MAEND4200 Energy use and indoor climate Course description

Bolig- og byggsektoren står for nesten 40 prosent av totalt energibruk, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i bygninger, og hvordan man kan energieffektivisere bygginger. Minst like viktig er det å forstå hvordan man skal prosjektere bygninger med et godt inneklima.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Studenten har kunnskap om
• myndighetenes krav, forskrift, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk
• sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling, varmetilskudd
• beregning av bygningers effekt - og energibehov og energibudsjetter ved bruk av NS3031 og NS 12831
• termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima
• myndighetenes krav og forskrifter samt regler for varme- og ventilasjons-systemer
• miljøriktige byggematerialer
• menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding
• betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft
• forhold rundt renhold ved bygging
• grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og energisimuleringsprogrammer
• usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger
• mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima
• sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende
• vurdere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer.
• forstå hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk
• vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir
• analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet.
• ta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning
• foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp

Generell kompetanse

Studenten kan

• beregne og vurdere bygningers energibruk
• vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller energi-analyser
• vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling
• planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om inneklima

Forelesninger, regneøvinger, labøvinger og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• Tre milepelsmøter for prosjektet.
• En laboratorie-oppgave med påfølgende rapportering.

Eksamensform:

• Individuell skriftlig eksamen på tre timer, som teller 70 prosent.
• Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 prosent.

Sensorordning:

• En intern sensor.
• To interne sensorer.

Ekstern sensur brukes jevnlig.

Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Hjelpemidler til eksamen

• Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
• Alle

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Totalt 955 sider.

Hovedlitteratur

Folkehelseinstituttet/ Sosial- og helsedirektoratet (2004). Isoleringsveilederen. Bruk av isolering av pasienter for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner . Smittevern 2004:9 (57 sider)

Cengel, Y. A. and Afshin, J. G. (2015): Heat and mass transfer. Fundamentals & applications. 5th edition. New York: McGraw-Hill (Kap. 1.2, 1.9, 5.5, 3.1, 5.1, og 5.3; 28 sider)

Crawley, et al. (2008): Contrasting the capabilities of building energy performance simulation programs . Building and Environment, volume 43 (issue 4). pp. 661-673. (13 sider) Hentes fra

Gravesen, Suzanne, Frisvad, Jens C., Samson, Robert A. (1994) Microfungi . København: Munksgaard. (Kap 1-2, 4 ¿ ut boken). (144 sider) Tilgjengelig i Fronter

Hoekstra E.S, Samson R. A., Summerbell R. C. (2004). Introduction to Food- And Airborne Fungi 7th Edition. Centraalbureau voor Schimmelcultures, Utrecht, Nederland. Kap. 3 Methods for the detection and isolation of fungi in the indoor environment . (s. 298- 305). (7 sider) Tilgjengelig i Fronter

Novkovic, V., Hanssen, S. O., Thue, J.V., Gjerstad, F.O (2007). Enøk i bygninger: effektiv energibruk . NTNU - Sintef. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap 3-5, 7.0, 7.1, 7.2, 8, 9.3 og 9.7). (312 sider)

Programbyggerne (udatert): Inneklima i bygninger (SCIAQ). Brukerveiledning. Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (95 sider)

Programbyggerne (udatert): Models in Simien 4.0. Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (70 sider)

Standard Norge (2014 ). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2014 Lysaker: Standard Norge. (90 sider)

Standard Norge (2014). Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse, inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. (NS-EN 15251:2007+NA2014). Lysaker: Standard Norge. (57 sider)

Swegon Air academy (udatert): Air . Kvänum: Swegon Air Academy. (Kap D, 82 sider).

Støttelitteratur

Arbeidstilsynet (2002). Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer). (Veiledning til arbeidsmiljøloven, best. nr 549). Oslo: Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet. (2012). Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Veiledning til Arbeidsmiljøloven, best. nr 444) . Oslo: Arbeidstilsynet.

Bakke, Jan Vilhelm (2014): Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge . Helserådet nr 20 2014 Spesialnummer om inneklima, rapport IS-0432. Oslo: Helsedirektoratet.

Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.

Direktoratet for byggkvalitet ( 2009) Hus og helse . (Temaveileder. Rapport HO¿1/2009). Oslo: SINTEF Byggforsk/Statens byggtekniske etat. Side 7¿181. (174 sider).

Flatheim, G. & Thomassen A. (1993) 90-årenes innemiljøkrav. Vår helse og vår trivsel i energivennlige bygninger . Tidsskriftet Byggherren. Drammen, Byggherreforlaget AS

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2011). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (2013). Varme- og klimateknik: grundbog . (4.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider)

Hellum, Bente. (2011). Mikrobiologi og innemiljø . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2015). Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer (Rapport 2015:1). Rune Becher m.fl. Oslo: Folkehelseinstituttet (142 sider).

Standard Norge (2001). Ergonomi for termisk miljø - Instrumenter for måling av fysiske størrelser (NS-EN ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge.

Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort ( ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider)