MAFYS4400 Qualitative Methodology Course description

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk
• har kunnskap om estetisk teori, kreative prosesser og idéutvikling
• har kunnskap om ulike designprosesser fra idé til ferdig produkt
• har kunnskap om bruk av digitale medier som redskaper og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon
• har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper
• har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr
• har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære
• har kunnskap om aktuelle læreplaner, opplæringsloven og forskrifter
• har kunnskap om læreplananalyse

Ferdigheter

Studenten

• har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper
• kan bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
• kan bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet
• kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø
• kan legge til rette for bruk av digitale medier som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser.
• kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære,
• kan beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid

Generelle kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for undervisning og veilede i ulike typer idéutvikling og designprosesser
• kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
• kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv

Undervisningen organiseres i verkstedsperioder. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse.

Arbeids- og undervisningsformer kan være

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• feltstudier
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning/ grafikk, tekstil og harde materialer (tre, metalltråd). I tegning/grafikk arbeides det med tegne- og trykkemetoder. I tekstil er arbeidet konsentrert om sømteknikk og tredimensjonal design. I harde materialer fokuseres redesign og tredimensjonal form. På alle områdene vektlegges idéutvikling og synliggjøring av idéer i en kreativ prosess. Digitale medier utnyttes som kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet.

Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk 2 tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om kvalitative forskningsdesign
• inngående kunnskap om bruk av kvalitative tilnærminger i innsamling, analyse og formidling av empiriske materiale

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere problemstillinger som kan besvares ved bruk av kvalitativ metode
• utvikle et kvalitativt forskningsdesign
• velge og begrunne egnede forskningsmetoder
• analysere, tolke og formidle empirisk materiale ved bruk av kvalitativ metode

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere relevante problemstillinger ved bruk av kvalitative metoder
• anvende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter til å gjennomføre kvalitative arbeidsoppgaver og prosjekter
• analysere, tolke og formidle kvalitative studier og konklusjoner

Eksamen i emnet er todelt:

1. Mappeeksamen med uttrekk

Mappen består av følgende mappekrav:

Praktisk estetisk arbeid med tilhørende dokumentasjon fra fagperiode 1, 2 og 3.

Det gis løpende vurdering av mappekravene underveis, og studentene kan utvikle og forbedre mappen helt frem til fastsatt frist. Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering. Studentene har tre dager til disposisjon før endelig innlevering av det uttrukkede mappekravet.

Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren.

2. Prosjektoppgave - individuell

Prosjektoppgaven består av en praktisk og en teoretisk komponent. Prosjektet tar utgangspunkt i et gitt tema og studentene velger selv innfallsvinkel og materialområde. Den skriftlige delen skal dokumentere studentens faglige refleksjonsnivå.

Prosjektoppgaven teller 60 prosent av sluttkarakteren.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter.

De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen.

Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres prosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til -F- til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret.

Alle.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

1. Mappeeksamen med uttrekk

Vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig.

2. Prosjektoppgave - individuell

Prosjektoppgaven vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig.

Gradert skala A-F.

Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.