MGMU4200 Music and Music Education 2 Course description

Musikk og musikkdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk vil studentene utvikle inngående kunnskap om musikk både som vitenskapsfag og som skolefag. Sentralt i fagfordypningen er forholdet mellom musikk og læring i et multikulturelt samfunn i stadig forandring. I løpet av kurset får studentene innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor forskningsfeltet musikkpedagogikk/musikkdidaktikk og utvikler forsknings- og utviklingskompetanse som er relevant for dette feltet. Studentene skal bli i stand til å produsere ny kunnskap om hvordan teori, praksis og forskning samspiller i utviklingen av forskningsfeltet, og til kritisk refleksjon omkring musikkens, musikkundervisningens og musikkfagets rolle i skolen. Emnene skal gi et grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Fagfordypningen inkluderer imidlertid også musikkutøving og praktiske tilnærminger til ulike typer av musikkundervisning.

Kurset er åpent for internasjonale studenter. Det innebærer at det vil bli holdt på engelsk dersom internasjonale studenter deltar, men at det i motsatt tilfelle vil holdes på norsk. Det finnes også en fagplan på engelsk.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Musikk og musikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Musikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Musikk og musikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Musikk og musikkdidaktikk 1, Musikk og musikkdidaktikk 2 og Musikk og musikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk presenterer en rekke ulike perspektiver på musikkundervining. Den har et særlig fokus på musikkundervisning i skolen, men inkluderer også ulike komparative perspektiver, for eksempel likheter og ulikheter mellom skolefag, musikalske kuturer og sjangre, og mellom det lokale og det globale. Disse perpektivene er relevante for å problematisere og reflektere over hensikten med og målet for musikkundervisning.

De ulike temaene som inngår i studiet er fordelt slik over de tre emnene:

Musikk og musikkdidaktikk 1: Musikkundervisning i det 21. århundret

Musikk i et maktperspektiv

Musikkundervisning, populærmusikk, medier og digitalisering

Psykologiske perspektiver på musikkundervisning

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Planlegging og vurdering

Etiske perspektiver på musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 2: Kreativitet, musikkteknologi og kulturelt mangfold

Musikkdidaktisk teori og musikkpsykologi

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Kreativitet og komposisjon

Populærmusikk, musikkteknologi og musikkundervisning

Flerkulturelle og etnologiske perspektiver på musikkbegrepet og musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 3: Musikklæreren som forsker

Musikkpedagogisk grunnlagstenkning

Musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet og undervisningen i faget veksler mellom forelesninger, seminargrupper, praktisk prosjektarbeid, responsbasert arbeid i tekstverksted, veiledning og selvstendig arbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. En stor del av undervisningen vil foregå som tema- og blokkundervisning. Det legges vekt på studentaktive og dialogiske læringsformer. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I musikkfaget er det imidlertid ikke bare målbar og synlig læring hos enkelteleven som står i høysetet, men like mye musikkopplevelser som ikke kan måles eller uttrykkes i ord. Læreren har makt til både å skape gode opplevelser, men dessverre også til å krenke enkeltelever gjennom sitt musikk- og elevsyn. En dypere forståelse av elevmangfold i musikkfaget innebærer refleksjon over hvordan det kan skapes rom for musikkopplevelser og mestringsfølelse for alle og på alle nivåer i klasserommet. FNs menneskerettighetserklæring anerkjenner alle menneskers iboende verdighet, og at undervisning skal gjenspeile denne grunnleggende verdien. Barnekonvensjonen sier at barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv skal respekteres og fremmes, og at tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter skal oppmuntres. Den sier dessuten at intet barn skal utsettes for nedverdigende behandling. Dette oppmuntrer til en fordypet refleksjon over etiske perspektiver på musikkundervisning.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studiet bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Gjennom studiet skal studentene få dypere innsikt i og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet knytter seg til det norske og internasjonale forskningsfeltet musikkdidaktikk/musikkpedagogikk (Music Education) og danner grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles i møte med teoretisk og praktisk fagkunnskap, samt gjennom felles refleksjon over egen praksis. I studiet får studentene fordypet innsikt i samspillet mellom musikkfaglig og musikkdidaktisk kompetanse, læreridentitet og profesjonsutøvelse. Gjennom impulser fra pensumlitteraturen, som i syklus 2 gjerne representerer kritiske perspektiver på læring og utdanning, og ved anvendelse av studentaktiv og dialogisk undervisning, settes studentene i stand til å måtte forholde seg til andres syn og nye perspektiver. Derved utfordres studentene til å bevege seg bort fra skråsikre standpunkter, og til å i stedet utvikle et mer åpent og fleksibelt syn på faget og musikklærerrollen som innebærer en forståelse av at god profesjonsutøvelse alltid er gjenstand for forhandlinger. Slik vil studentene utvikle sin endringskompetanse.

Klasseledelse og lærerrollen

Musikk er et fag med mye lyd og aktivitet som fordrer en oppmerksom, tilstedeværende lærer i klasserommet. Å finne en balanse mellom positiv uro og et trygt læringsmiljø står sentralt når det gjelder klasseledelse i musikkfaget. Musikkfagets praktiske arbeidsmåter har i seg selv strukturerende elementer som i mange tilfeller gjør andre pedagogiske klasseledelsestiltak overflødige. For eksempel kan det å lede klassesang eller samspillsaktiviteter uten mange ord, men i stedet gjennom selv å synge og spille med, eller gjennom direksjon eller akkompagnement, være noen av musikklærerens naturlige redskaper for synlig eller klingende musikalsk klasseledelse som ivaretar balansen mellom arbeidsro og arbeidsglede på fagets premisser. På et mer uuttalt nivå vil også musikklærerens fagsyn, elevsyn og undervisningssyn påvirke hans eller hennes klasseledelse og lærerrolle – se forrige avsnitt og avsnittet om læringsledelse. For eksempel innebærer en grunnleggende dialogisk tilnærming til musikkundervisning at læreren ikke lukker dialogen i musikklasserommet ved å presentere musikalsk kunnskap og ferdigheter som noe entydig som krever fasitsvar. Dialogisk klasseledelse i musikk åpner i stedet for utforsking, undring og mangfold i musikklasserommet, noe som samsvarer med en holdning til musikkundervisning som er rustet for det 21. århundret.

Internasjonale perspektiver

Musikken er i seg selv internasjonal og flerkulturell, og undervisningen bærer preg av åpenhet mot andre land og kulturers musikk og tenkning. Denne åpenheten kommer også til uttrykk gjennom valg av pensumlitteratur, hvor vektleggingen av internasjonale perspektiver forsterkes utover i studiet. Det musikkdidaktiske/musikkpedagogiske forskningsfeltet er et mangfoldig og veletablert internasjonalt felt som studentene gradvis innvies i gjennom studiet. Deltakelse ved internasjonale forskningskonferanser sammen med studiets undervisere og forskere, enten på norsk jord eller i utlandet, vil være en måte å få innsikt i feltet på for studentene. I syklus 2 vil størstedelen av pensumlitteraturen være på engelsk og være hentet fra internasjonal forskningslitteratur.

Praksistilknytning

Musikk i lærerutdanningen er et profesjonsfag, og det legges vekt på at studentene får erfaring i planlegging og gjennomføring av musikktimer i skolen – i samarbeid med praksisskolen/praksisveileder og lærerne ved HiOA. I syklus 2 fordypes studentes refleksjon over egen praksis i lys av musikkdidaktisk forskningslitteratur som omhandler musikkpedagogisk praksis. De fleste studentene vil også selv gjennomføre undersøkelser i praksisfeltet i forbindelse med sine masterprosjekter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Musikk og musikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kreativitet, musikkteknologi, populærmusikk og kulturelt mangfold er fire temaområder som i dette emnet behandles både praktisk og teoretisk, både enkeltvis og i lys av hverandre. Mot slutten av semesteret knyttes de fire temaområdene sammen i et praktisk skolekonsertprosjekt.

Se fagplanen.

When dimensioning large, complicated structures, the Finite Element Method (FEM) is used to calculate stresses and strains in different parts of the structure. The course provides the theoretical basis for the finite element method and describes the different types of elements used in the modelling of frames, beams, discs, plates, shells and massive structures. The course shows how the fundamental linear theory behind the method, combined with numerical calculations, predicts displacements, strains and stresses. The properties of the elements, convergence requirements and modelling errors are also addressed. In the modelling of structures, emphasis is placed on the choice of element types, the application of loads and the introduction of boundary conditions, as well as the verification of the final analysis results.

To give students a deeper understanding of the theory, a compulsory project assignment is included where a simple structure is analysed using FEM software.

No formal requirements over and above the admission requirements.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

The student:

• has in-depth knowledge of the theoretical basis of the finite element method
• has in-depth knowledge of matrices and load vectors
• has advanced knowledge of numerical integration methods and convergence criteria
• has advanced knowledge of the formulation of element types for the modelling of beams, discs, plates, shells and massive (three-dimensional) structures for linear static structural analysis.

Skills:

The student:

• is capable of calculating stiffness matrices and load vectors for elements, understanding stiffness relationships for a structure and assembling the stiffness matrix of a structure based on the stiffness matrices of the individual elements
• is capable of using FEM software to perform linear static analyses of simple structural systems.

General competence:

The student:

• is familiar with the basis for the finite element method for solving structural problems
• understands the need for and use of the finite element method as an analysis and dimensioning tool
• is familiar with the calculation process involved in the finite element method, and its limitations
• is capable of evaluating the results of finite element method calculations.

The teaching will consist of lectures,;voluntary and compulsory exercises building on the theory being taught, and a compulsory individual assignment (project).

An individual assignment (project) and at least 80 % of the compulsory home exercises must be approved in order for students to be able to take the exam. Thematically, the project assignment will concern an analysis of a simple structure using FEM software, with a scope of approximately 20 pages. Students who fail to meet the coursework requirements can be given up to one re-submission opportunity before the exam.

Intern og ekstern sensor.