MGPE3100 Professional pedagogy 1 Course description

Pedagogikk fordypning 1: Profesjonsrettet pedagogikk

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høsten 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Profesjonsrettet pedagogikk omfatter et fellestema som gjelder alle fordypninger i pedagogikk i syklus 1, og et fordypningstema i profesjonsrettet pedagogikk. Profesjonsrettet pedagogikk danner samtidig grunnlag for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Profesjonsrettet pedagogikk er en fordypning som gir studentene innsikt i profesjonelt lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Fordypningen utfyller emnene i pedagogikk og elevkunnskap og bygger videre på studentenes refleksjon. over egen utvikling av profesjonell kompetanse.

Fellestemaet Et klasserom for alle støtter studentenes utvikling av profesjonell kompetanse innenfor områdene inkludering, veiledning, og utviklings- og endringsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «profesjonsrettet pedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i faget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid, forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og øvelser som for eksempel mikroundervisning.

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse og felles drøfting av sentrale problemstillinger og faglige begreper.

Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gjennom studiet vil det være ulike arbeidskrav og krav til deltakelse.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

This course is about the relationship between the child welfare service, the media and the public sphere. The course focuses on all parts of the child welfare field (front-line, second line and preventive) and addresses both traditional editor-controlled media and social media. It includes both written and audio and visual media. The course comprises four main areas:

• The media’s coverage and presentation of the child welfare system
• The child welfare system’s use of media in its strategy to communicate with society
• Children and young people’s use of social media
• Opportunities and challenges relating to child welfare staff’s use of social media in their work with children, young people and parents

The students will first be divided into smaller groups of 4-5 students and choose a topic that falls under one of the main areas above, which they will study in depth. The groups will work regularly on their topic in the course of the elective subject period and be supervised by the lecturers.

The student must have completed and passed the second year of the Bachelor Programme in Child Care and Welfare Work or Bachelor's Programme in Social Work.

Knowledge

The student:

• has broad knowledge of children’s digital everyday lives
• has broad knowledge of discussions and presentations of the child welfare system in different media
• has knowledge of the child welfare service’s handling of the media and media strategies
• has knowledge of research and development work relating to child welfare and the media, and knowledge of relevant debates
• has digital literacy, including knowledge of digital security in work with children, young people and families

Skills

The student:

• can reflect on power relations, professionalism and their own role as a professional in connection with the use of social media/digital communication when working with children and families
• has insight into the importance of social debate on the child welfare service in the media
• can use digital tools and relevant technology in work with children, young people and their families

General competence

The student:

• has insight into and can deal with ethical issues in the field of child welfare and media at the societal level and in their own service provision

Teaching methods vary between lectures by external and internal lecturers, plenum discussions and group work.

No coursework requirements/compulsory activities.

The exam comprises a group product, submitted either as a text (3-4 pages excl. references) or in the form of a multimedia product (3-5 minutes), and an oral group exam. The groups present their products orally to fellow students and lecturers and receive feedback on the presentation and content. The oral presentation has a time frame of approx. 25 minutes. Students are obliged to participate with equal contributions.

The product and presentation will be assessed together.

In exceptional cases, students can take an individual exam.

Students/groups who fail may submit one reworked version of the product and take a resit/rescheduled exam. Candidates with a valid absence from the oral part of the exam complete an adapted individual presentation.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.