MINF6000 Migrasjon i et globalt perspektiv Emneplan

Emnet gir en innføring i migrasjonens nyere historie internasjonalt og i Norge. Vi spør: Hvilke typer migrasjon har vært dominerende de siste tiårene? Hvilke drivkrefter ligger bak bevegelsen av asylsøkere, arbeidsmigranter, familiemigranter og andre? Hvordan har innvandringspolitikken endret seg over tid? Videre ser vi på hva som er konsekvensene av migrasjonen for landene de reiser fra, for mottakerlandet og for migrantene selv. Kurset bruker aktuelle debatter om innvandring, integrering og mangfold som utgangspunkt for å drøfte pensumlitteraturen.  

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap 

Studenten har

• forståelse av migrasjonsstrømmer og deres årsaker (migrasjonsteori)
• innblikk i motiver og beveggrunner for ulike typer migrasjon 
• grunnleggende innblikk i migranters opplevelser
• grunnleggende innsikt i sammenhengen mellom sosial endring, økonomisk endring og migrasjon
• kunnskap om sammenhengen mellom migrasjonsstrømmer og kontroll 
• kunnskap om statlige forpliktelser overfor flyktninger og migranter
• kjennskap til sentrale dilemmaer i nasjonal, europeisk og global migrasjonspolitikk

Ferdigheter 

Studenten kan:

• vurdere årsaker til, virkninger av og utfordringer knyttet til migrasjon for sender- så vel som mottakerland
• gjøre faglige vurderinger basert på sentrale migrasjonsteoretiske perspektiver
• identifisere sammenhenger mellom innvandringspolitikk, integreringspolitikk og velferdspolitikk

Generell kompetanse 

​Studenten 

• har innsikt i migrasjonens sosiale, kulturelle og samfunnsøkonomiske virkninger både fra senderlandets og mottakerlandets perspektiv 
• kan anvende teoretisk kunnskap i konkrete problemstillinger knyttet til migrasjon

Emnet utdyper og eksemplifiserer hvordan ulike teoretiske perspektiver kan anvendes på forskjellige sosialfaglige problemstillinger og viser teorienes relevans i utviklingen av kunnskap. I undervisningen legges det blant annet vekt på å problematisere profesjonsforståelse, kunnskapsforståelse, dilemmaene som preger sosialt arbeid, helhetlig forståelse og kontekstens betydning i sosialfaglig arbeid. I tillegg viser emnet utviklingslinjer, overgripende sammenhenger og motsetninger innen fagfeltet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om klassiske og nyere teorier i sosialt arbeid, sammenhengen mellom dem og deres anvendelse i sosialfaglig arbeid
• inngående kunnskap om sentrale perspektiver og teorier som kan anvendes i analyse av fenomener og profesjonsutøvelse knyttet til omsorgs-, endrings- og velferdsarbeid

Ferdigheter

Studenten

• har inngående kunnskap om og forståelse for klassisk og nyere teori i sosialt arbeid
• kan anvende oppdatert forskningskunnskap og teoretiske perspektiver i sosialt arbeid i analyse og drøfting av sentrale sosialfaglige problemstillinger
• kan selvstendig anvende teoretiske perspektiver i egne faglige arbeider

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere krititisk over hvordan ulike teorier og perspektiver kan bidra til å belyse sosialfaglige problemstillinger og utøvelsen av sosialt arbeid
• vise innsikt i sentrale verdibaserte og yrkesetiske problemstillinger.
• fremstille skriftlige arbeider i henhold til akademiske vitenskapelige formkrav

Undervisningen veksler mellom forelesninger, oppgaveløsning i grupper og diskusjoner. I tillegg kommer studentenes selvstudium.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell muntlig eksamen. Hver kandidat er inne til muntlig eksaminering i 30 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.