MBARN5900 Masteroppgave Emneplan

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i barnesykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen han/hun har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlings-kompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve barnesykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlings-teamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som barnesykepleier.

Masteroppgaven kan være et selvstendig forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner. Oppgaven kan også være et kvalitetsarbeid i form av et fagutviklingsarbeid, et kvalitetssikringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Studenten skal være 1. eller 2. forfatter. Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe. I fordypningsnotatet/kappen skal studenten(e) drøfte og utdype et avgrenset metodologisk og/eller substansielt tema.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studenten(e) selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for kull 2018.

Opptak til studiet. Alle øvrige emner i studiet, teori- og praksisemner, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Faget gir innføring i moderne og energioptimal behovsstyrt ventilasjon. Krav, utforming, overlevering, funksjonskontroll og drift er temaer som dekkes.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om ventilasjonsbehov og behovsstyring av ventilasjonsanlegg
• har spesialisert kunnskap om optimalisering og funksjonalitet for ventilasjonsanlegg med hensyn på sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og med hensyn på energioptimal drift på aggregatnivå
• har inngående kjennskap til myndighetenes krav, forskrifter, standarder og bransjenormer for ventilasjon
• har inngående kjennskap til ventilasjonsanlegget som del av en helhetlig klimatiseringsløsning
• har spesialisert kunnskap om prosesser knyttet til luftkondisjonering i forhold til komfortventilasjon i svømmeanlegg og sykehus
• har inngående kunnskap om ventilasjonens rolle i forhold til sikkerhetsventilasjon i laboratorier og sykehus

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen ventilasjon og inneklima på en selvstendig måte
• velge riktige metoder og systemløsninger i forhold til å løse vitenskapelige og praktiske problemstillinger, og begrunne valget
• prosjektere velfungerende behovsstyring av ventilasjonsanlegg i forhold til sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og energioptimal drift på aggregatnivå
• beregne luftmengdebehov og angi behovsstyringsstrategi
• regne på luftstråler og ventilasjonsskapte luftbevegelser i forhold til lufthastighet, temperaturutvikling og forurensningstransport
• utarbeide ventilasjonsteknisk kravspesifikasjon og anbudsmateriale
• lede og vurdere kvaliteten på arbeidet med oppføring, innregulering og overlevering av behovsstyrte anlegg
• analysere behovsstyrte ventilasjonsanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon og redusere energibruk

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konkusjoner innenfor fagområdet både med spesialister og til allmennheten
• bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, analyse av vitenskapelige artikler og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• En laboratorieoppgave med prosjektgruppen, påfølgende rapportering på ca. tre til seks sider. Tid i laboratorium ca. to timer.
• En individuell øving på to til fem sider

Del 1: Individuell skriftlig eksamen på tre timer, som teller 70 prosent.

Del 2: Prosjektrapport i gruppe på tre til fem studenter og som teller 30 prosent. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes. Mulighet for individuell vurdering.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet.

Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke betydninger og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Ingen forkunnskapskrav.