Programplaner og emneplaner - Student
MGMO5900 Masteroppgave Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Master Thesis
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Fagplan
Masteroppgave
(30 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021
Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. januar 2022
Redaksjonell endring lagt inn 7. mars 2022
Gjeldende fra høstsemesteret 2022
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Gjennom masteroppgaven demonstrerer studenten sin profesjonsrettede og forskningsforankrede kompetanse i masterfaget gjennom å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt. Studenten videreutvikler sin kompetanse innen et avgrenset fagområde og bruker teori og forskningsmetoder på en etisk bevisst måte til å utvikle ny kunnskap innenfor fagfeltet. Gjennom arbeidet med prosjektet videreutvikles studentens kompetanse til å lese og formidle faglige problemstillinger på et avansert nivå.
Målgruppe
Aktive studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10, i tråd med programplanene for grunnskolelærerutdanningene.
Forkunnskapskrav
For å kunne levere masteroppgaven til sensur må følgende være bestått:
- FOU-oppgaven
- Emnet Vitenskapsteori og metode
Progresjonskravene for grunnskolelærerutdanningene er nærmere beskrevet i programplanen.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.
Fagets innhold og oppbygging
Faget består av ett emne på 30 studiepoeng.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk..
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
B: Meget god. Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.
D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.
E: Tilstrekkelig. En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.
F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene..
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Forkunnskapskrav
Se opptakskrav i fagplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i valgt pedagogisk fordypning
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde med klar relevans for lærerarbeid i grunnskolen
- har inngående kunnskap om relevant nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid
- har inngående kunnskap om teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
- kan identifisere, undersøke og analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie, og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid
- kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere, analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i et konkret forsknings- og utviklingsprosjekt
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
Innhold
Begynneropplæring
(15+15+15 studiepoeng)
;
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020.
Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 15. desember 2020.
Gjeldende fra høstsemesteret 2021.
;
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.
;
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.
;
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.
Opptak til Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.
Begynneropplæring emne 3 er tilgjengelig som valgfag for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 på OsloMet, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.
Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.
A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.
B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.
;
Læringsutbytte
Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.
;
Fagets innhold og oppbygging
Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3.
Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.
;
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.
;
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.
;
Utvikling av endringskompetanse
Samfunnsutviklingen og stadig skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig tenkning og endringskompetanse. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.
;
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.
;
Internasjonale perspektiver
Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av universitetets internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.
;
Praksistilknytning
Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.
;
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både ved skriftlige og muntlige arbeidskrav.
;
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksis er beskrevet under de enkelte emnene.
;
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
;
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Krav om tilstedeværelse
Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.
;
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.
;
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
;
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidet med masteroppgaven er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning og seminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre. Hensikten med dette er å utvikle kompetansen til å formidle egen og andres forskning på en forsvarlig måte. Dette forutsetter en kompetanse til å forholde seg kritisk og konstruktivt til forskningsarbeid.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Arbeidskravet består av to deler: Seminarframlegg i gruppe. Framlegget skal ha en lengde på 10 - 15 minutter. Den andre delen av arbeidskravet innebærer å gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg. Responsen skal presenteres rett etter framlegget. Den har en tidsramme på 5-10 minutter som inkluderer tid til spørsmål rettet til den andre gruppen.
- Innlevering av notat på 400 ord +/- 10% med kort redegjørelse for tema, problemstilling og fagstoff knyttet til den fagartikkelen (hjemmeoppgaven) som utgjør avsluttende vurdering.
Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.
Vurdering og eksamen
Eksamensform
En individuell skriftlig semesteroppgave/hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 4500 ord +/- 10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Valgfri målform.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen. Dersom hjemmeoppgaven;vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
En intern og en ekstern sensor vurderer masteroppgaven. Intern sensor leder kommisjonen. Veileder skal ikke delta på sensurmøtet.
Bruk av sensorer er nedfelt i retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.