M5GNO1100 Norwegian, Subject 1 Course description

FAGPLAN

Norsk (60 studiepoeng)

Fagplanen blei godkjent i studieutvalet 9. november 2016.

Pensum oppdatert 23. mai 2017.

Redaksjonelle endringar lagt inn 3. juli 2017, 30. januar 2020, 23. november 2020 og 4. mars 2021

Gjeldande frå haustsemesteret 2021

Innleiing

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanningane for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskulelærarutdanning trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Faget norsk i lærarutdanninga for grunnskulen skal utdanne lærarar som kan førebu elevane i norsk skule på ei tekstleg, mediert og globalisert verd. Norskfaget er både eit humanistisk fag, eit hermeneutisk tolkande fag og eit språkfag. Studiet skal gjere studentane kjende med dei omgrepa, tenkemåtane og uttrykksformene som er særskilte for norskfaget og skil det frå andre fag.

Grunnskulelæraren i norsk har eit særskilt ansvar for å utvikle elevane sin tolkingskompetanse. I eit tekstbasert samfunn er elevane si evne til å forstå, skape og bruke skriftleg og munnleg tekst ein føresetnad for at dei skal nå sine livsmål, kunne fortsette å lære og kunne delta på demokratiske og kulturelle arenaer. Tekst blir alltid skapt i gitte kontekstar og er meint å verke i andre kontekstar. Evna til å bruke tekst er derfor knytt til tolking av tekst og kontekst. I norskfaget blir kontekstmedvit trent gjennom tolking av tekst i både historiske og samtidige kontekstar.

Samstundes knyter tekstkompetanse seg til bruk av og kunnskap om språk. Norskfaget handlar om språk i vid tyding, og grunnskulelæraren i norsk skal kunne bidra til at elevane opplever språk som eit grammatisk, symbolsk og meiningsberande system, slik det kjem til uttrykk i fiktive og saksretta tekstsjangrar.

Norskfaget har også eit særskilt ansvar når det gjeld å vidareføre humanistiske og demokratiske verdiar. Dette skjer mellom anna i elevane sitt møte med tekst- og språkmangfaldet som inngår i faget. Undervisning i tekstar med historiske og globale perspektiv kontrasterer og konfronterer elevens eigen kulturelle og verdimessige ståstad, gjer han/henne merksam på sin eigen tradisjon, og trener refleksjon som kan auke mogelegheitene for å forstå andre menneskelege forhold og erfaringar.

Målgruppe

Studentar som har fått opptak til femårig grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengeleg som valfag for aktive studentar ved grunnskulelærarutdanninga ved HiOA, i tråd med programplanane for utdanninga.

Læringsutbytte

Fagplanen inkluderer læringsutbytte i tråd med dei nasjonale retningslinjene for faget Norsk1 og 2 trinn 5-10. Sjå nærare omtale i emneplanane.

Fagleg innhald og oppbygging

Norsk trinn (60 studiepoeng) er bygd opp av fire emne à 15 studiepoeng. I grunnskulelærarutdanninga trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal bli godkjend som del av utdanninga. Dette er begrunna med at 60 studiepoeng er minste kompetansegivande eining for 8.-10. trinn. Utdanninga skal forberede studenten til å vere lærar for alle trinn frå 5. til 10. trinn.

Studiet er lagt opp for å sikre god heilskap og progresjon frå og med emne 1 til og med emne 4. Språk og tekstkunnskap blir undervist i eit fleirspråkleg, fleirkulturelt og didaktisk perspektiv til bruk for undervisning på mellomtrinn og ungdomstrinn.

For studentar som tar faget i 1. og 2. studieår

Norsk for trinn 5-10 er organisert som 45 studiepoeng i første studieår (emne 1, 2 og 3) og 15 studiepoeng i andre studieår (emne 4), til saman 60 studiepoeng.

Haust: M5GNO1100 Norsk, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M5GNO1200 Norsk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GNO1300 Norsk, emne 3, 15 studiepoeng

Haust: M5GNO2100 Norsk, emne 4, 15 studiepoeng

For studentar som tar faget i 3. studieår

Norsk for trinn 5-10 er også eit tilbod organisert som 60 studiepoeng over eitt studieår. Undervisninga i faget er organisert i fire emne à 15 studiepoeng. Undervisninga skjer i hovudsak saman med studentane som tar faget i 1. og 2. studieår.

Haust: M5GNO1100 Norsk, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M5GNO1200 Norsk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GNO1300 Norsk, emne 3, 15 studiepoeng

Haust og vår: M5GNO3100 Norsk, emne 4, 15 studiepoeng

Klasseleiing og lærarrolla sett frå faget

Gjennom praksiserfaring, og fagleg samarbeid med faget pedagogikk og elevkunnskap får studenten kunnskap om og innsikt i ulike tilnærmingsmåtar knytt til klasseleiing og ulike roller ein har som lærar.

Tilpassa opplæring

Elevens rett til tilpassa opplæring er forankra i opplæringslova med forskrift. Tilpassa opplæring for ulike elevgrupper er eit gjennomgåande perspektiv i undervisninga i norskfaget.

Studentane lærer å vurdere korleis elevane utviklar seg, og korleis dei kan leggje til rette for den enkelte elev.

Vurdering

Gjennom studiet får studenten møte ulike vurderingsmåtar, både formative og summative. Dei får øving i å vurdere kvarandre, og å ta i mot vurdering frå faglærar. Både i opplæringa på høgskulen og i praksis får dei høve til å vurdere ulike typar elevarbeid.

Grunnleggande ferdigheiter

Dei grunnleggande ferdigheitene - digitale ferdigheiter, munnlege ferdigheiter, og å kunne lese, å kunne rekne og å kunne skrive - er nøkkelferdigheiter både for studentanes eiga læringa på høgskulenivå og for å kunne utvikle dei grunnleggande ferdigheitene til elevane i skulefaga. Ferdigheitene er ein integrert del av undervisninga i faget.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er integrert i fagets arbeidsmåtar, gjennom arbeidskrav og i tekstskriving. Studentane får kunnskap om og opplæring i bruk av ulike pedagogiske og relevante digitale verktøy.

Berekraftig utvikling

Gjennom tekstarbeid (fiksjonstekstar og saktekstar) skal studenten gjere seg kjent med litteratur knytt til spørsmål om klimatrugsmål og berekraftig utviking.

Lærararbeid i det mangfaldige klasserommet

Studentane skal tileigne seg kunnskap og ferdigheiter som gjer dei i stand til å møte og forstå ulikskap og bruke mangfaldet som ein ressurs i norskfaget. Kjønnsperspektiv er ein del av dette. Studentane skal kunne forstå korleis barn og unges identitet blir danna og utvikla i eit samfunn med stort mangfald. Dette perspektivet blir vektlagt både når det gjeld språk og litteraturarbeid. Når det gjeld språkarbeid, skal studentane mellom anna kunne legge til rette for læring for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Yrkesretting

Norskfaget skal i innhald og arbeidsmåtar førebu eleven på vidare opplæring også innan yrkesfaglege studieretningar. Gjennom studiet får studenten kunnskap om korleis bevisste tekstval og arbeidsmåtar med fokus på fagspråk kan førebu elevar for yrkesfaglege studieretningar.

Internasjonale perspektiv

Som kultur- og språkfag står norskfaget i eit dynamisk forhold til internasjonale strøymingar. Norskfaget i skulen skal inkludere elevar som ikkje har norsk som heimespråk, men har norsk som opplæringsspråk. Dette mangfaldet skal nyttast som ein ressurs både ved at det synleggjer «det norske» og ved at det endrar «det norske» på ein inkluderande måte. Likskapen og ulikskapen med dei skandinaviske landa kan også utnyttast, og legge grunnen for eit framleis nært kulturelt og demokratisk samarbeid landa mellom. Som didaktisk formidlings- og vitskapsfag drar norskfaget vekslar på kunnskapstilfang også frå andre land.

Psykososialt læringsmiljø

I arbeid med norskfaget skal studentane lærast opp til å sjå språk og tekst som formande element i den psykososiale utviklinga til elevane.

Praksistilknyting

I alle emna i faget står intergrering i høve til praksis og samarbeid med grunnskolen sentralt.

Forskingsforankring

I tråd med Lov om universiteter og høgskoler skal utdanninga vere forsking- og utviklingsbasert (FoU). Gjennom forskingsbaserte læringsprosessar skal studentane øve opp sjølvstende, analytiske ferdigheiter og kritiske refleksjon slik at dei som lærarar kan ta i bruk ny kunnskap og vidareutvikle både seg sjølv, profesjonen sin og arbeidsplassen sin etter fullført utdanning.

Samiske forhold og rettar

Kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur er integrert i emne 1, 2 og 3.

Praksisopplæring

Om praksisopplæringa, sjå programplanen.

Overgangen mellom trinna når det gjeld eige fag

I opplæringa skal studentane bli kjende med korleis dei kan gjere overgangane i skulen lettare for elevane. Dette gjeld særskild i overgang frå mellomtrinn til ungdomstrinn, og frå ungdomstrinn til vidaregåande skule.

Skikkavurdering

Lærarutdanningsinstitusjonar har ansvar for å vurdere om studentar er skikka for læraryrket. Kontinuerleg skikkavurdering med ei heilskapleg vurdering om kva slags faglege og personlege føresetnader studenten har for å kunne fungere som lærar skjer gjennom heile studiet. Om studenten er ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er studenten ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogleg i utdanninga få melding om dette. Dei skal få råd og rettleiing som gjer dei dei i stand til å oppfylle krava om å vere skikka som lærarar eller få råd om å avslutte utdanninga. Avgjerder om dette kan fattast gjennom heile studiet.

Sjå universitetet sin nettstad for meir informasjon om skikkavurdering.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga skjer over tre semester og er organisert i fire emne, sjå over. Integrert praksis gir studentane høve til å arbeide med fagets innhald i skulen. Aktuelle arbeidsmåtar er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, forelesingar, klasse- og gruppearbeid, tekstproduksjon m.a. i digital mappe, munnlege framlegg, tilbakemelding på medstudentarbeid, ekskursjonar m.m. Det vert gjennomført fleirfaglege periodar og kurs i løpet av året.

I starten av studiet skal studentane ha nokre veker med grunnlagsundervisning i emne 1, inkludert fellesemnet «Læraren og språket».

Estetiske arbeidsmåtar

Estetiske arbeidsmåtar er ein sentral del av norskfaget, sjå t.d. emne 2 og emne 4. Estetiske arbeidsmåtar finst m.a. i det munnlege arbeidskravet med framføring av eventyr og i det skriftlege mappearbeidskravet produksjon av samansett tekst knytt til emne 2.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal vere leverte/utførte innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med fagansvarleg.

Arbeidskrav blir vurderte til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "Ikkje godkjent", har høve til to nye innleveringar/gjennomføringar. Studenten må då sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen finn ein dei fagovergripande temaa på dei ulike studieåra og semestera. I tilknyting til desse kan det vere krav til oppmøte og/eller andre arbeidskrav.

Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte emneplanen.

Deltaking i undervisning

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Profesjonsfaget norsk har nøye samanheng mellom teoriforelesingar og arbeidsøvingar, og obligatorisk oppmøte i heile studiet er eit vilkår for å tileigne seg grunnleggande undervisningskunnskap i faget.

Dersom studentar ikkje oppfyller kravet om deltaking (80 prosent), må dei levere kompensasjonsoppgåver om sentrale profesjonsrelevante tema. Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnt over fører til at studenten ikkje får avleggje eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking.

Vurderings-/eksamensformer

Sjå den enkelte emneplan for informasjon om vurdering-/eksamensformer.

Rettar og plikter ved eksamen

Rettane og pliktene til eksamenskandidaten går fram av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskrifta beskriv mellom anna vilkår for ny/utsett eksamen, høve til klage og kva som blir rekna som fusk ved eksamen.

Vurderingskriterium for emne 1-4 for studentar som tar faget i 1. og 2. studieår Vurderingskriterium for emne 1-3 for studentar som tar faget i 3. studieår

A, Framifrå: Arbeidet viser framifrå kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om framifrå evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er særs godt og korrekt formulert språkleg.

B, Mykje god: Arbeidet viser mykje gode kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om mykje god evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er mykje godt og korrekt formulert språkleg.

C, God: Arbeidet viser gode kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om god evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Og arbeidet er godt og korrekt formulert språkleg.

D, Nokså god: Arbeidet viser varierande og/eller avgrensa kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar om varierande og/eller avgrensa evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Arbeidet er delvis godt og korrekt språkleg formulert

E, Tilstrekkeleg: Arbeidet tilfredsstiller minimumskrava til kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget. Det vitnar av og til om evne til fagleg refleksjon og sjølvstendig tenking. Og arbeidet tilfredsstiller minimumskrava til god og korrekt språkleg framstilling.

F, Ikkje bestått: Arbeidet viser utilstrekkelege kunnskapar og ferdigheiter innanfor kompetanseområda i faget og/eller arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til god og korrekt språkleg framstilling. Evne til refleksjon og sjølvstendig tenking kjem ikkje til uttrykk.

Vurderingskriterium for emne 4 for studentar som tar faget i 3. studieår

A, Framifrå: Framifrå prestasjon som klårt merker seg ut. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av sjølvstende. Arbeidet er særleg godt utforma både når det gjeld innhald og språk.

B, Mykje god: Mykje god prestasjon som viser mykje god vurderingsevne og sjølvstende. Arbeidet er svært godt utforma både når det gjeld innhald og språk.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei fleste områda. Arbeidet er godt utforma både når det gjeld innhald og språk.

D, Nokså god: Ein akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten viser ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. Arbeidet er nokså godt utforma både når det gjeld innhald og språk.

E, Tilstrekkeleg: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrava, men ikkje meir. Arbeidet er tilfredsstillande utforma både når det gjeld innhald og språk.

F, Ikkje bestått: Prestasjon som ikkje tilfredsstiller minimumskrava fagleg og og/eller når det gjeld utforming av innhald og språk.

Utfyllande kriterium for FoU-oppgåva vil gå fram av retningslinjene som blir kunngjorde ved oppstart av emne 4.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattande kunnskap om språket som system og språket i bruk, og språket som tolkingsreiskap og forståing
• har kunnskap om språkhistorie, talemål og språklige endringsprosesser
• har omfattande kunnskap om norsk som første- og andrespråk
• har kunnskap om nasjonale minoritetsspråk og om nabospråk
• har kunnskap om gjeldande normering for nynorsk og bokmål
• har kunnskap om språkhistorie, språklege endringsprosessar med språkvariasjonar i eldre og nyare tid
• har kunnskap om språklæring og språkutvikling inkludert begynnaropplæring i lesing og skriving
• har brei kunnskap om lese- og skriveopplæring på mellomtrinn og ungdomstrinn og om utvikling av elevanes skriveferdigheiter inkludert digitale ferdigheiter

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere variert norsk språk og språkbruk og gjere greie for faglege val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling
• kan bruke kunnskap om grammatikk, språk og tekst i analyse, respons og vurdering av munnlege og skriftlege, også mellomspråkstekstar
• kan kjenne att teikn på lese- og skrivevanskar
• meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter og gi læringsfremjande respons til alle elevar
• kan skrive fagtekstar på nynorsk og bokmål
• kan rettleie elevar i ulike former for skriftleg argumentasjon og retorikk for å fremje læring
• har kunnskap om gjeldande reglar for norsk som opplæringsmål og undervisningsspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane utviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan formidle fagstoff om språk i relevante uttrykksformer

Sjå fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
• har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i Emne 2 avlegges:

I hovedtemaet ¿Fysikk 1¿:

• Gruppepresentasjon (ca. 30 minutter) med individuell skriftlig rapport (ca. 1500 ord).

I hovedtemaet ¿Kropp og helse 1¿:

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organsystemer, fremlegg i gruppe og individuell skriftlig rapport (30 minutters presentasjon og rapport ca. 1500 ord).

I hovedtemaet ¿Naturfagdidaktikk 1":

• Et individuelt ¿over-tid¿-prosjekt med framlegg (fem minutter) Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av ¿naturfagnyhet¿ (fem minutter).
• Individuell skriftlig rapport fra praksis (ca. 1500 ord).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 100 prosent deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor. Fravær medfører alternativt arbeidskrav.

I hovedemnene «Fysikk I»:

• Deltakelse på presentasjonsdag i fysikk I.

I hovedemnet ¿Kropp og helse ¿:

• Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse.

I hovedemnet ¿Naturfagdidaktikk ¿:

• Deltakelse på presentasjonsdag av «over-tid prosjekt».

Eksamen i Emne II består av en 4-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Karakterskala

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp.

Pensum G1NAT2200

Totalt antall sider: ca. 640.

Erlien, W. & Mork, S. M. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag , Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)

Dahlin, L. K., Svorkmo, A. ¿G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. (100 s.)

Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 17-21 (ca. 70 s.)

Pople, S. (2001). Complete Physics . Oxford University Press. Kapittel 1 - 7 (100 s.) Det er også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen.

Kompendier

Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i «Kropp og helse» (ca. 50 s.)

Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium «Naturfagdidaktikk» (ca.150 s.)

Norges forskningsråd (2003): Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Til utdeling. (20 s.)

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Innhold og oppbygging

Emne II i faget er delt i tre hovedtemaer:

• Fysikk 1.
• Kropp og helse 1.
• Naturfagdidaktikk 1.

Fysikk 1

Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
• vann, luft, lyd og lys
• kraft, arbeid, effekt og energi
• vårt solsystem
• Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk.
• Elektrisitet.
• Om praktisk arbeid i fysikk.

Kropp og helse 1

Temaet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle temaer innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Oversikt over organsystemene.
• Sanser ¿ med vekt på syn og hørsel.
• Nervesystemet med vekt på sanser.
• Blodets kretsløp og respirasjon.
• Fordøyelsessystemet.
• Skjelett og muskler.
• Fra befruktning til voksen. Pubertet.
• Helse og livsstil.

Naturfagdidaktikk I

Temaet er fagovergripende og er undervisningsmessig fordelt mellom emne 1 og emne 2. Deler av det vil også gjennomsyre de andre temaene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.

• Skolefaget naturfag; begrunnelser for fagets plass i skolen:
• Naturfag på små- og mellomtrinnet.
• Eksperimentell lek og læring.
• Naturfagutstyr og varierte arbeidsmetoder i naturfag.
• Modeller i naturfag.
• Grunnleggende ferdigheter i naturfag:
• Naturfag som språkverktøy.
• Naturfag ute.
• Å vurdere naturfag.

Det blir nytta to interne sensorar. Ein tilsynsynsensor er tilknytta emnet.