MGPE5100 Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk Emneplan

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

For studentar som tar faget i 3. studieår

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i emnet skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Utdanningsvitskap for lærarar, sentrale forskingstradisjonar og metodar.
• Forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Seminar i pedagogikk som tek opp sentrale utfordringar i dagens grunnskole.
• Skriving i forsking om skole og undervisning og i læraryrket.

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på antikken og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

The course has 2 ECTS of overlapping content towards ADTE1400 Basic Programming.

The course has 5 ECTS of overlapping content towards STKD6700 Introduction to Programming I.

Se fagplanen.

Ingen ut over opptakskrav.

Musikk I, emne 2 gir studentene opplæring i utøvende virksomhet, media og teknologi og innføring i skolefaget musikk, slik det er beskrevet for trinn 1-7 i gjeldende læreplan.

De fagdidaktiske delene av studiet er i særlig grad innrettet mot musikklærerens arbeid med elevers faglige læring på trinn 1-7. Undervisningsstoff og arbeidsmåter i studiet skal gi studentene ferdigheter, kunnskap og erfaring som gjør dem fortrolige med musikalsk barnekultur. Som en forberedelse til FoU-oppgaven, og senere masteroppgaven, vil studentene i dette emnet begynne å arbeide med musikkdidaktiske fagtekster og akademisk skriving i musikkdidaktikk.

Individuell muntlig eksamen med presentasjon på omtrent 20 minutter om en problemstilling som handler om å gjøre teorien relevant for skolen, samt en utspørring på 10 minutter i etterkant av presentasjonen. Problemstillingen blir gitt to dager før eksamen avholdes.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Syv skriftlige innleveringer.
• To skriftlige laboratorieoppgaver.