MGNO4100 Norsk og norskdidaktikk 1 Emneplan

Norsk og norskdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og litteratur. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Norskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Norsk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Masterfaget i norsk og norskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, Norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner, og Norskdidaktikk 3, som gir muligheter for å velge emner innenfor et gitt tilbud. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Norsk er et dannelsesfag der likestilling og toleranse for mangfold står sentralt. I norskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever føres inn i førstespråkets fagdiskurser. Gjennom undervisning og praksiserfaringer blir studentene bevisstgjort elevers individuelle særtrekk, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn, slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for hver enkelt elev.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Emnenes fagpensum knyttes til en selvstendig utarbeidelse av en prosjektskisse til masteroppgaven som del av Emne 2. Denne skissen skal inkludere både vitenskapsteoretiske og metodiske vinklinger som skal gi svar på norskfaglige og norskdidaktiske forskningsspørsmål.

Utvikling av endringskompetanse

Fagpensumet skal gi grunnleggende kunnskap og kritiske perspektiver på den norske skolen, lære- og fagplaner, elevers læring og på norskfaglig praksis, også i et historisk perspektiv. Denne kunnskapsbaserte, kritiske tilnærming til skole og læring forbereder studentene til en skole- og undervisningshverdag i kontinuerlig endring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Lærerrollen er uløselig knyttet til fagets undervisningsstrategier, i norskfaget gjelder dette spesielt dialogiske undervisningsformer. Studiet skal rette oppmerksomheten mot slike undervisningsformer fordi disse kan fungere inkluderende i et mangfoldig klassemlijø. Fordi norskfaget har et spesielt ansvar for tekstopplæring, vil studiet gjennomgående diskutere nyere literacy-perspektiver.

Internasjonale perspektiver

Som kultur- og språkfag står norskfaget i et dynamisk forhold til internasjonale strømninger. Norskfaget i skolen skal inkludere elever som ikke har norsk som førstepråk, men har norsk som opplæringsspråk. Dette mangfoldet skal benyttes som en ressurs, både ved at det synliggjør «det norske» og ved at det endrer «det norske» på en inkluderende måte. Likheter og ulikheter med de skandinaviske landene kan også utnyttes, og legge grunnen for et fortsatt nært kulturelt og demokratisk samarbeid mellom landene. Som didaktisk formidlings- og vitenskapsfag drar norskfaget veksler på språk og litteratur fra andre land. Pensum er på engelsk og skandinaviske språk. Noe av undervisningen kan blir gitt på engelsk.

Praksistilknytning

I løpet av masteremnene skal studentene ha 30 dager praksisstudium. Norskdidaktiske problemstillinger aktualisert i løpet av praksisbolkene tas opp i seminargrupper.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Norsk og norskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er særdeles godt og korrekt formulert språklig.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Engelsk og engelskdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelskdidaktikk har som målsetning å gi inngående kunnskap for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Faget tar utgangspunkt i teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Faget fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som engelsklærer.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Engelskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng engelsk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp som tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Engelsk og engelskdidaktikk1, Engelsk og engelskdidaktikk 2 og Engelsk og engelskdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

I Engelsk og engelskdidaktikk1: Analytisk profesjonsutøvelse får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (med vekt på begynneropplæringen for studenter på trinn 1-7), videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene, vurdering (inkludert e-assessment og utvikling av vurderingsoppgaver og vurderingskriterier), og valg av tekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. I arbeid med tekst legges det vekt på sammensatte tekster og tekstproduksjon (multimodal design). Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 1 står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, arbeid med vurdering og multimodal tekstproduksjon.

Engelsk og engelskdidaktikk 2: Det mangfoldige klasserommet legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om engelskfaget i flerspråklige og flerkulturelle klasserom, med særlig vekt på elevmangfold, lærerens egen språkbevissthet og det engelske språkets plass globalt og i norsk skole.

Engelsk og engelskdidaktikk 3: Læreren som forsker legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om og ferdigheter i akademisk skriving på engelsk. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på engelskfaget. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne faglitteratur og leder diskusjoner omkring selvvalgte forskningsartikler. Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 3 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteraturen som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i Engelsk og engelskdidaktikk vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster. Arbeidsspråket i faget er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Engelsk og engelskdidaktikk skal gi inngående kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av barn og unges identitet, og hvordan opplæringen i engelskfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Det legges vekt på studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for å komme den enkelte eleven og en mangfoldig elevgruppe i møte. Studentene får inngående kunnskap om ulike vurderingsmetoder.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Forsknings- og utviklingsarbeid blir knyttet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Faget gir forøvrig inngående kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap. Tradisjoner i praktisk skolearbeid er en del av innholdet, og det legges til rette for utvikling av studentenes eget FoU-arbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk orientert og koblet med didaktisk refleksjon.

Utvikling av endringskompetanse

Gjennom å lese om og reflektere over nasjonal og internasjonal forskning, skal studentene bli i stand til å vurdere utviklingen av engelskfaget på nasjonale og internasjonale arenaer. Denne fagbaserte kunnskapen skal bidra til studentenes analytiske evne til vurdere utviklingen av og framtidige endringer i engelskfaget. Det legges vekt på studentens egen endringskompetanse, som forutsetter evne til å analysere og vurdere egne erfaringer i lys av forskning.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studiet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring i engelsk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen og utvikling av endringskompetanse.

Internasjonale perspektiver

Det internasjonale perspektivet står sentralt i engelskfaget. Engelsk er et verdensspråk og brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Språket har stor betydning for internasjonalisering innen utdanning, kultur- og arbeidsliv og fritid. Et språkfag som engelsk henter det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av verden, både når det gjelder språkopplæringen (engelsk i et flerspråklig perspektiv), flerkulturell kompetanse og interkulturell kommunikasjon. I Engelskdidaktikk foregår all undervisning på engelsk og store deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

I studiet er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom arbeidet i engelskfaget og i praksisperioder i skolen videreutvikles studentenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene i faget og de får en kritisk tilnærming til fagspesifikk literacy, lærersamarbeid, faglæreridentitet og sin egen endringskompetanse.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se punktet om Vurderings-/eksamensformer i emneplanene.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Engelsk og engelskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I Engelsk og engelskdidaktikk 1 får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (med vekt på begynneropplæringen for studenter på trinn 1-7) og videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene. Sentralt står også vurdering (inkludert e-assessment og utvikling av vurderingsoppgaver og -kriterier) og valg av tekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. I arbeid med tekst legges det vekt på studiet av sammensatte tekster og tekstproduksjon (multimodal design). Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 1 står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, arbeid med vurdering og multimodal tekstproduksjon.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

• Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 % av undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om filosofi. Det er krav om deltakelse i verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, må det gjøres en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner til buddhisttempel og hindutempel. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
• Studentene skal utforske estetikken i et av de hellige husene det arrangeres ekskursjon til. Fokus kan være bilder, statuer eller arkitektur mer generelt. Se punktet om estetiske arbeidsformer under innledende del i fagplanen. En individuell rapport på 400 ord +/- 10 % skal skrives for å dokumentere dette arbeidet.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

• Eldre og nyere litterære tekster for barn, unge og voksne
• Sammensatte tekster i ulike medier
• Formidling og resepsjon av litteratur
• Litteratur i literacy- og danningsperspektiv
• Litteraturdidaktikk og hermeneutiske perspektiver

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
• har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
• har inngående kunnskap om elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

Generell kompetanse

• Studenten
• kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til tallteori

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

• Studentene skal individuelt eller i gruppe tre ganger legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang. De må likeledes delta i drøfting av andres framlegg i minst fem undervisningsøkter.
• En individuell innleveringsoppgave med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.

Skriftlig individuell eksamen under tilsyn på 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.