MASBA5900 Master’s Thesis Course description

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse. (Det gis 2 timer veiledning pr. prosjektbeskrivelse for studenter med tidligere videreutdanning).

Masteroppgaven kan være:

• et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
• et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
• en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
  • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

Studenten skal sikres tilstrekkelig variert erfaring med ulike problemstillinger innen behandling av akutt og kritisk syke og skadde premature, nyfødte, barn og ungdom.

Praksisstudier gjennomføres ved avdelinger som tilbyr intensivbehandling til premature- og nyfødte barn og barn i alderen 0-18 år, kirurgisk barneavdeling/barneovervåkning, medisinsk barneavdeling/barneovervåkning, postoperativ avdeling eller poliklinikker.

Etter gjennomført emne skal studenten ha handlingskompetanse i barnesykepleie, som innebærer å kunne ta ansvar og vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie, både i elektive og i mer akutte og komplekse situasjoner, men også innen barnepalliasjon.

Skriftlig masteroppgave utføres i gruppe på 2- 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/- 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/- 20 %).

MASBAPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Gradert skala A-F. Det gis felles karakter for alle studentene i gruppen.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan drøfte barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling og forebygging av utviklingsskader
• kan drøfte barns generelle og spesielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom, inkludert psykososiale og eksistensielle behov
• kan drøfte barn og familiers behov ved livstruende og livsbegrensende tilstander (barnepalliasjon)
• kan drøfte symptombilder, medisinsk behandling og komplikasjoner som kan oppstå hos akutt og/eller kritisk syke barn
• kan drøfte barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på
• kan drøfte hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet, herunder også avansert hjerte- og lungeredning til barn i alle aldersgrupper
• kan drøfte barnets og familiens opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk/langvarig sykdom og funksjonsnedsettelse i et flerkulturelt perspektiv
• kan kritisk vurdere konsekvenser som følge av sykehusinnleggelse, undersøkelser og behandling av barn, og alternativer til å bruke tvang
• kan drøfte utviklingsteoretiske perspektiver på kommunikasjon og samhandling med barn i ulike aldere
• kan drøfte familiesentrert omsorg og teori om pårørendes og etterlattes opplevelser og behov
• kan drøfte teori om mestring, mestringsstrategier og helsepedagogikk ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan drøfte psykisk helse, psykiske lidelser og sammenhengen mellom psykisk helse og sykdom hos barn og unge

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan vurdere og argumentere om faglig problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, barnets/omsorgspersoner/familiens situasjon både tverrprofesjonelt, tverretatlig og med allmenheten
• kan identifisere og vurdere komplikasjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold
• kan bruke prinsipper for smittevern for å forebygge infeksjoner i nyfødt- og barneavdelinger
• kan bruke egnede metoder for å redusere barn og foreldres stress, smerte og ubehag i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og behandling
• kan utøve barnesykepleie med respekt for barnets autonomi, integritet og verdighet, uavhengig av familiens ressurser, sosiale status, kultur og etniske bakgrunn
• kan bruke kunnskapsbaserte metoder for å bygge tillit, skape trygghet og begrense bruk av tvang, særlig ved smertefulle/ubehagelige prosedyrer, undersøkelser og behandling
• kan kommunisere og samhandle med barn i alle aldere, med utgangspunkt i kunnskap om barnets utviklingstrinn og egnede samtalemetoder
• kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag
• kan anvende relevant kunnskap for å administrere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring til barn
• kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter, samt opprettholde håp, livskvalitet og mening
• kan bruke relevante metoder og kunnskaper om habilitering og rehabilitering for å ivareta barn med langvarig sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og deres familie
• kan bruke relevante metoder for å hjelpe barn og deres familie til å håndtere situasjonen ved langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og palliative forløp
• kan arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning innen barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
  • identifisere og vurdere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer
  • bedømme akutte situasjoner og iverksette tiltak som bidrar til å opprette/gjenopprette livsviktige funksjoner
  • planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og omsorgspersoners behov og ressurser
  • analysere teknologiens muligheter og begrensninger og anvende relevante metoder og medisinsk utstyr i overvåkning, behandling og dokumentasjon av barnesykepleien til akutt og/eller kritisk syke barn
  • anvende relevante og kunnskapsbaserte metoder for å håndtere respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling til syke barn, inkludert å utføre avansert hjerte-lungeredning til alle aldersgrupper
  • iverksette trygghetsskapende tiltak og forebygge bruk av tvang
  • samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnet tilstand
  • anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
  • sikrer kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
• kan identifisere tegn og symptomer på omsorgssvikt og barnemishandling og iverksette nødvendige tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å utvikle handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid og utføre barnesykepleie i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen
• kan bruke lovverk, etisk teori og modeller til å drøfte etiske problemstillinger i barnesykepleien
• kan kommunisere og samhandle med egen faggruppe og i det tverrfaglige teamet i behandling av akutt og kritisk syke og skadde barn i alle aldere
• kan kritisk vurdere sammenhengen mellom sosiale vilkår, helse, sykdom og behandling hos barn og unge
• kan drøfte hvordan minoritetstilhørighet, etnisitet og kultur kan påvirke møter med syke barn og deres familie
• kan bruke relevante kunnskaper for å fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for målgruppen i samfunnet
• kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen
• kan analysere, forholde seg kritisk til og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis