MGKH3100 Arts and Crafts 2, Subject 2 Course description

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng)

Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 16. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Kunst og håndverk i utdanningen

Kunst og håndverk i grunnskolen er et allmenndannende fag som gjennom ulike estetiske læreprosesser skal gi elevene muligheter for å tilegne og nyttiggjøre seg de visuelt og fysisk sansbare ytringsformene som representerer vår kulturarv. Faget i lærerutdanninga omfatter design, kunst og arkitektur. I spennet mellom praktisk skapende arbeid, profesjonspraksis, fagteori og gjeldende læreplaner, legges det særlig vekt på at sammenhengene blir tydelige mellom egen faginnsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere i skolefaget kunst og håndverk.

Faget skal gi grunnleggende forståelse av læring i praktiske, utforskende og sansbart kommuniserende fagområder. Det kulturelle mangfoldet skal bli møtt med åpenhet i fagets skapende og kunstneriske ytringsformer. Kunnskap om fagets identitetsskapende karakter skal ivareta de kulturelle erfaringer studenter og elever bringer med seg. På tvers av landegrenser skal faget ta opp i seg kulturenes ytringsformer både i fortid og samtid. Faget skal gi innsikt i forholdet mellom kvalitet og forbruk, natur og kultur, og kunne bruke sin egenart som bindeledd i samarbeid på tvers av fag. Gjennom praktisk skapende arbeid og refleksjon, vil studenten utvikle kunnskap om didaktiske muligheter som ligger i håndverksmessige og kunstneriske språkformer. Faget skal fremme studentens kritiske bevissthet og vilje til å være en aktiv medskaper av kultur i vår samtid. Arbeidet skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformer vi finner i faget, i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet.

Kunnskap om elevenes livsverden, uttrykks- og læringsformer skal bidra til at studenten utvikler evner til elevaktive, undersøkende arbeidsmåter som stimulerer til faglig oppfinnsomhet, problemløsning, mestring, gjennomføringsevne og bærekraftig miljøtenkning. Studenten skal etter fullført utdanning kunne gi elevene begynneropplæring, være fortrolig med grunnleggende ferdigheter i faget, og kunne arbeide gjennomtenkt og ansvarlig med planlegging og tilpassing for elevenes læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning. Dette gjelder både Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng).

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 mens de fortsatt er aktive på Kunst og håndverk 1, kan få opptak uten å ha fullført Kunst og håndverk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 krever fullført Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende. Dersom Kunst og håndverk 1 og Kunst og håndverk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kunst og håndverk 1 er bestått før studenten begynner på Kunst og håndverk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) består av et emne på 30 studiepoeng. Kunst og håndverk 2 er også et emne på 30 studiepoeng, og en del av dette emnet er FoU-oppgaven. Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende emner

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle identitet som kunst og håndverkslærer. Dette gjøres i samarbeid med praksisopplæringen. Gjennom undervisning ved HiOA og grunnskolepraksis i faget i Kunst og håndverk, skal studenten utvikle verdier, arbeids- og vurderingsformer som setter ham/henne i stand til å kunne lede elevgrupper og være en god rollemodell for trinn 1-7 og trinn 5-10 i grunnskolen. Læreryrket skal forankres i en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag. Undervisningen i Kunst og håndverk differensieres og tilpasses slik at lærestoffet om klasseledelse og lærerrollen rettes mot undervisning på trinn 1-7 og trinn 5-10.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Kunst og håndverk legger vesentlig vekt på begynneropplæring, som gir grunnlaget for elevenes utvikling og forutsetninger for videreutvikling av fagkunnskap. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt i begynneropplæringen. Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med verktøy, materialer, teknikker som er egnet for Kunst og håndverksundervisning i 1. klasse. Studenten skal også kunne tilrettelegge ulike typer rom og verksteder tilpasset begynneropplæring. 1. studieår skal alle studenter ved Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 gjennomføre et kurs i begynneropplæring, hvor Kunst og håndverk er ett av fagene som skal være med. Dette organiseres som et samarbeid med fagene på trinnet.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Kunst og håndverk gir studenten kunnskap om og ferdigheter i å anvende sansene i praktisk arbeid. Denne estetiske tilnærmingen til lærestoffet kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig både på trinn 1-7 og trinn 5-10. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Kunst og håndverk skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Studenten må også forstå og bruke ulike vurderingskriterier, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling. Undervisning knyttet til sluttvurdering med karakter er spesielt rettet mot trinn 5-10.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i Kunst og håndverk. I Kunst og håndverk er grunnleggende ferdigheter blant annet beskrivende geometri, analytisk tegning, komposisjonsprinsipper, lese mønstre og arbeidstegninger, digital bilde- og videokompetanse, konstruksjonsoppgaver, muntlige og visuelle presentasjoner. Studentene får kunnskap om hvordan de kan arbeide med elevens utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget tilpasset trinn 1-7 og trinn 5-10.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes digital kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel bruk av digitale programmer og digitale verktøy, så som bildebehandlingsverktøy og video- og redigeringsprogrammer. Videre er det viktig at det blir brukt digitale uttrykksformer i skapende arbeid. Det vil også innebære å arbeide med å bevisstgjøring ift. holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Kunst og håndverk inngår i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike sider og på se profesjonsutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, aleine og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og kunne ta egne valg. I undervisningen legges det stor vekt på praktisk arbeid i ulike materialer og teknikker. Dette innholdet og arbeidsmåtene gir også rom for å uttrykke seg og kommunisere på en annen måte enn gjennom verbalt språk.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Skolen - og herunder kunst og håndverksfagets samfunnsoppdrag, er blant annet å bidra til et demokratisk samfunn gjennom å forberede elever for et framtidig yrkesliv. Studenten må derfor ha kunnskaper om og ferdigheter i faget som gjør dem i stand til å ivareta dette oppdraget i skolehverdagen. Kunst og håndverksfaget skal bevisstgjøre studenten på at de skal undervise elever som skal velge både studiespesialiserende fag og yrkesfag i videregående skole. Håndverkskunnskaper og -ferdigheter er særlig viktig for overgangen til yrkesfag i videregående skole.

Overgangen mellom trinnene

Studenten på trinn 1-7 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen fra barnehage til skole, og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn. Studenten på trinn 5-10 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomstrinn og overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt for å kunne utøve Kunst og håndverksfaget i alle disse overgangsfasene. Kunnskap om praktisk tilrettelegging av verksteder, materialkunnskap, håndtering av utstyr, verktøy og maskiner, HMS-regler, og rutiner samt fagdidaktiske tilpasninger til gjeldende trinn er særlig viktig i disse overgangsfasene.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske læringsprosesser gjennomsyrer hele kunst og håndverksfaget, og blir derfor konkretisert i læringsutbyttebeskrivelsene. I Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, 2. studieår bidrar kunst og håndverksfaget i prosjekt som gjennomføres av norskfaget.

Internasjonale perspektiver

Kunst og håndverk 1 og 2 omfatter lokal, nasjonal og internasjonal formkultur, kunst og kulturhistorie. På Kunst og håndverk 2 arrangeres det en studietur til utlandet.

Kunst og håndverk 1 har hovedsakelig pensum fra nordiske forfattere. Kunst og håndverk 2 har både nordisk- og engelskspråklig faglitteratur. HiOA ligger nært de store nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene. Disse institusjonene viser også kunst av anerkjente kunstnere fra hele verden og gir dermed studentene direkte tilgang til det internasjonale kunstfeltet. På denne måten forberedes studenter på en eventuelt studentutveksling.

Praksistilknytning

Praksisstudiet er en integrert del av Kunst og håndverk i utdanningen. Dette innebærer å forberede studentene på praksis i skolefaget Kunst og håndverk, samt hvordan integrere estetiske arbeidsprosesser i andre skolefag. Faglærerne i Kunst og håndverk deltar i praksisoppfølging ute på skolene og veileder studenter i praksis, samt oppsummering i etterkant av praksis.

Forskningsforankring

Kunst og håndverksfaget er forskningsbasert og profesjonsrelevant. Kunst og håndverk 1 er en innføring i faget med faginnhold og pensum som ivaretar også forskningsforankringen. Kunst og håndverk 2 er en videreføring og fordypning i faget og er bygget opp rundt FoU-oppgave og praktisk utviklingsarbeid. Dette sikrer at studenten får innsikt i faget som forskningsfelt, samt faglig relevante forskningsmetoder og -tradisjoner. Studenten får med dette erfaring i å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, skrive selvstendig akademisk tekst, samt drive praktisk utviklingsarbeid på faglig godt nivå. Innholdet i undervisningen og faglitteraturen viser også progresjon fra Kunst og håndverk 1 til Kunst og håndverk 2.

Psykososialt læringsmiljø

I Kunst og håndverk undervises det hovedsakelig på verksted med tett oppfølging av den enkelte student i form av kontinuerlig individuell veiledning. På verkstedet er undervisningsmetodene i hovedsak praktiske. Dette gjør at studentene jobber tett sammen over tid. Denne arbeidsformen gir rom å skape et godt klassemiljø. På denne måten sikrer vi at studentene får den nødvendige ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å sammen med andre skolefag bidra til et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Samiske forhold og rettigheter

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold som er relevant for faget. Samisk kunst- og formkultur er en viktig del av den felles kulturarven.

Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i Kunst og håndverksfaget.

Bærekraftig utvikling

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling. Studentene skal i Kunst og håndverk ha kunnskap om og ferdigheter innenfor gjenbruksdidaktikk. Materialkunnskap og håndverk sees i et bærekraftig perspektiv.

Praksisopplæring

Studenten skal blant annet få kjennskap til hvordan det arbeides med lokalt læreplanarbeid i Kunst og håndverk på praksisskolen. Studenten skal også fokusere på hvordan en organiserer undervisningen og arbeider på verksteder/ andre klasserom for å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for elever i kunst- og håndverksundervisningen. I praksisopplæringen skal det på 2. studieår arbeides med grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk. I praksisopplæring 3. studieår skal studenten spesielt jobbe med klasseledelse i Kunst og håndverk.

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Student som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Vurderingskriterier for emne 1 og deleksamen 1 i emne 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 i emne 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og sprpklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av

forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Program Structure

The program constitutes a scientifically and pedagogically integrated whole; with compulsory and elective components (all comprising 10 ECTS), in addition to master’s theses of 30 ECTS (BSCA) and 60 ECTS (BSII).

Content of common compulsory courses

These courses provide basic insight and some practical skills in behavior analysis. The philosophy of science that is fundamental to behavior analysis is introduced and placed in a wider context of philosophy of science. The status of various scientific approaches in modern society is discussed. The courses place the study of human behavior in a natural science tradition and emphasize a selectionist understanding of change processes. Basic ontological and epistemological questions are discussed: unity of knowledge; the relationship between natural sciences, social sciences and the humanities; determining and defining analytical units in research; and methodological approaches suitable for promoting effective action based on functional analyses. Behavior analysis – experimental, conceptual and applied – is introduced as a cumulative science of behavior.

Compulsory courses

These courses are compulsory for all students:

• MALK4000-401 Complexity, Science and Society
• MALK4000-403 Behavior Analysis and Radical Behaviorism
• MALKA211 Introduction to Behavior Analysis
• MALKA214 Experimental Design and Functional Analysis

For students in the Concepts and applications specialisation, these courses are also compulsory:

• MALK4000-402 Relational Skills
• MALKA212 Refinement of Behavior Analytic Terms
• MALKA213 Laboratory Exercises – Experimental Analysis of Behavior

Content of elective courses

In the elective courses, various behaviorally based approaches to initiating, facilitating and managing change processes in individual behavior repertoire, organizations and systems are studied. Behavioral technology comprises everything from basic self-control techniques to sophisticated tools for initiating and managing complex processes in large organizations. Important features in this methodology are operational measures of change and continuous data collection.

Elective courses (a total of 20 ECTS)

Each student chooses two (2) of the following courses:

• MALKA212 Refinement of Behavior Analytic Terms*
• MALKA215 Complex Human Behavior*
• MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders
• MALKA218 Ethical Considerations in Applied Behavior Analysis
• MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM)
• MALKA220 Behavioral Economics
• MALKA221 Complex Systems and Risk Management

* Students at the BSII-specialisation who choose MALKA215 as one of the two elective courses, has to choose MALKA212 as the second elective course. MALKA212 should then be carried out in the spring semester the first year of study. This will cause a higher workload during this semester for students at the BSII-specialisation who choose MALKA215 and MALKA212 as elective courses.

Elective courses are normally offered every Fall term. Students enrol for courses by deadlines each semester, and the department reserves the right to cancel courses with insufficient enrolment. Depending on the number of students enrolled, changes may be made in the way the courses are conducted.

Master’s theses – 30 and 60 ECTS credits

Students admitted to specialisation in Concepts and Applications write an individual master’s thesis worth 30 ECTS (MALK5000). The thesis is usually a work in progress during the elective courses, when students participate in research projects with faculty.

By the end of the final course at the latest, the student submits a thesis outline, including a research question, a plan for progress, and a plan for dissemination (see guidelines, Thesis outline). When faculty approves the thesis outline, the student is assigned a supervisor for his thesis work. See the course descriptions for MALK5000 for a more detailed description of the master’s thesis worth 30 ECTS.

Students admitted to specialisation in Innovation and Implementation write an individual master’s thesis worth 60 ECTS (MALK5900). Students’ theses will be written with a basis in innovation projects designed and implemented by the candidates in the program. The program appoints a thesis advisor, and the candidate works with a dedicated field supervisor trained by the Department of Behavioral Science. The thesis reports the planning, design and implementation of the innovation project, and includes an executive summary that will be made publicly available through a Project Bank. See the course descriptions for MALK5900 for a more detailed description of the master’s thesis worth 60 ECTS.

Two compulsory seminars in research ethics cover academic honesty; the work of Regional Ethics Committees; the guidelines of OsloMet on research ethics and research fraud; current publication manuals and APA style manuscript preparation, and the use of electronic reference management tools. The seminars are taken place digitally and are open for students from all stages of the program. One seminar is held every semester, and both seminars must be completed before the proposal for the thesis is submitted.

The master’s thesis can be written in Norwegian, Swedish, Danish or English.

The program complies with the quality assurance systems required by the university.

Progression Requirements

All coursework requirements must be approved to sit for the final course exam. Coursework requirements must be approved to participate and submit coursework requirements according to the following:

• MALK4000-403: MALK4000-401, or equivalent
• MALKA211: MALK4000-401, MALK4000-403, or equivalent
• MALKA212: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, or equivalent
• MALKA213: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, MALKA212, or equivalent
• MALKA214: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, or equivalent
• MALKA215: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, MALKA212, MALKA214, or equivalent
• MALK5000: All courses in the specialisation must be completed with pass grades and the coursework requirements, including seminars in research ethics, must be approved before the candidate may submit the master’s thesis.
• MALK5900: All courses in the specialisation must be completed with pass grades and the coursework requirements, including seminars in research ethics, and thesis seminars must be approved before the candidate may submit the master’s thesis.

Courses in the BSII-specialisation are digitalised and to some degree self-paced. They are designed according to the principles of Personalized System of Instruction (PSI), which require that students master the content of a specific learning unit before they are allowed to proceed with the next unit in the course sequence.

Exemption from the provisions of progression requirements may in special cases and upon application by the student, be granted.

Varied and student-active teaching methods are used in the program. The languages of instruction are Norwegian and English. Textbooks, reading packages and digital course sequences are in English.

Good learning outcomes primarily depend on the students’ own efforts. Student effort includes benefiting from teaching and academic supervision; following this up with independent work in the form of theoretical studies, and, when relevant, practical skills training. The program is demanding, and requires consistent effort during the whole semester. The most important work and teaching forms used in each course in the program are described below. Individual course descriptions state which work methods each course employs.

Web-based work and teaching methods

Several forms of digital learning resources are used in the program, such as digital textbooks, digital lectures, video clips, tests, and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using Interteaching, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to meet prepared for the scheduled teaching sessions. Interaction can also take place digitally. Students from both specialisations will have access to digitalised versions of the course content. For the digital course sequences, feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods.

Personalized System of Instruction (PSI)

The Innovation and Implementation specialisation provides students with digital course sequences constructed from the principles of Personalized System of Instruction, PSI. This is a teaching program that builds verbal/conceptual repertoires by going from basic to advanced concepts with no gaps in between, and where student progress is contingent on mastering previous learning units at a certain level before the next unit is made available. This will, with required readings matched to the course content and dedicated sessions for teacher’s response to student questions, allow for a certain degree of self-pacing, making this suited for part-time students with different demands on their time than full-time students. The complete content of each course will be broken down into course sequences that build upon the previous one, with a mastery test at the end of each sequence. A success rate of 80% allows the student to continue to the next sequence.

The course sequences replace lectures and workshops for those who are in the Innovation and Implementation specialisation, but students are welcome to participate in all teaching and learning activities, irrespective of their specialisation.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.

Seminars

Seminars emphasize dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphazised. In connection with MALK5900: Master's thesis (60 ECTS), seminars are held where scientific and methodological aspects of the master's theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers, which enables them to learn from each other. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Seminars for MALK5900 will be conducted on digital collaboration platforms.

Interteaching

Interteaching is a technology of classroom instruction based on the principles of behavior analysis. The Interteaching method includes pre-session reading; discussion of pre-determined questions in pairs with perambulating instructors; summarizing lectures based on questions from the discussions, and data collection including student evaluation of each session.

Written assignments

Written assignments vary according to learning outcomes, course content and work methods. The assignments usually consist of written work, in the form of essays, reaction papers or reviews of literature, or multiple-choice tests. The coursework requirements ensure steady academic progress and stimulate the students to acquire new knowledge; testing their knowledge, skills and competencies against the standards of the course outcomes. Coursework requirements get feedback from instructors and are specifically designed to give students practice in academic writing and prepare them for thesis work.

Simulation/laboratory exercises/skills training

Simulation/laboratory exercises/skills training is used to design and execute learning experiments, giving hands-on experience with basic learning processes and experiments.

Self-study and student cooperation/group work

Learning requires a high degree of self-paced activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning. Information about the activities in the institute’s research groups is presented at the start the program, and students are encouraged to take part in the lab activities in the research groups. For each course, the students are responsible for readings.

Arbeidet med deleksamen 1 (det praktisk utviklingsarbeidet) er organisert som workshops, fagseminarer, verkstedarbeid, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og presentasjon/utstilling. Hver kandidat få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder. Det praktiske utviklingsarbeidet er et individuelt arbeid.

Arbeidet med deleksamen 2 (FoU-oppgaven) er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget. Deleksamen 2 (FoU-oppgaven) er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Studietur

Det vil bli arrangert en studietur. Studenten er selv ansvarlig for alle utgifter knyttet til studieturen. For studenter som ikke har mulighet til å delta på studieturen, følges et alternativt opplegg hjemme. Informasjon om reisemål og kostnader gis ved semesterstart.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for utviklingsarbeidet. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn/arbeide med og undersøke, metode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. Notatet skal synliggjøre en tett forbindelse mellom Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven, samt selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal utgjøre ca. 500 sider.

Følgende faglige aktiviteter har krav om deltakelse i tilknytning til deleksamen 1:

• Deltakelse på workshops fastsatt i gjeldende semesterplan.
• Deltakelse på fagseminarer fastsatt i gjeldende semesterplan.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før deleksamen 2 (FoU-oppgaven) kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. Notatet skal vise en tett sammenheng mellom Praktisk prosjektarbeid og FoU-oppgaven.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende faglige aktiviteter har krav om deltakelse i tilknytning til deleksamen 2:

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

For all courses except MALKA213 Laboratory exercises – experimental analysis of behavior and MALK5000/MALK5900 Master’s thesis, there is a final individual written home examination. Exams are tailored to the learning outcomes, course content and teaching and learning methods.

The examination in MALKA213 is an empirical article based on experiments (project examination).

Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English. All ordinary exams are held in the same term as the corresponding course.

All exams are evaluated and graded by two examiners, one from program faculty and one external to the program. The grading scale on all exams is: A (highest) to F (lowest) where A to E are the pass grades, and F is a fail grade.

All courses included in the specialisation are specified on the diploma, as is the title of the master’s thesis.

Assessments are carried out in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges, Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet and Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

In accordance with Regulations Relating to Appointment and Use of Examiners at OsloMet, external program supervisors are affiliated with this study program. The external program supervisors shall through feedback and advice contribute to ensuring that:

• the Master’s Degree program is a high-quality program judged by the standards for equivalent degrees at other national and international higher education institutions
• there is a coherence between the learning outcomes, teaching and forms of assessment
• there is a coherence between the different courses of the program
• the students’ knowledge and skills are tested and assessed in an impartial and satisfactory way.

The external program supervisors prepare a report that will be included in the department’s quality assurance work.

Deleksamen 1: Alle.

Deleksamen 2: Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Beskrivelse av karakteruttrykk for deleksamenene er i fagplanens innledning.

Deleksamen 1: To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.