MGKP5100 Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 Emneplan

FAGPLAN

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1. Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede. Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises, utvikles og forskes på.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til elevens læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og overvekt.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget. Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag. Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget. Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen.

Internasjonale perspektiver

Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.

Praksistilknytning

Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles i emnet Kroppsøvingsdidaktikk 3 krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.

• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.

• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.

• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsfaget skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen, og for skolefagene også om didaktikk. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i masterfaget og hvordan disse bidrar til elevens læring.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i kroppsøvingsfagets didaktikk
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for kroppsøvingsfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget til utforskning av nye problemområder
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler kroppsøvingsfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med kroppsøvingsfaget som grunnlag
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Emnet tar sikte på å øke studentenes kunnskaps- og ferdighetsnivå innen sentrale deler av kroppsøvingsfagets egenart, forskningsmetode og didaktikk. Emnet omfatter følgende tre fagområder:

1.     Friluftslivets didaktikk

2.     Forskningsmetode i kroppsøving

3.     Prosjektskisse og litteraturgjennomgang til masteroppgave

1. Friluftslivets didaktikk

Friluftsliv har en sentral plass i kroppsøvingsfaget. Med utgangspunkt i en friluftslivstur skal studentene tilegne seg kritisk refleksjonsnivå om kunnskap og ferdigheter knyttet til:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av friluftslivstur med flere overnattinger
• Sentrale verdier i skolens friluftsliv
• Friluftslivets pedagogikk, didaktikk og veiledningsmodeller
• Klasseledelse og gruppedynamikk

2. Forskningsmetode i kroppsøving

Gjennom studentdrevet undervisning i salaktiviteter skal studentene:

• Planlegge, gjennomføre og vurdere et forskningsprosjekt i undervisningssammenheng
• Analysere og anvende vitenskapelige forskningsmetoder i forbindelse med salaktivitet
• Tilegne seg kunnskap og ferdigheter innenfor et utvalg av: aksjonsforskning, aktivistforskning, kritisk læreplananalyse, diskursanalyse, strukturert observasjon og klasseromsforskning, spesielle former for intervju (som fokusgruppeintervju og samtaler med barn), utvikling av spørreskjemaer, samt behandling og analyse av henholdsvis kvalitative og kvantitative data

3. Prosjektskisse og litteraturgjennomgang til masteroppgave

Studenten skal utforme levere en prosjektskisse samt en gjennomgang av forskningslitteratur for masteroppgaven (se under «Arbeidskrav»). Prosjektbeskrivelsen omfatter innhold og fremdrift i forbindelse med masteroppgaven. Veileder(e) blir tildelt på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for:

• Arbeidstittel
• Tema
• Problemstilling og forskningsspørsmål
• Teoretisk ramme
• Metodologisk tilnærmingsmåte og beskrivelse av utvalget
• Refleksjoner om etiske problemstillinger knyttet til oppgaven

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon om arbeidskrav i den innledende delen av fagplanen.

• Deltakelse salaktivitet. Det stilles krav til minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til praktisk-metodisk eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til eksamen neste studieår.
• Gruppeoppgave forskningsprosjekt til mappe. Studenter i gruppe skal innen fastsatt frist levere en detaljert beskrivelse av et forskningsprosjekt i sal i form av et skriftlig notat. Omfang 1800 ord +/- 10%.
• Deltakelse friluftslivstur. Det stilles krav til minimum 80 % aktiv deltakelse på friluftslivstur. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å levere inn skriftlig essay samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gå opp til eksamen neste studieår.
• Prosjektskisse og litteraturgjennomgang til masteroppgave. Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.

Sammen med prosjektskissa skal studenten(e) levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.   

Eksamen består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Toukers hjemmeeksamen i form av et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter tildelt tema innen emnets område med et omfang på 4500 ord +/-10 %, teller 51 % av endelig karakter på emnet.

Deleksamen 2: Praktisk-metodisk gruppeeksamen på ca. 40 minutter, teller 49 % av endelig karakter på emnet.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ved ikke bestått karakter, kan essayet omarbeides til ny eksamen.

Deleksamen 2: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen kan denne eksamensdelen også arrangeres individuelt.

Deleksamen 1: Alle hjelpemidler tilgjengelig.

Deleksamen 2: Ingen hjelpemidler tilgjengelig.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Det gis en samlet karakter for emnet.

Det benyttes intern og ekstern sensor på begge deleksamenene.