M5GP4100 Praksis, 4.år Emneplan

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 5-10

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Organisering og arbeidsmåter

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Første studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter første studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en avgrenset periode.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarena Hele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra høyskolen. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

Samarbeid mellom praksisskole og høgskole

Studentenes læringserfaringer på høgskole og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i høgskolens LMS system.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 5 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5.-10 krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon. Fem dager av praksis kan legges til videregående skole med vekt på overgang mellom skoleslagene.

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen)

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-6).

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom høgskolen i Oslo og Akershus og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus I

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Praksisstudium for første studieår

Det første studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt - fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning (fokus på studiefag)

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Differensiere i fag

Praksisstudium for andre studieår

Det andre studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret.

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid
• Skole hjem samarbeid
• Skolens læringsmiljø

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Inkluderende læringsmiljø

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for tredje studieår

Det tredje studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da bla pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings- og utviklingsarbeid (oppgave)

Klasseledelse - Klasseledelse og fag - Samhandling i klasserommet

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, fjerde og femte studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Praksisstudium fjerde og femte studieår

Det fjerde og femte studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres vanligvis som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning

Emnet er en forsterkning i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet. Kunnskapsområdet bygger på fagene drama, forming og musikk. Pedagogikk inngår som en integrert del i studiet. Studiet skal gi studenten fordypet kunnskap relatert til kunnskapsområdet og utvikle studentens ferdigheter til faglig og pedagogisk arbeid med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen, samt utvikle deres identitet som fremtidige ledere, kunst - og kulturformidlere og barnehagelærere. Samarbeid med ulike aktører i kunstfaglige kontekster vil være et perspektiv i studiet. I dette emnet vil kunnskap om de yngste barna bli særlig vektlagt.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som bygger videre på studentens læringsutbytte fra studier, undervisning og pensum i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i første studieår.

Kunnskap

Studenten

• har videreutviklet sin kunnskap om improvisasjon, kommunikasjon, lek og læring knyttet til estetiske prosesser, og med særlig fokus på aldersgruppen 0-3 år
• har kunnskap om hvordan barns møter med kunst og kultur, både i og utenfor barnehagen, bidrar til varierte erfaringer, fellesskapsopplevelser og danner grunnlag for barns egne estetiske uttrykk
• har kunnskap om skapende virksomhet, verkstedsforståelse og skapende prosesser fra ide til helhetlige uttrykk i drama, forming og musikk
• har kunnskap om estetiske lærings -og danningsprosesser hos barn i barnehage
• har fordypet kunnskap om bruk av dokumentasjon i synliggjøring av barnehagens pedagogiske arbeid
• har økt kunnskap om veiledningsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan initiere, tilrettelegge og lede varierte kunstdidaktiske prosjekter og estetiske prosesser for og med barn i aldersgruppen 0-3 år
• kan dokumentere og formidle erfaringer knyttet til kunstdidaktisk arbeid
• kan improvisere og eksperimentere i samspill med barn og fremme barns skaperglede, estetiske utvikling, utforskning, undring og lek
• kan utforske og anvende ulike kunstneriske uttrykksformer, instrumenter, verktøy, teknikker, materialer og digitale medier
• kan bruke dokumentasjon knyttet til barns lek, samt reflektere kritisk rundt bruk av dette
• kan veilede i gruppe, med fokus på en-til en veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• viser reflektert faglig, didaktisk og pedagogisk forståelse, og møter barn som kompetente aktører på barnehagens ulike kunst- og kulturarenaer
• har en reflektert holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer, og kan bidra til at barn tilegner seg forståelse for hverandres ulike kulturelle kontekster
• har grunnleggende forståelse og innsikt i de estetiske fagenes betydning for bærekraftige praksiser i globale, nasjonale og lokale sammenhenger
• reflekterer over sin egen betydning og posisjon som kulturformidler, medskaper, aktør og rollemodell i barns lek, utforsking og kunstneriske virksomhet
• kan gjøre etiske vurderinger knyttet til dokumentasjon av barn og barns lek

Arbeid med kunstfag baserer seg i stor grad på varierte skapende prosesser individuelt og i gruppe som vil gi erfaring med intuitive, analytisk og problemløsende arbeidsformer.

Arbeids- og undervisningsformer i studiet vil bestå av praktisk undervisning, forelesninger, veiledning praksisopplæring, gruppearbeid, prosjektarbeid og ekskursjoner.

I løpet av forsterkningen skal studentene i felleskap planlegge, utvikle, gjennomføre og dokumentere en barnekulturfestival hvor de formidler egne kunstneriske produksjoner og legger til rette for skapende hendelser for barnehagebarn i lokalmiljøet. Festivalen er studentstyrt.

Ekskursjoner til ulike kunst og kulturinstitusjoner og arrangementer inngår for å legge til rette for studentens egen opplevelse og erfaring med ulike kunst og kulturuttrykk. Kostnader i forbindelse med ekskursjoner dekkes av studenten selv.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen avlegges:

• Barnekulturfestival : Studentene skal i felleskap planlegge, utvikle og gjennomføre en barnekulturfestival der de formidler egne kunstneriske produksjoner og legger til rette for skapende hendelser for barnehagebarn i lokalmiljøet. Festivalen er studentstyrt.

De studenter som på gyldig grunnlag ikke kan delta i visningen av gruppens praktiske produksjon til barnekulturfestivalen, skal levere et skriftlig notat på om lag 700 ord der de diskuterer de ulike kunstneriske elementene i produksjonen og hvordan dette er tenk å kommunisere med aldersgruppen som er valgt.

Krav om faglig deltakelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Mer informasjon om arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse finnes i programplanfor bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering består av to eksamensdeler:

• Individuell skriftlig hjemmeeksamen over syv dager. Omfang inntil 3500 ord (+/- ti prosent).
• Muntlig eksamen i gruppe. Gruppen skal bestå av om lag fem studenter. Det gis individuell karakter. Eksamen er praktisk kunstnerisk prosjekteksamen. Eksamensperiodens varighet er på ca. to uker. Gruppene trekker et kunstnerisk og tematisk utgangspunkt for sin prosjekteksamen. Hver gruppe får 40 minutter til fremlegg av sitt prosjekt og faglig samtale.

De to eksamensdelene vektes likt. Begge eksamensdelene må være bestått for at samlet karakter skal kunne settes. Det gis én samlet karakter på avsluttende vurdering.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Det er kun eksamensdelen som ikke er bestått, som må tas om igjen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe gjennomføres individuell muntlig eksamen. Det kan leveres omarbeidet versjon av oppgave ved den første påfølgende ny/utsatt hjemmeeksamen. Ved senere forsøk gis ny oppgavetekst.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Gradert skala A-F.

To interne sensorer og tilsynssensor i henhold til gjeldene retningslinjer for bruk av sensor.

Innholdet i forsterkningen gjenspeiles i følgende temaer og undertemaer:

1. Barns skapende virksomhet

• Barns lek, undring, utforskning og eksperimentering i kunstnerisk virksomhet.
• Barns estetiske væremåter og uttrykksformer.
• Barns møter med kunst.
• Barnehagelæreren som kulturformidler gjennom samarbeid, kommunikasjon og samspill.

2. Estetisk teori og kunstdidaktikk

• Egen skapende virksomhet.
• Estetisk teori og kunstneriske virkemidler.
• Nyskapende og kreative prosesser, samt arbeid med digitale verktøy og medier.
• Kunst og kulturuttrykk fra fortid og nåtid, i lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver.
• Utvikle og arrangere en barnekulturfestival.