M5GNO1200 Norwegian, Subject 2 Course description

Emne 2 tar føre seg det særskilde ved fiksjonstekstar og grunngivingar for at lesing av fiksjonstekstar er sentral i norskopplæringa. Elevar omgir seg med eit mangfald av fiksjonstekstar gjennom bruk av ulike medium fordi desse tilbyr oppleving. Eit didaktisk mål i undervisningssamanheng er å styrke elevane si fiksjonsforståing ved å utvikle deira tolkande, analytiske og kritiske haldning. Ei slik haldning øver opp kontekstmedvit og retorisk medvit. Litteraturpensum skal dekkje litteratur på bokmål, nynorsk, dansk og svensk, samt eldre og yngre litteratur. Pensum skal dekkje bøker av mannlege og kvinnelege forfattarar

• Lesestrategiar og teoriar om lesing
• Barnelitteratur, ungdomslitteratur og litteratur for vaksne
• Litterære sjangrar: epikk, drama og lyrikk
• Litteraturhistorie og kanon
• Skjønnlitteratur i nordisk perspektiv
• Litteraturteori og litteraturdidaktikk
• Munnleg forteljartradisjon

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kva som kjenneteiknar eit utval skjønnlitterære tekstar, på nynorsk og bokmål, og i Norden, i ulike sjangrar og medium, for barn, unge og vaksne
• har omfattande kunnskap om lesing og om kva rolle fiksjonstekstar har i tekstopplæringa
• har kunnskap om litteraturhistorie og omfattande kunnskap om litteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskap om sentrale omsette barne- og ungdomsbøker på norsk
• har kunnskap om samisk litteratur og kultur

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kunnskap om litteratur i fagleg arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan legge til rette for at elevane får lese, skrive og samtale om fiksjonstekstar i ulike sjangrar og medium
• kan kartlegge og vurdere leseferdigheiter og gi læringsfremjande respons
• kan legge til rette for at elevar får lese og skrive fiksjonstekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med skjønnlitteratur frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan grunngje kvifor fiksjonstekstar utgjer ein viktig del av tekstopplæringa

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elev- og trinntilpassa fagdidaktiske val
• kan formidle fagstoff om fiksjon i relevante uttrykksformer

Emne 2 tar føre seg det særskilde ved fiksjonstekstar og grunngivingar for at lesing av fiksjonstekstar er sentral i norskopplæringa. Elevar omgir seg med eit mangfald av fiksjonstekstar gjennom bruk av ulike medium fordi desse tilbyr oppleving. Eit didaktisk mål i undervisningssamanheng er å styrke elevane si fiksjonsforståing ved å utvikle deira tolkande, analytiske og kritiske haldning. Ei slik haldning øver opp kontekstmedvit og retorisk medvit.

• Lesestrategiar og teoriar om lesing
• Barnelitteratur, ungdomslitteratur og litteratur for vaksne
• Litterære sjangrar: epikk, drama og lyrikk
• Litteraturhistorie og kanon
• Skjønnlitteratur i nordisk perspektiv
• Litteraturteori og litteraturdidaktikk

Sjå fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

• Mappeskriving: Fire tekstar knytt til arbeid med fiksjon. Individuelt.Respons med bruk av digitale verktøy. Målet er oppøving i lesing av, skriving om og vurdering av skjønnlitterære tekstar, og erfaring med mappe som vurderingsform. Målform: nynorsk. Omfang for kvart arbeidskrav: Frå 800 til 3000 ord. Sjå nærare instruksar i Mappeskrivdokumentet.
• Individuell framføring av munnleg forteljing. Målet er å kunne fortelje utan manus og formidle tradisjonsstoff til medstudentar og elevar. Omfang: ca. 5 minutt per student.

Individuell mappeeksamen. Vurdering av mappe med tre tekstar valt frå arbeidsmappe (sjå avsnittet

Arbeidskrav over) valt av studentane, samt refleksjonsnotat.

Omfang på mappa: 5 000 ord +/- 10 %, inkludert refleksjonsnotat på 1000 ord +/- 10 %.

Målform: nynorsk.

Ved ikkje bestått karakter leverer studenten inn reviderte tekstar med utgangspunkt i opphavleg arbeidsmappe innan fastsett frist. Det blir ikkje gitt ny rettleiing frå faglærar.

Alle hjelpemiddel tillatne.

Det blir nytta ein karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Det blir nytta intern og ekstern sensor.