MEST4231 Kunst i samfunnet Emneplan

Kunst i samfunnet tilbyr et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden, samtidig som det søker å bevare og videre formulere kunstens egenart og særstilling. Diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt, og det vil legges til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og herunder fremheves formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kritikk, både i privat og offentlig sektor. Samtidens uttrykk og problemstillinger blir særlig belyst, og kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges. Emnet er organisert rundt tre hovedområder:

1. Fagperspektiv (kunnskap om ulike kunst- og formidlingsperspektiver, samt kunstdidaktikk).
2. Styringsperspektiv (kunnskap om institusjoner og forvaltning).
3. Aktørperspektiv (kunnskap om samtidige prosjekter og prosjektorganisering).

Ingen ut over opptakskrav.

Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om samtidskunstens teori og praksis
• kan terminologi innen nyere kunst og estetikk
• har god kjennskap til det offentlige og private produksjonssystemet for kunst
• har avansert forståelse av formidlingsproblematikk og kunstens ulike didaktiske dimensjoner
• har en god forståelse av kunstfeltets institusjoner og styringsperspektiver
• har god kjennskap til ulike tekster og tekstbruk på kunstfeltet, som anmeldelse, kritikk, kommentar, katalogtekst, rapport, utredning, vitenskapelig artikkel, etc.
• har kunnskap om prosjektarbeid og prosjektorganisering på kunstfeltet

Ferdigheter

Studenten

• har spesialisert praktisk-teoretisk kompetanse
• kan utvikle et kunstfaglig prosjekt og tilpasse dette til ulike rammer og forutsetninger
• kan anvende kunstbasert og kunstdidaktisk kompetanse i ulike formidlingssituasjoner
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innen det estetiske fagområdet
• kan utpeke relevante problemstillinger på samtidskunstfeltet
• kan analysere, vurdere og kontekstualisere egen og andres praktiske produksjon
• kan disponere og produsere ulike kunstfaglige tekster som anmeldelse, kritikk, kommentar, katalogtekst, rapport, utredning, vitenskapelig oppgave, etc.

Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og gjesteforelesere. Emnet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, grupper, workshoper og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform, og det vil bli lagt til rette for undervisning i tilknytning til institusjonsbesøk og møter med ulike aktører på kunstfeltet. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk.

Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 80 prosent tilstedeværelse på undervisning og seminarer.
• En individuell, skriftlig oppgave innen det estetiske fagfeltet, 10-15 sider.
• Presentasjon for medstudenter og lærere i FoU-seminar.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over to uker. 10-15 sider.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Kunst i samfunnet, totalt 1127 sider.

Allen, Felicity (ed.) (2011). Education. Documents of Contemporary Art . London: Whitechapel Gallery / The MIT Press. (s. 12-21, 30-32, 60-68, 83-84, 93-97, 156-58, 197-207, 222-225) (40 sider)

Aure, Venke, Helene Illeris og Hans Örtegren (2009). Konsten som läranderesurs , Gøteborg: Nordiska Akvarellmuseet. (s. 208-224) (16 sider)

Bishop, Claire (2009). Radical Museology . Köln: Walther König. (80 sider)

Bishop, Claire (2012). Artificial Hells . London: Verso. (280 sider)

Biesta, Gert (2014). "Making Pedagogy Public: For the Public, of the Public or in the Interest of Publicness?". I red. Burdick, J., Sandlin, J. A., & O¿Malley, M. P. (2014): Problematizing Public Pedagogy . London: Routledge. (s. 15-26) (11 sider)

Det kongelige kulturdepartement (2011-12): Meld. St. 23. Melding til Stortinget - Visuell kunst. (110 sider) (regjeringen.no/pages/37868715/PDFS/STM201120120023000DDDPDFS.pdf)

Doherty, Claire (red.), Situation , Cambridge/London: The MIT Press/Whitechapel gallery, 2009. (s. 12-20, 28-30, 41-42, 43, 53-55, 73, 110-112, 114-117, 118-120, 152-154, 197-203) (33 sider)

Claire Doherty (red.) (2015). Out of Time, Out of Place: Public Art (now) .London: Art Books. (s. 1-50) (50 sider)

Christophersen, C. og Breivik, J. (2013) "Den kulturelle skolesekken: Kunst, kvalitet og kontrovers" og "Den kulturelle skolesekken: Spørsmål og utfordringer" i Den kulturelle skolesekken (38 sider) http://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/publikasjon-den-kulturelle-skolesekken

Elkins, James (ed.) (2008). The State of Art Criticism . London/New York: Routledge. (s. 61-109) (48 sider)https://archive.org/details/JamesElkinsTheStateOfArtCriticismRoutledge2008

Elstad, Beate og Donatella de Paoli (2008). Organisering og ledelse av kunst og kultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 15-35) (20 sider)

Gran, Anne-Britt (2009). "Look who¿s talking! Aesthetic corporate communication in a dedifferentiated society". In ¿Aesthesis: International journal of art and aesthetics in management and organizational life¿, vol. 2, nr. 2. (s. 23-32) (9 sider)

Guttu, Ane Hjort (2013): "Natur/Utstilling" i Frihetens skygge:samtidskunsten og det pedagogiske paradoks i red. Larsen L., Hansen, T., Oslo: Orfeus Forlag. (13 sider)

Hantelman, Dorothea von (2010). How to Do Things With Art? Zürich: JRP Ringier

Kunstverlag og Dijon: Les Presses du Réel. (s. 70-123) (53 sider)

Hantelmann, D. (2014). "The Experiential Turn", Walker Artcenter (ca. 11 sider)http://www.walkerart.org/collections/publications/performativity/experiential-turn/

Herbert, Stine & Karlsen, Anne Szefer (2013), Self-Organized , London: Open Editions/ de Appel (s. 10-16, 50-61, 122-134) (27 sider)

Hooper-Greenhill, Eilean. (2000). Museums and the Interpretations of Visual Culture, Museum meanings 4.London: Routledge. (s. 3-53) (50 sider)

Meyer, Siri (2016). Kunst og Etikk . Oslo: Cappelen Damm. (s. 4-33) (29 sider)

Mørland, Gerd Elise (2016). "Formidling på mediets egne premisser". Arkitektur N, vol 1. (s. 72-76) (4 sider)

O¿Neill, Paul & Wilson, Mick (red.) (2010). Curating and the Educational Turn . London: Open Editions/ de Appel. (s. 11-31, 47-60, 174-185) (44 sider)

Raunig, Gerald & Ray, Gene (2009). Art and Contemporary Critical Practice . London, MayFlyBooks. (s. 3-13, 29-33 og 113-131) (32 sider) Boken ligger elektronisk på http://www.scribd.com/doc/19439530/Art-Contemporary-Critical-Practice-Reinventing-Institutional-Critique

Robbins, Christopher G. & Lacy, Suzanne (2014). "Reclaiming the Public in Public Pedagogy". I red. Burdick, J., Sandlin, J. A., & O¿Malley, M. P. (2014): Problematizing Public Pedagogy . London: Routledge. (s. 149-161) (11 sider)

Rogoff, Irit (2006). "Academy as Potentiality". I red. Nollert A., Rogoff, I., De Baere, B., Dzewior, Y., Esche, C., Niemann, K. & Roelstraete, D., ACADEMY . Frankfurt: Revolver. (s. 13-20) (7 sider)

Røyseng, S., Pettersen, A., Habbestad, I. (2014) Begreper om barn og kunst (red.),Danbolt, G., «Kunst og barn i et historisk perspektiv», Danielsen, A., «Barn og unge som publikum», Høyland, E. «På søken etter medkjensle», Oslo: Fagbokforlaget. (12 sider)

Sennett, Richard (2009). The Craftsman . London: Penguin Books. (s. 214-238) (24 sider)

Solhjell, Dag (2012): Det norske kunstfeltet . Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11-86) (75 sider)

Totalt 1127 sider.