MLED5300 Ledelse og langtidssykefravær Emneplan

Emnet Ledelse og langtidssykefravær gir studentene en innføring i ledelsesteori og ledelsesmodeller som de kan anvende når de skal følge opp langtidssykemeldte. Emnet bygger på nyere forskning innen ledelse, medisinsk sosiologi, psykologi og retur-til-arbeidfeltet.

Formålet er å gi studentene en spesialisert kompetanse som ikke blir dekket av tradisjonelle lederutdanninger, og som setter dem i stand til å ivareta ansatte i langvarige sykefraværsforløp på en måte som både er relasjonelt støttende og organisatorisk bærekraftig.

Emnet er organisert som en læringsprogresjon der studentene først utvikler en grunnleggende forståelse av sykdom i arbeidslivet. Deretter går de videre til kritisk refleksjon over utfordringer og barrierer i returprosesser, før de til slutt utvikler konkrete strategier og verktøy for å styrke lederpraksis i møte med langtidssykefravær. Gjennom denne oppbyggingen får studentene både teoretisk forankring og praktiske redskaper til å håndtere komplekse lederutfordringer på en kunnskapsbasert måte.

Undervisningsspråket er norsk.

Det er ingen forkunnskapskrav utover generelle krav til studiet, men det er en fordel å ha erfaring som leder med personalansvar.

Det er ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• avansert kunnskap om ledelsesteori som kan anvendes i arbeidet med å støtte ansatte i tilbakeføringsprosessen

• avansert kunnskap fra medisinsk sosiologi om hvordan sykdomsprosesser og sosiale faktorer påvirker tilbakeføringsforløp

• innsikt fra psykologi om lederes evne til å møte og støtte ansatte som står i langvarige kriser

• forståelse for hvordan det å ivareta arbeidstakeren kan kombineres med organisatoriske hensyn, risiko og ressurser

• avansert kunnskap om hvordan man kan utvikle og opprettholde samhandlingsrelasjoner med ansatte som vender tilbake etter sykefravær

Ferdigheter

Studenten kan:

• kritisk analysere og reflektere over egen praksis i sykefraværshåndtering og identifisere forbedringsområder i lys av teori og forskning

• anvende relevante ledelsesmodeller, psykologiske innsikter og sosiologiske perspektiver i praktiske tilbakeføringsprosesser

• utforske og operasjonalisere eget handlings- og mulighetsrom i dialogen med ansatte, ledere, HR, behandlere og andre aktører i støtteapparatet

• anvende teoretiske og praktiske verktøy for å støtte ansatte i en tilbakeføringsprosess, på en måte som ivaretar både individ og organisasjon

Generell kompetanse

Studenten kan:

• integrere kunnskap fra ledelsesteori, medisinsk sosiologi og psykologi i utøvelsen av lederrollen, med vekt på relasjonell forståelse, mellommenneskelig og organisatorisk ivaretakelse

• balansere omsorg for den enkelte med hensyn til organisatoriske mål og ressurser i forbindelse med sykefravær

• bidra til å utvikle en inkluderende og støttende arbeidskultur som fremmer nærvær, tilhørighet og bærekraftig tilbakeføring etter sykefravær

• videreføre og dele kunnskap, refleksjoner og erfaringer fra studieemnet i egen organisasjon, og dermed bidra til kontinuerlig læring og utvikling i sykefraværsarbeidet

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus. Det er fire to-dagers-samlinger i løpet av semesteret og disse samlingene følger en planlagt læringsprogresjon. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre obligatoriske arbeidsoppgaver som forbereder og utdyper læringsinnholdet.

Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, casediskusjoner, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Denne variasjonen skal stimulere til refleksjon, samarbeid og praktisk anvendelse av teori i møte med reelle problemstillinger. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle læringsaktiviteter.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende obligatoriske aktiviteter godkjent:

• Arbeidskrav 1: Emnet forutsetter aktiv deltagelse og undervisningen er derfor obligatorisk. Studenten må delta med minst 75 % tilstedeværelse for å få emnet godkjent. Ved fravær på mer enn 15% må studenten levere inn et ekstra arbeidskrav. Ved fravær ut over 25 % mister studenten retten til å fremstille seg for eksamen.

• Arbeidskrav 2: Individuell skriftlig innlevering på 1500 ord
• Arbeidskrav 3: Individuell skriftlig innlevering på 1500 ord
• Arbeidskrav 4: Individuell skriftlig innlevering på 1500 ord

Formålet med arbeidskravene er at studentene skal reflektere omkring faglige fenomener og knytte disse til egne erfaringer og praksis.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, er det anledning til å levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en prosjektoppgave som løses i grupper på inntil tre studenter. Oppgaven har et omfang på 4000 ord (+/– 10 %), med skriftstørrelse 12 pkt (Arial eller Calibri) og linjeavstand 1,5.

Ved bestått prosjektoppgave skal oppgaven presenteres, og det gjennomføres en muntlig gruppeeksaminering. Lengden på muntlig eksamen kan variere noe, men vil normalt være på rundt 30 minutter. Den muntlige eksaminasjonen tar utgangspunkt i oppgavens metode, empiri og bruk av teori, og skal verifisere gruppens arbeid samt gruppemedlemmenes faglige forståelse. Sensor kan stille individuelle spørsmål til hvert gruppemedlem for å sikre at vurderingen reflekterer den enkeltes kompetanse.

Det gis bestått /ikke bestått for gruppen - fastsatt på bakgrunn av skriftlig oppgave og muntlig eksaminasjon.

Begge eksamensdeler må være bestått for å bestå emnet.

Ved ikke bestått har studentgruppen anledning til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering. Dette inkluderer OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver. På muntlig er det ikke lov med hjelpemidler.

Bestått/ikke bestått.

Det blir benyttet intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

På muntlig del er det to sensorer.

Hans Christoffer Aargaard Terjesen