MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler kunnskap om forhold som kan fremme og hemme aktivitet og deltakelse gjennom livsløpet. Dette omfatter individuelle forhold, men også samfunnsmessige utfordringer knyttet til å skape inkluderende arenaer i samfunnet. Arbeidslivet er en viktig arena i samfunnet hvor disse utfordringene kommer til uttrykk. Hovedfokus i emnet er å lære studentene og finne frem til, sammenstille og vurdere kunnskap som grunnlag for utvikling av ergoterapeutiske intervensjoner. Studentene skal utføre systematiske litteratursøk, vurdere forskningslitteratur kritisk og gjøre en kunnskapsoppsummering på et tematisk område som de selv avgrenser.

Studentene kan arbeide videre med tematikk fra dette emnet når de senere tar emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse.

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan bruke relevant forskningslitteratur for å belyse muligheter og begrensninger i hverdags- og arbeidsliv
• kan identifisere kunnskapshull i ergoterapi basert på gjennomgang av relevant forskningslitteratur
• kan utvikle forskningsspørsmål/problemstillinger som adresserer viktige kunnskapshull

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre systematiske litteratursøk etter forskningslitteratur som er relevant for utvikling og evaluering av intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
• kan oppsummere forskningslitteratur som har relevans for individers deltakelse i hverdags- og arbeidsliv
• kan anvende kunnskap om samproduksjon i forskning og involvering av brukere

Generell kompetanse

Studenten

• kan finne, vurdere, oppsummere og formidle forskningskunnskap til medstudenter, kolleger og allmennheten

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen er organisert i to ukesamlinger á fem dager. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, digitale læringsressurser, oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Gjennom hele emnet legges det til rette for at studentene skal arbeide med en skriftlig oppgave relatert til et selvvalgt tema. En intensjon med oppgaven er å gjøre en kunnskapsoppsummering av tema som senere kan bli fokus for masteroppgaven. På ukesamlingene presenterer studentene hjemmeoppgavene og får kommentarer fra medstudenter og faglærer. Den skriftlige oppgaven danner grunnlaget for eksamensoppgaven.

Undervisningsspråk: Norsk

Forskningsbasert kunnskap er ofte lite tilgjengelig og lite tilpasset bruk i praksis. Derved tar det ofte lang tid før forskning blir anvendt. Kunnskapstranslasjon (KT) handler om hvordan kunnskap fra forskning kan gjøres mer anvendbar via ulike former for "oversettelser" og bearbeidelser, tilpasset den kontekst der kunnskapen skal tas i bruk. KT innebærer et gjensidig samarbeid mellom samfunn, praksis, forskning, brukere og andre aktører, med et felles mål om et bedre beslutningsgrunnlag i praksis og i samfunnet. Målet med KT er å redusere gapet mellom hva vi som samfunn vet gjennom forskning og hva vi faktisk gjør, kjent som "the Know-do-Gap".

Emnet dekker en rekke ulike strategier og intervensjoner med sikte på at forskning lettere kan tas i bruk. Emnet er organisert i seks tematiske delemner:

• Del 1: KT-terminologi
• Del 2: KT-teorier
• Del 3: KT-strategier 1
• Del 4: KT-strategier 2
• Del 5: KT-intervensjoner
• Del 6: KT-kritikk

Emnet er utviklet i et samarbeid med kompetansemiljøet i KT, Sense of Science.

Studenten må være tatt opp på masterstudium i helsevitenskap

Emnet tilbys også som enkeltemne, der studenten må ha bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse eller idrettsfag. Det stilles ikke karakterkrav C til enkeltemneopptak.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte hovedtrekk i utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og hva som kan hindre at forskning blir tatt i bruk
• kan drøfte hva kunnskapstranslasjon er, herunder områdets definisjoner, teorier, modeller og metoder
• kan redegjøre for forskjeller mellom tradisjonen kunnskapstranslasjon og kunnskapsbasert praksis (KBP), kvalitetsforbedring og implementeringsvitenskap både når det gjelder mål, modeller og anvendelse i praksisfeltet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder fra tradisjonen kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutnings- og innovasjonsprosesser i samfunnet
• kan kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
• kan gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet gjennom forskningsformidling og -kommunikasjon
• kan bruke forskning som en kilde i teori-, metode- og verktøyutvikling.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og forstå relasjonen mellom forskning og samfunn
• kan planlegge et kunnskapstranslasjonsprosjekt, i tråd med anerkjente internasjonale modeller for kunnskapstranslasjon

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer, og er organisert i tråd med "flipped classroom"-prinsipper, der samlinger på universitet og digital og skriftlig veiledning understøtter videoforelesninger. Seminar ved universitetet er en kombinasjon av forelesninger, seminar og workshop.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et selvstendig arbeid med å planlegge et kunnskapstranslasjonsprosjekt relevant for egen praksis. Arbeidet starter med et praktisk KT-verksted. Det gis individuell veiledning på oppgavearbeidet (skriftlig tilbakemelding på oppgaveutkast). Arbeidet bearbeides til slutt til en eksamensoppgave, som derved har form som en plan for et kunnskapstranslasjonsprosjekt.

Det er ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter i emnet.

Individuell prosjekteksamen, i form av en oppgave som utarbeides i løpet av emneperioden. Omfang: Inntil 4000 ord, referanseliste kommer i tillegg.

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til Ikke bestått har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.