EPN-V2

MGRL4100 RLE og RLE-didaktikk 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
RLE and RLE Education 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
15 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

RLE og RLE-didaktikk

(Religion, livssyn og etikk)

15+15+15 studiepoeng

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019

Redaksjonelle endringer lagt inn 1. februar 2020

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonelle endringer lagt inn 9. desember og 18. desember 2020

Redaksjonelle endringer lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet, med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på RLE-didaktikk ut fra ulike teoretiske perspektiver og praktisk RLE-undervisning. Emne 3 fokuserer på mangfoldskompetanse knyttet til religions- og livssynsmangfold ved skolen, kontroversielle tema i undervisningen og utvikling av eget masterprosjekt.

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen er å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og søker å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til RLE-didaktikk krever fullført 60 studiepoeng RLE på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE og RLE-didaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1, RLE og RLE-didaktikk 2 og RLE og RLE-didaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Gjennomgående vil undervisningen være organisert som gruppeundervisning, seminarer hvor studentene deltar aktivt og selvstendig arbeid. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

I undervisningen fokuseres det på læringsledelse og hvilke arbeidsmåter som er relevante i KRLE-undervisning. I den didaktiske tenkningen vektlegges forståelse av elevmangfoldet, slik at læringsledelse foregår på en adekvat måte. I KRLE er dessuten perspektivveksling en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsforståelse.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

I studiet vil studentene lære om skole- og klasseromsforskning i faget og også utføre slik forskning selv.

Utvikling av endringskompetanse

Et viktig aspekt i undervisning og pensum er kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Seminarundervisning bidrar til å skape rom for samtale og refleksjon omkring dette.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og å være oppmerksom i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. En viktig del av lærerrollen i KRLE-faget er å legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse er gjennomgående kontekstuelt orientert og vil stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og andre nordiske språk og faget er med sitt fokus på religions- og kulturforståelse grunnleggende orientert ut fra internasjonale perspektiver.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget der studenten skal lære håndverkssiden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. Praksis legger til rette for at studentene skal utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Dersom arbeidskravet i opprinnelig form ikke lenger lar seg gjennomføre, kan det erstattes med en kompensatorisk oppgave.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i RLE og RLE-didaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Innledning

I RLE- og RLE- didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og vitenskapelige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.

Forkunnskapskrav

Ingen

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har en bred oversikt over religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold i samfunnet og religionspolitiske debattlinjer i nasjonal sammenheng
  • har fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
  • har tilegnet seg innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier) og måten globaliseringsprosesser påvirker religiøse selvforståelser
  • har fordypet innsikt i grunnlagsproblematikk knyttet til det RLE-faglige feltet og kan forstå denne i lys av generelle kunnskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske posisjoner
  • har avansert kunnskap om språk og fortolkningsproblematikk med relevans for KRLE-undervisning

Ferdigheter

Studenten

  • kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
  • kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning, og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
  • kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
  • kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever selvstendig arbeid og aktiv deltagelse i faglig fellesskap.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

  • Individuelt muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra gruppen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 1. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

Vurdering og eksamen

Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Hele pensum er grunnlag for eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er ikke bestått.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor