MABY4100 Finite Element Method in Structural Analysis Emneplan

When dimensioning large, complicated structures, the Finite Element Method (FEM) is used to calculate stresses and strains in different parts of the structure. The course provides the theoretical basis for the finite element method and describes the different types of elements used in the modelling of frames, beams, discs, plates, shells and massive structures. The course shows how the fundamental linear theory behind the method, combined with numerical calculations, predicts displacements, strains and stresses. The properties of the elements, convergence requirements and modelling errors are also addressed. In the modelling of structures, emphasis is placed on the choice of element types, the application of loads and the introduction of boundary conditions, as well as the verification of the final analysis results.

To give students a deeper understanding of the theory, a compulsory project assignment is included where a simple structure is analysed using FEM software.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær utover 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

No formal requirements over and above the admission requirements.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

The student:

• has in-depth knowledge of the theoretical basis of the finite element method
• has in-depth knowledge of matrices and load vectors
• has advanced knowledge of numerical integration methods and convergence criteria
• has advanced knowledge of the formulation of element types for the modelling of beams, discs, plates, shells and massive (three-dimensional) structures for linear static structural analysis.

Skills:

The student:

• is capable of calculating stiffness matrices and load vectors for elements, understanding stiffness relationships for a structure and assembling the stiffness matrix of a structure based on the stiffness matrices of the individual elements
• is capable of using FEM software to perform linear static analyses of simple structural systems.

General competence:

The student:

• is familiar with the basis for the finite element method for solving structural problems
• understands the need for and use of the finite element method as an analysis and dimensioning tool
• is familiar with the calculation process involved in the finite element method, and its limitations
• is capable of evaluating the results of finite element method calculations.

The teaching will consist of lectures,;voluntary and compulsory exercises building on the theory being taught, and a compulsory individual assignment (project).

Relasjonskompetanse i videregående opplæring er et studium som har til hensikt å videreutvikle studentenes kompetanse om hva som hemmer og hva som fremmer gode relasjoner i møte med ungdommer og ungdomskulturen, noe som igjen kan bidra livsmestring for elevene. Gjennom studiet skal studentene videreutvikle sine kommunikasjonsferdigheter i samspillsprosesser, reflektere rundt ulike etiske utfordringer og anvende egen eller annen egnet arbeidsplass som lærings - og utviklingsarena.

Studiet vektlegger praktisk arbeid for å utvikle studentens egen relasjonskompetanse. Samtidig skal studentene bidra til skolebasert kompetanseutvikling ved å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer på skolen/arbeidsplassen.

Studietilbudet er utviklet i forbindelse med den nasjonale strategien Yrkesfaglærerløftet - for fremtidens fagarbeidere. Regjeringens satsing på yrkesfaglærere vektlegger blant annet lærerens evne til å danne gode relasjoner til sine elever. Ved siden av å ha solid fagkompetanse og være gode formidlere, må lærerne forberede en svært variert gruppe elever på å være arbeidstakere. Stortingsmeldingen 28 (2015-2016), Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet understreker at gode relasjoner mellom lærere, elever og skolens ledelse gir et godt læringsfellesskap og at mye læring foregår gjennom samhandling og sosialt samspill.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har kunnskap om ungdom, identitet og danning i et individuelt og systemisk perspektiv
• har inngående kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer utvikling av gode relasjoner
• har kunnskap om relasjonskompetanse i lys av kulturelt mangfold

Ferdigheter Studenten

• kan analysere og videreutvikle egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer
• kan initiere og lede prosesser om utvikling av relasjonskompetanse i videregående opplæring
• kan legge til rette for motivasjon og mestring hos elevene

Generell kompetanse Studenten

• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• utviser etisk og moralsk ansvar, samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
• har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og kompetanseutvikling som profesjonsutøver

Studiet består av to emner:

• RELA6000 Relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer, 15 studiepoeng
• RELA6100 Relasjoner i samarbeid og konflikt, 15 studiepoeng

RELA6000 vektlegger utvikling av studentenes egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse av ungdomskulturen og økt kompetanse i å jobbe med elevenes identitet og danning. Samtidig skal studentene bidra til å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer i videregående opplæring.

RELA6100 vektlegger utvikling av studentenes relasjoner i samarbeid og konflikter. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse for sosial og emosjonell kompetanse i et læringsmiljø preget av mangfold. Samtidig skal studentene bidra i ledelse av læring og utviklingsprosesser i et systemperspektiv.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

RELA6000 danner grunnlag for RELA6100, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester.  Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver/arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Undervisningsmetodene inkluderer introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppeoppgaver, erfaringsdeling og litteraturstudier.

Det legges vekt på at innholdet og arbeidsformene skal være praksisnære og praksisrelevante. Arbeidskravene skal bidra til kompetanseheving, utvikling av studentenes evne til egenvurdering og tilrettelegging av samtaler med elever.

Følgende pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.