MGMT4100 Matematikk og matematikkdidaktikk 1 Emneplan

Matematikk og matematikkdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Arbeidsmåtene i kurset er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Faget behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. I tillegg til matematikkfaglige emner omhandler faget hvordan matematikken har utviklet seg historisk og hvordan matematikken er oppbygd, hvordan elever utvikler matematikkompetanse og hvordan undervisning og formidling av matematikk kan foregå på ulike nivåer i utdanningssystemet. Emnene skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Gjennom faget vil studentene utvikle inngående kunnskaper om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle inngående kunnskaper om hva nyere forskning sier om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Matematikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng matematikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Matematikkdidaktikk1, Matematikkdidaktikk 2 og Matematikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Gjennom emne 1 får studentene en dypere teoretisk forståelse for hvordan elevers læring av matematikk foregår. I emne 2 er vekten mer på ulike perspektiver på undervisning, og studentene arbeider med disse teoretisk og praktisk. Gjennomgående i studiet er det vekt på den enkelte elevens tenkning og å bygge videre på elevenes kompetanse, på kommunikasjon i klasserommet og den gode matematiske samtalen.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Matematikklærers daglige arbeid i skolen er også representert i pensum. Klasseromsforskning i matematikk danner en kilde for oppdatert kunnskap, og gir innsikt i forskningens betydning for lærers praksis, og hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis. Et arbeidskrav i emne 2 består av et utviklingsarbeid i skolen.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom en iterativ prosess av handling og refleksjon. I faget får studentene innsikt i samspillet mellom matematisk kompetanse, lærerkompetanse, identitet og profesjonsutøvelse. I tillegg møter studentene i emne 2 modeller som tillater dem å bruke denne innsikten til å endre sin praksis, for eksempel ved bruk av videoopptak fra egen undervisning og gjennom Lesson Study.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I emne 3 møter studentene forskning som belyser lærerrollen og matematikkundervisningen, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom syklus 1 og emne 1 og 2 har studentene fått et grunnlag for å vurdere kritisk hvordan klasseledelse i matematikkfaget kan utøves for å bidra til gode holdninger til matematikkfaget, læring og trivsel.

Internasjonale perspektiver

Matematikk og matematikkdidaktikk er internasjonale fagområder. Arbeid med matematikkhistorien viser studentene hvordan ulike sivilisasjoner har bidratt i matematikkens utvikling. Litteratur innen matematikkdidaktikken viser likheter og forskjeller mellom det norske matematikkfaget og faget i andre land. I emne 2 og 3 står det sentralt å anlegge et internasjonalt, komparativt perspektiv på undervisningstradisjoner, også gjennom klasseromsforskning om algebraundervisning i forskjellige land. Pensum vil være på engelsk og ulike skandinaviske språk.

Praksistilknytning

Ved siden av en forskningslitteratur som for en stor del er praksisbasert, vil studentene også selv gjennomføre arbeidskrav i praksisfeltet.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Matematikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke Bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• utvidet kunnskap om norskdidaktiske utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
• fordypet forskningsbasert kunnskap om litteraturens potensial til å utvide elevenes forståelse av seg selv og andre
• fordypet kunnskap om literacy som dannelsesbegrep og som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst
• inngående kunnskap om og forståelse av litteraturens danningsmuligheter og estetikk
• inngående kunnskap om forholdet mellom barn og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om bruk av skjønnlitteratur i begynneropplæringen
• utvidet kunnskap om tekster som kan engasjere barn og unge

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
• analysere og formidle litterære tekster som kan engasjere barn og unge og utvikle bredde- og dybdelesing
• analysere og formidle barne- og ungdomslitteratur i ulike medier for å fremme leselyst og lesemotivasjon hos både gutter og jenter
• problematisere faglig relevante sammenhenger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Eksamensform

Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum fra emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

​Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Seminarframlegg i gruppe. Arbeidskravet er todelt:

• En faglig fremstilling av et selvstendig valgt tema knyttet til pensum og perspektiver i emnet. Framlegget utformes som en kort forelesning der sentrale innsikter settes inn i en litteraturdidaktisk sammenheng og presenteres for medstudenter. Framlegget skal ha et omfang på 20 minutter
• Den andre delen av arbeidskravet innebærer å gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg. Responsen skal presenteres rett etter framlegget. Den har en tidsramme på 10 minutter som inkluderer tid til spørsmål rettet til den andre gruppen.

2. Innleveringer i forbindelse med veiledning på fagartikkel (se under Vurdering):

· Problemstilling til fagartikkelen

· Notat på 1000 ord +/- 10% før veiledning. Samme målform som fagartikkelen.

Dette emnet har to hovedområder. Det ene hovedområdet er matematikkens egenart, filosofi og historie. Disse aspektene behandles med tallteori som hovedeksempel. Det andre hovedområdet er teorier om læring - hvordan utvikler elever matematisk kompetanse? Elevers holdninger og selvoppfatning er en del av dette. Her går vi i dybden på ulike overordnede teorier.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

https://student.oslomet.no/m5glu-fagplan-krle-2018-2019

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Emnet omfatter fem hovedtema: hinduisme, buddhisme, livssyn, etikk og filosofi. I tråd med vektleggingen på skolefaget i trinn 5-10 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming, der en særlig ser på arbeidet i skolen med av tekster, etikk, estetiske uttrykk og på sammenligninger av ulike retninger og former for religions- og livssynsutøvelse.

I forbindelse med praksis skal studenten særlig arbeide med evaluering av digitale ressurser og andre læremidler, dialog med og mellom barn og ungdom og med utvikling av en tolerant lærings- og klasseromkultur.

Studentene skal bli kjent med sentral forskning i fagets didaktikk og i relevante fagemner, særlig i spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk, og med de kulturelle forhold som ungdom i dag vokser opp under og som er avgjørende for danningsprosessen deres.

Norsk og norskdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og litteratur. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Norskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Norsk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Masterfaget i norsk og norskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, Norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner, og Norskdidaktikk 3, som gir muligheter for å velge emner innenfor et gitt tilbud. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Norsk er et dannelsesfag der likestilling og toleranse for mangfold står sentralt. I norskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever føres inn i førstespråkets fagdiskurser. Gjennom undervisning og praksiserfaringer blir studentene bevisstgjort elevers individuelle særtrekk, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn, slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for hver enkelt elev.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Emnenes fagpensum knyttes til en selvstendig utarbeidelse av en prosjektskisse til masteroppgaven som del av Emne 2. Denne skissen skal inkludere både vitenskapsteoretiske og metodiske vinklinger som skal gi svar på norskfaglige og norskdidaktiske forskningsspørsmål.

Utvikling av endringskompetanse

Fagpensumet skal gi grunnleggende kunnskap og kritiske perspektiver på den norske skolen, lære- og fagplaner, elevers læring og på norskfaglig praksis, også i et historisk perspektiv. Denne kunnskapsbaserte, kritiske tilnærming til skole og læring forbereder studentene til en skole- og undervisningshverdag i kontinuerlig endring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Lærerrollen er uløselig knyttet til fagets undervisningsstrategier, i norskfaget gjelder dette spesielt dialogiske undervisningsformer. Studiet skal rette oppmerksomheten mot slike undervisningsformer fordi disse kan fungere inkluderende i et mangfoldig klassemlijø. Fordi norskfaget har et spesielt ansvar for tekstopplæring, vil studiet gjennomgående diskutere nyere literacy-perspektiver.

Internasjonale perspektiver

Som kultur- og språkfag står norskfaget i et dynamisk forhold til internasjonale strømninger. Norskfaget i skolen skal inkludere elever som ikke har norsk som førstepråk, men har norsk som opplæringsspråk. Dette mangfoldet skal benyttes som en ressurs, både ved at det synliggjør «det norske» og ved at det endrer «det norske» på en inkluderende måte. Likheter og ulikheter med de skandinaviske landene kan også utnyttes, og legge grunnen for et fortsatt nært kulturelt og demokratisk samarbeid mellom landene. Som didaktisk formidlings- og vitenskapsfag drar norskfaget veksler på språk og litteratur fra andre land. Pensum er på engelsk og skandinaviske språk. Noe av undervisningen kan blir gitt på engelsk.

Praksistilknytning

I løpet av masteremnene skal studentene ha 30 dager praksisstudium. Norskdidaktiske problemstillinger aktualisert i løpet av praksisbolkene tas opp i seminargrupper.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Norsk og norskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er særdeles godt og korrekt formulert språklig.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

• Eldre og nyere litterære tekster for barn, unge og voksne
• Sammensatte tekster i ulike medier
• Formidling og resepsjon av litteratur
• Litteratur i literacy- og danningsperspektiv
• Litteraturdidaktikk og hermeneutiske perspektiver