MLED4900 Flerkulturell- og mangfoldsledelse Emneplan

Studentene skal få inngående kunnskap om hvordan man leder en mangfoldig organisasjon og hva som trenges for lykkes. Emnet gi studenter oversikt over relevante, kontemporære teorier, metoder og forskningsfunn. Teoriene og metodene er relatert til flerkulturell ledelse og human resource management (HRM). Videre gi emnet innsikt i sosialpsykologiske prosesser som underligger stereotypering og gruppeidentitet. Studentene skal være i stand til å bruke teoriene og metodene presentert i emnet i egen virksomhet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• omfattende kunnskap om relevante teorier relatert til flerkulturell ledelse
• inngående innsikt i sentrale begreper relatert til HRM og mangfold
• solid kunnskap om sosiale psykologiske prosesser relatert til stereotypering og gruppeidentitet
• spesialisert kunnskap om hvordan homogene og heterogene grupper påvirker samarbeid og beslutningstaking

Ferdigheter

Studenten kan

• kritisere og analysere teorier om flerkulturell ledelse
• diskutere og drøfte hvordan og hvorfor mangfold påvirker samarbeid i en organisasjon
• reflektere om egen atferd knyttet til ledelse av og samarbeid med ansatte med ulik bakgrunn
• unngå stereotyper og forbedre samarbeid i mangfoldige grupper

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese, forstå og være kjent med originallitteratur knyttet til flerkulturell ledelse
• formidle avansert fagkunnskap til spesialister (andre fagpersoner) og allmennheten
• designe relevante HR tiltak for å øke mangfold og forbedre flerkulturell ledelse i egen virksomhet
• beherske fagområdets uttrykksformer

Undervisningsformen vil veksle mellom digitale læringsformer, undervisningsmøter, studentpresentasjoner og casediskusjoner, og suppleres med bruk av digitale ressurser.

Emnet retter seg mot undervisning i medier, kommunikasjon og medieproduksjon for grunn- og videregående skole, slik det fremkommer i gjeldende lærerplaner.

Sentralt i emnet er innsikt i og forståelse for teknologi og utviklingen av gode brukeropplevelser i mediedesign. Videre er produksjon av innhold til medier i forskjellige flater og kanaler sentralt.

Her inngår også utforsking av muligheter og valg av teknologi. Emnet omfatter også programmering og utvikling av interaktive løsninger.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har bred kunnskap om teknikk og digitale verktøy i innholdsproduksjon til medier
• har innsikt i relevante etiske problemstillinger innen informasjonsteknologi og innholdsproduksjon
• har kjennskap til metoder og relevant teori for utvikling av designløsninger og gode brukeropplevelser
• har kjennskap til teknologiske muligheter innen faget og betydningen av disse
• har inngående kjennskap til profesjonsfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagdidaktisk teori

Ferdigheter Studenten

• kan velge og bruke relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer i egne medieproduksjoner
• kan reflektere kritisk over egen faglig utøvelse, samt oppdatere egen kompetanse innen informasjonsteknologi og innholdsproduksjon
• kan produsere designløsninger med vekt på gode brukeropplevelser
• kan planlegge og gjennomføre medieproduksjoner
• kan dokumentere arbeidsflyt og -prosess i medieproduksjon

Generell kompetanse Studenten

• kan planlegge for undervisning i faget
• kan vise og formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom praktisk arbeid
• kan orientere seg og holde seg oppdatert innen fagets muligheter og den teknologiske utviklingen

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdene, og det forutsettes at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide praktisk med faglige og metodiske problemstillinger gjennom obligatoriske arbeidskrav. De skal videre analysere, reflektere over, og vurdere eget og hverandres arbeid. Praksis er veiledet og vurdert og foregår over 15 dager i grunn- eller videregående skole. Praksis gjennomføres i grupper på fortrinnsvis tre til fire studenter.

Mappe

Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen. Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan gå opp til eksamen.

• Mappearbeid med fem forskjellige praktiske medieproduksjoner med prosessdokumentasjon, presentert og faglig drøftet i grupper eller plenum. Omfanget i lengde og antall vil variere avhengig av medieuttrykk.
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager
• Muntlig praksisfremlegg
• Minimum 80% deltakelse i obligatorisk undervisning.

Eksamen består av to deler, en mappevurdering og en muntlig presentasjon med fagsamtale. Begge deler av eksamen må være vurdert til E eller bedre for at eksamen skal være bestått.

1. Mappevurdering

Minimum fire utvalgte arbeidskrav levert i emnet. Arbeidskravene skal være videreutviklet/forbedret. Mappevurdering teller 60% av karakteren.Eksamensresultatet kan påklages.

2. Muntlig presentasjon med fagdidaktisk refleksjon

Individuell muntlig eksamen består både av en presentasjon og en faglig samtale. I presentasjonen skal kandidaten utforske en fagdidaktisk problemstilling. Den muntlige delen teller 40% av karakteren.Eksamensresultatet kan ikke påklages.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.