tallfølger, figurtall og enkle ligninger
    • Likninger som løsningsmetode i praktisk regning

    Emne 2

    Tall og algebra

    • Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
    • Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
    • Arbeid med likninger, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer
    • Likninger som løsningsmetode i praktisk regning
    • Ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet

    Geometri, statistikk og sannsynlighet

    • Geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom
    • Arbeid med grunnleggende geometriske setninger, herunder Pytagoras¿ setning
    • Geometriske konstruksjoner som er aktuelle i grunnskolen og prinsippene bak disse, de klassiske geometriske stedene og deres egenskaper
    • Formlikhet og kongruens, sammenhengen med modeller, kart, arbeidstegninger, mønstre, tesselering og symmetri
    • Statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer
    • Sannsynlighetsbegrepet, sannsynlighetsregning og enkel kombinatorikk

  • Grading scale

    Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

    Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

    Studentene skal i løpet semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

    I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

  • Examiners

    Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

    Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.