MABIOD4500 Nukleærmedisin Emneplan

Emnet omhandler nukleærmedisinske metoder for diagnostikk og behandling av sykdommer. Det legges vekt på kunnskap om strålevern, samt de forskjellige typer ioniserende strålings medisinske anvendelsesområder. Videre fokuseres det på nukleærmedisinske avbildnings- og deteksjonsprinsipper og på hvordan radiofamaka blir produsert og tillaget sterilt på nukleærmedisinske avdelinger. Diskusjon og refleksjon om etiske utfordringer knyttet til arbeid på nukleærmedisinske avdelinger er også en viktig del av emnet.

Nukleærmedisinske metoder tilhører kategorien molekylær bildedanning, mens andre metoder i denne kategorien ligger i MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om radioaktive legemidlers kjemiske, biologiske og farmakokinetiske egenskaper
• har avansert kunnskap om de vanligste nukleærmedisinske kliniske undersøkelser og terapier og disse metodenes relevans i forhold til forskjellige sykdommer og sykdomsmekanismer
• har avansert kunnskap om nukleærmedisinsk bildetaking og bearbeiding av bilder
• har inngående kunnskap om hva som karakteriserer de forskjellige typer radioaktiv stråling
• har inngående kunnskap om prinsippene for kvalitetskontroll av nukleærmedisinsk utstyr og preparater
• har inngående kunnskap om tillaging av radiofarmaka
• kan redegjøre for gjeldende strålevernbestemmelser innenfor det nukleærmedisinske fagområdet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende medisinsk-teknisk utstyr i nukleærmedisinske avdelinger
• behersker rutinemessig kvalitetskontroll av utstyr og preparater
• behersker aseptisk arbeidsteknikk og vet hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot kontaminering og smitte ved preparering av radiofarmaka
• kan bruke sikkerhetsutstyr ved håndtering av radioaktivitet

Generell kompetanse

Studenten kan

• sette seg inn i nye metoder og apparater som brukes i nukleærmedisin med vekt på anvendelsesområder, muligheter og begrensninger

Emnet omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved moderne DNA-teknologi anvendt for å detektere genetisk variasjon i det humane genomet (DNA) inkludert NGS (Next Generation Sequencing) metoder. Det fokuseres på normalvariasjon og variasjon knyttet til sykdomsdisposisjon. Laboratoriedelen omfatter praktisk innføring i PCR-metodikk, DNA-sekvensanalyse, DNA-fragmentanalyse og kvantitativ PCR (qPCR, analyse av genekspresjon). Den praktiske delen inkluderer øvelser med basale bioinformatikkverktøy for analyse av DNA-, RNA- og aminosyresekvensdata. Bioinformatikkdelen gir også innføring i analyse av NGS data, bl.a. ved hjelp av R-studio.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om struktur og molekylær variasjon som sekvens-, lengde- og kopinummervariasjon, og mekanismer som fører til genetisk variasjon
• avansert kunnskap om genetisk variasjon som kan føre til sykdom
• inngående kunnskap om screeningmetoder som benyttes i medisinsk genetikk og -high troughput- metoder som benyttes for molekylærgenetisk forskning.
• avansert kunnskap om metoders prinsipper og anvendelsesområde
• spesialisert innsikt i anvendelsesområde av utvalgte bioinformatikkverktøy for DNA- og RNA-analyser.

Ferdigheter

Studenten kan

• selvstendig utføre basale analyser med PCR-teknikk, DNA-sekvensering, fragmentanalyse og qPCR.
• på et selvstendig grunnlag vurdere metoders egnethet og anvende dette i metodeutvikling av diagnostiske metoder
• på selvstendig grunnlag forstå og tolke kvantitative resultater fra qPCR
• anvende basale bioinformatikkverktøy for metodeutvikling og analyse av NGS data

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk sette seg inn i nye metoder og apparatur brukt i biomedisin (inkludert NGS plattformer) med tanke på deres anvendelsesområder, muligheter og begrensninger

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, laboratoriekurs, seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs
• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer
• ca. 3 skriftlige laboratorierapporter etter gitte kriterier

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer