MBIB4240 Informasjons- og kulturinstitusjoner Emneplan

Dette kurset vil ha et samfunnsvitenskapelig perspektiv på informasjons- og kulturinstitusjoner, med særlig fokus på arkiv, bibliotek og museer, og de informasjonsformidlende profesjonenes framvekst, institusjonalisering og rolle.;;

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har avansert kunnskap om informasjons- og kulturformidlende institusjoner, først og fremst arkiv og bibliotek, og disse institusjonenes verdigrunnlag og samfunnsmessige rolle
• har spesialisert kunnskap og forståelse av forholdet mellom institusjonstypene og hvordan dette forholdet påvirkes og endres av politiske, demografiske, kulturelle og teknologiske endringer i de informasjons- og kulturformidlende institusjonenes omgivelser;
• har inngående kunnskap om profesjonenes rolle og profesjonell praksis i de tre institusjonstypene
• har kunnskap om relevante teorier fra samfunnsvitenskapen som for eksempel institusjonell teori, offentlighetsteori og kulturteori, samt teorier og metoder for å verdsette og anslå nytten av informasjons- og kulturformidlende institusjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan beherske relevante teoretiske begrep og perspektiv som benyttes i forskningen på feltet for å analysere og forstå de aktuelle institusjonene, deres historie, utviklings- og endringsprosesser mv
• kan reflektere over;profesjonell praksis i arkiv og bibliotek
• har utviklet et kunnskapsgrunnlag med hensyn til empirisk feltkunnskap og med hensyn til teori og metoder som setter dem i stand til å designe og gjennomføre forskningsprosjekt om informasjons- og kulturformidlende institusjoner
• kan lede komplekse planleggingsprosesser med sikte på å kunne aktualisere arkivenes og bibliotekenes rolle i forhold til samfunnsmessige endringer

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å samarbeide på tvers av informasjonsfaglige spesialiseringer

Landmåling omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om utvalgte deler av landmåling.

Ingen utover opptakskrav.

Vurderingsform er en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan skrives individuelt, omfang skal da være på ca 20 sider, eller den kan skrives i gruppe av 2 studenter, omfanget skal da være på ca 25;sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Arbeids- og undervisningsformer er forelesning og øvingstimer hver uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistent (står som arbeidskrav). I tilegg til dette har studentene 2 landmålingsøvelser ute.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 4 feltøvelser i gruppe med rapport
• 4 individuelle innleveringsoppgaver,10-15 sider

Individuell skriftlig hjemmeeksamen på 3,0 timer inkludert skanning og innlevering.

Eksamensresultat kan påklages.

Jamie Johnston