MGPE5100 Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk Emneplan

Pedagogikk fordypning 2:

Profesjonsrettet pedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeidet.

Lærere forutsettes å utvikle egen yrkespraksis som del av profesjonsfellesskapet ved egen skole, både i utviklingsprosjekter og som del av daglig drift. Profesjonsrettet pedagogikk 2 tematiserer utfordringer som det kan innebære, med særlig vekt på hvordan skolen kan utvikle strategier for å støtte elever som trenger en forsterket oppfølging for å håndtere skolens krav. Norske klasserom er preget av pluralisme, både ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, språklig og kulturelt mangfold og funksjonsevne. I hvilken grad læreren klarer å skape et klasserom for alle, er av betydning både for mange involverte. I tillegg er det et område som mange lærere finner utfordrende. Det gir grunn til oppmerksomhet mot hvordan handlingsrommet kan brukes aktivt for å bidra til at alle elever får utnyttet sitt læringspotensial, i et hverdagsliv i klasserommet preget av demokrati og kritikk. Det finnes ingen enkeltstående metode som løser disse utfordringene, men utformingen av løpende undervisning og klasseledelse har stor betydning. Studiet vektlegger hvordan en systematisk kan utnytte både faget, læreren og medelever som klasserommets tre prinsipielle læringsressurser.

En fordypet forståelse av mangfoldet i elevgruppa står sentralt. Studentene utfordres til å ta kritisk stilling til hvordan det å være del av et profesjonsfellesskap kan gi muligheter for å bedre utnytte egne sterke sider og kompensere for de svake, og for å bidra til utvikling av fellesskapet. Studiet utfordrer til kritisk ettertanke over og utvikling av egen yrkesidentitet, med utgangspunkt i eget skolefag fra grunnskolelærerutdanninga og skolens samfunnsmandat. Fundamentet for emnet er Pedagogikk og elevkunnskap 1 og Pedagogisk fordypning 1 Et klasserom for alle. På dette grunnlaget tematiserer emne 5 Profesjonsrettet pedagogikk 2 ledelse av elevene i klasserommet, skolens møte med elever som trenger spesiell oppfølging og ledelse av lokalt utviklingsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget starter med en studietur til et utenlands profesjonsuniversitet. Hensikten med studieoppholdet er at studentene etablerer et studentfellesskap og en studentkultur for læring og danning. I tillegg blir de kjent med utdanningsutfordringer i et annet land. Turen varer i om lag fem dager. Deltakelse er frivillig og studentene betaler selv for reise og opphold.

Gjennom semesteret anvendes individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Hovedtemaene i faget ligger i forlengelsen av de gjennomgående temaene i faget Pedagogikk og elevkunnskap, og skal ved det bidra til studentens erkjennelse av helhet og sammenheng i sitt studium:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold - deltema
• Utvikling av endringskompetanse - deltema
• Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget - deltema
• Praksistilknytning - beskrevet under punkt praksisopplæring
• Internasjonale perspektiver - deler av pensum på engelsk, vekt på den internasjonale forskningsfronten innen deltemaene generelt og innen studentens fordypningsområde for masteroppgaven spesielt, setter eget fag i et internasjonalt perspektiv

Arbeidsformene omfatter individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emenplanen under punktet Vurderings-eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle mennesker har rett til et aktivt hverdagsliv og å delta i samfunnet. Det er en del av samfunnsansvaret til ergoterapeuten å fremme denne retten. Dersom mennesker av ulike årsaker ikke får muligheten til å leve et aktivt og meningsfullt liv med sosial tilknytning, kan dette ha negativ påvirkning på helsen. I dette emnet jobber studentene med et prosjekt som tar sikte på å utvikle en idé til et aktivitetsbasert tiltak for å fremme inkludering og tilhørighet for en sårbar eller utsatt gruppe i samfunnet.

I tillegg skal studentene delta i det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1100.

INTER1100 «Den samme ungen - ulike arenaer» (1,5 studiepoeng)

INTER1100 «Den samme ungen – ulike arenaer» inngår i en større satsing ved OsloMet - storbyuniversitetet, der målet er å øke kvaliteten i profesjonsutdanninger som retter seg mot barn og unge. Gjennom INTERACT får studentene tilgang til økt forskningsbasert kunnskap om barn og unges hverdag, samtidig som de får trening i å samhandle med studenter fra andre utdanninger. Slik legger INTERACT grunnlaget for bedre samordning av samfunnets tjenester rettet mot barn og unge og deres foresatte. INTER1100 «Den samme ungen - ulike arenaer» utgjør den første modulen i INTERACT-satsingen.

INTER1100 gir en felles faglig plattform for alle involverte studenter. Den handler om å få bevissthet og kunnskap om egen og andres profesjonsutdanninger som retter seg mot barn og unges oppvekst.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne og INTER1100* har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere og presentere inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighet i storbyen
• kan beskrive prinsippene for brukermedvirkning og ressursorientering i lokalsamfunn
• kan gjøre rede for barn og unges oppvekstprosesser i et samfunn preget av sosialt og kulturelt mangfold*

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevant lovverk i argumentasjon for likeverdige tilbud for ulike grupper i et mangfoldig samfunn
• kan anvende aktivitetsvitenskap og kunnskap om menneskerettigheter for å argumentere for menneskers rett til aktivitet og deltakelse
• kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet i lokalsamfunn
• kan planlegge og begrunne bruk av aktivitet for å fremme inkludering og tilhørighet tilpasset en brukergruppe i storbyen
• kan samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger om relevante utfordringer i barn og unges hverdagsliv*
• kan diskutere og reflektere over sin egen framtidige profesjonsrolle i et tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og deres foresatte*

Generell kompetanse

Studenten

• kan opptre respektfullt og bygge relasjoner til medstudenter og til personer i storbyen som omfattes av prosjektarbeidet
• har en forståelse av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og familiene deres*

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning
• individuelt refleksjonsnotat som beskriver gruppeprosessen og eget bidrag i denne, inntil 350 ord

INTER 1100

• gjennomført gruppearbeid i tverrprofesjonell gruppe på 8 - 10 studenter over to dager
• individuell logg i individuell mappe i Canvas. Omfang: 300 ord (+ - 10 %)

Dersom en student ikke har møtt på hele eller deler av seminar eller gruppearbeid, må studenten utføre en kompensatorisk oppgave.

Skriftlig prosjektplan i gruppe på 4-6 studenter, inntil 1500 ord

Ny eksamen: Ved ikke bestått ordinær eksamen har studentene anledning til å levere omarbeidet versjon av besvarelsen én gang.

Bestått - ikke bestått.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent sammen med intern sensor. Øvrige besvarelser vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.